Fullstendig metodevurdering
Ny medikamentell behandling av brystkreft. Adjuvant behandling med trastuzumab ved tidlig stadium av brystkreft
Metodevurdering
|Oppdatert
Denne rapporten er første del av et oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet og RHF - fagdirektørene med fokus på effekt og bivirkninger av virkestoffet trastuzumab ved adjuvant behandling av brystkreft.
Last ned
Hovedbudskap
Bakgrunn
Denne rapporten er første del av et oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet og RHF - fagdirektørene med fokus på effekt og bivirkninger av virkestoffet trastuzumab ved adjuvant behandling av brystkreft. Trastuzumab er ofte omtalt ved produktnavnet Herceptin.
Problemstilling
Brystkreft er den hyppigste formen for kreft hos kvinner. Det eksisterer flere behandlingsregimer i tidlig fase av brystkreft, men likevel er dette den kreftformen med numerisk flest tilbakefall og forårsaket flest dødsfall hos kvinner med kreft i 2003. 20 – 30 % av pasienter med brystkreft har svulster med forsterking av human epidermal vekstfaktor 2 (HER2) genet. Dette fører til at cellen danner unormalt høye nivåer av HER2-proteinet på overflaten av kreftcellene. HER2 positiv brystkreftsykdom er en aggressiv form for brystkreft og forbundet med kortere overlevelse.
Trastuzumab er et monoklonalt antistoff mot den humane epidermale vekstfaktor-2 reseptoren (HER2). I Norge er trastuzumab godkjent til behandling av pasienter med metastatisk brystkreft, der kreftcellene viser økt forekomst av HER-2 reseptorer. I løpet av 2005 er foreløpige data fra flere store studier der trastuzumab er benyttet til behandling i tidlig fase av brystkreft, presentert ved flere kongresser og i fagfellevurderte vitenskapelige tidsskrifter. Dette har ført til et behov for å vurdere tilgjengelige data slik at helsemyndighetene kan vurdere grunnlaget for å anbefale bruk av trastuzuamb på et så tidlig stadium.
Dette nye bruksområdet for trastuzumab kommer i tillegg til dagens eksisterende standard adjuvant behandling. Bruksområdet er ikke godkjent i Norge men en søknad om indikasjonsutvidelse er sendt inn til de europeiske myndigheter 1. kvartal 2006. En eventuell godkjenning er ventet i løpet av året, men er avhengig av hvor lang tid de europeiske legemiddelmyndighetene bruker på utredningen.
Det er i dag ca. 300 kvinner i Norge per år som vil være aktuell for adjuvant behandling med trastuzumab. Legemiddelkostnadene til behandling med trastuzmab per pasient er på ca. kr. 370 000.
Formål
I denne rapporten er tilgjengelig dokumentasjon på området systematisk gjennomgått for å belyse hvilken effekt, sikkerhet dette nye bruksområdet har ifølge dagens kunnskapsgrunnlag. En helseøkonomisk analyse basert på denne kunnskapsoppsummeringen er igangsatt.
Metode
Kunnskapsoppsummeringen er utført som en metodevurdering. En tverrfaglig utredningsgruppe har gransket den foreliggende vitenskapelige litteratur om effekter av trastuzumab ved adjuvant behandling av kvinner med HER2 positiv brystkreft.
Resultater
Omfang av dokumentasjonsgrunnlaget
Fem studier oppfylte inklusjonskriteriene. Omfanget av dokumentasjonen er begrenset til publikasjoner som presenterer hendelsesstyrte interimanalyser av det sammensatte endepunktet sykdomsfri overlevelse. Standard adjuvant kjemoterapi i USA og Europa skiller seg ved i hvilken grad man benytter seg av taxaner. I USA benyttes først antracyklinbasert kjemoterapi og deretter taxaner, mens det i Europa benyttes mer varierende regimer. Doseringsregimet på trastuzumab varierer i studiene fra dosering én gang i uken til hver tredje uke.
Retningen på effekten
Trastuzumab viste en høysignifikant effekt på det sammensatte endepunktet sykdomsfri overlevelse og fjernspredning versus standard kjemoterapi i de inkluderte studiene. Alle studiene viser overbevisende færre tilfeller av tilbakefall i favør av trastuzumab. Hazard ratio for en sykdomsfri hendelse er halvert i gruppen som får trastuzumab sammenliknet med kontrollgruppen.
En sammenligning av sykdomsfri overlevelse versus oppfølgingstid viser en forskjell i antall hendelser på 348 i trastuzumab i løpet av 7384 pasientår, mens det var 654 hendelser i kontrollgruppen i løpet av 7402 pasientår.
Den absolutte forskjell i sykdomsfri overlevelse varierer fra henholdsvis, 7.5 % til 8.4 % etter 2 år og fra 11.0 % til 19.0 % etter 4 år. Det er for lite data tilgjengelig til å trekke sikre konklusjoner om forskjell i total overlevelse.
Bivirkninger
Trastuzumab var assosiert med en økt risiko for kardiotoksisitet til tross for at studiene hadde klare eksklusjonskriterier for kardiovaskulær sykdom og krav til normal hjertefunksjon før inklusjon2. Forekomsten av alvorlige kardiovaskulære hendelser var 0.5 % til 4.1 % i trastuzumabgruppen versus 0 % til 1.0 % i kontrollgruppen.
Nedgang i hjertefunksjonen varierer fra 7.1 % til 17.3 %. Andelen av pasienter som avbrøt behandling med trastuzumab før tiden varierte fra 8.5 % - 31.4 %. Dokumentasjonsgrunnlaget er kun basert på studier av kort varighet. Dette kan ha betydning for i hvilken grad man har fanget opp bivirkninger som er sjeldne (under 1/1000) og bivirkninger som kan oppstå over lengre tid. Oppfølging av pasientene med hensyn til denne type bivirkninger er derfor svært viktig.
Andre vurderingselementer
Organisatoriske aspekter: Trastuzumab gis intravenøst, og de fleste studiene behandlet pasientene i 1 år. Med et doseringsregime på hver tredje uke vil totalt 17 behandlinger gjennomføres over 30 – 90 minutter med påfølgende overvåkning. I tillegg vil alle pasientene monitoreres med hensyn til kardiotoksisitet. Dette kan få konsekvenser for organiseringen av den polikliniske behandlingen.