Røykevaner, holdninger til innføringen av røykfrie serveringssteder og opplevelse av håndhevingsproblemer i serveringsbransjen
Rapport
|Publisert
En prospektiv panelundersøkelse
Sammendrag
1. juni 2004 trådte endringene i tobakksskadeloven § 6 (også kalt røykeloven) i kraft, noe som medførte at alle serveringssteder i Norge ble røykfrie. Hovedmålsetningen med dette var å sikre de ansatte i serveringsbransjen den samme retten til et røykfritt arbeidsmiljø som norske arbeidstakere flest fikk allerede i 1988.
Som et ledd i evalueringen av røykeforbudet på serveringssteder gjennomførte HEMILsenteret på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) en spørreundersøkelse (panelundersøkelse) blant ansatte i serveringsbransjen. Denne rapporten baserer seg på data fra første (mai, 2004) og andre måling (september/oktober, 2004). I den foreliggende rapporten presenterer vi resultater som gjelder røykeatferd blant de ansatte, holdninger og forventninger til røykeforbudet og erfaringer med håndheving av røykeloven. Vi beskriver både situasjonen før forbudet trådte i kraft og de endringene som fant sted fram til fire-fem måneder senere.
Ved baseline omfattet undersøkelsen 1525 ansatte. Vi fant at før forbudet trådte i kraft var det en langt høyere andel dagligrøykere blant ansatte i serveringsbransjen (53 %) enn i den øvrige befolkningen. Andelen som stilte seg positive til røykeforbudet (48 %) var langt høyere enn andelen som var negative (30 %). Et flertall av de ansatte mente at arbeidsforholdene ville bli bedre som en følge av forbudet, og praktisk talt alle mente at både ledelsen og de ansatte ville etterleve loven. Mange mente imidlertid at mange gjester ville nekte å innrette seg etter røykeforbudet (43 %). En ikke ubetydelig gruppe fryktet for arbeidsplassene sine (26 %).
Den oppfølgende undersøkelsen omfattet 847 ansatte. En sammenlikning av dataene som ble samlet inn før lovendringen trådte i kraft, med dataene som ble samlet inn fire måneder senere, viste at én av ti dagligrøykere sluttet å røyke daglig. Blant de som fortsatt røykte daglig var forbruket redusert med mellom 7 og 9 %. Det gjennomsnittlige forbruket når alle grupper regnes med (dagligrøykere, av og til- røykere og ikke-røykere) gikk ned med 14 %. Andelen som mente at mange gjester ville nekte å innrette seg etter forbudet sank kraftig (fra 43 % til 7 %). Andel som rapporterte om svært stor etterlevelse av røykeloven økte fra 51 % 8 til 90 %, og håndhevningsproblemene ble betydelig redusert etter at røykeforbudet trådte i kraft. Andelen som fryktet for jobben økte imidlertid med åtte prosentpoeng.
Vi kan konkludere med at oppslutningen om røykeforbudet før det trådte i kraft var større enn skepsisen, og de endringene i atferd og oppfatninger som fant sted, var stort sett i favør av røykeforbudet. Håndhevningsproblemene ble kraftig redusert. Men andelen av de ansatte som var urolige for at de kunne komme til å miste jobben økte altså noe.
Dette er en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.