Organisering av akutt-tjenester i sykehus

Hovedbudskap

Konklusjoner

Denne rapporten har vurdert systematiske oversikter som har oppsummert litteratur om organisering av akutt-tjenester. Rapporten konkluderer med at det foreligger begrenset dokumentasjon om nytten ved ulike organisatoriske tiltak for akutt-tjenester. Det er også en viktig konklusjon i dette arbeidet at internasjonal litteratur ikke uten videre kan benyttes som beslutningstøtte ved vurdering av akutt-tjenestene i Norge. 

• Det er et spørsmål i hvilken grad den internasjonale litteraturen er relevant for den norsk helsetjenesten generelt og Helse Vest RHF spesielt.
• Nytten av tiltak i akutt-mottak der tilgjengelighet er regulert ved henvisning og akutt-mottak der pasienten kan henvise seg selv, vil ikke kunne sammenliknes.  
• Det er gjennomført en rekke større og mindre endringstiltak av akutt-tjenester rundt omkring i verden, og ikke alle er evaluert. Det er derfor et spørsmål om litteraturen gir et representativt grunnlag for å vurdere nytten av ulike tiltak i akutt-tjenestene. 
• Det er trolig en stor skjevhet i favør av engelskspråklig litteratur i de systematiske oversiktene som er vurdert i denne rapporten, og det er lite litteratur fra helsesystemer som kan sammenliknes med det skandinaviske.

Når disse betenkningene er fremhevet, kan følgende oppsummeres:

• Bedre tilgang til primærhelsetjenester reduserer antall henvendelser til akuttavdelingene
• Bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten  og akutt-avdeling reduserer antall innleggelser i akutt-avdelingene
• Fast track-systemer innad i sykehus bedrer pasientflyt og reduserer ventetid

Observasjonsposter er innført i mange land og erfaringer rapporteres som positivt. De eneste resultatene som er dokumentert fra kontrollerte studier er imidlertid pasienters erfaringer og livskvalitet.