Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Rapport

Norsk helsetjeneste sammenliknet med andre OECD-land 2009

  • Utgitt: 2009
  • Forfattere: Nguyen KN, Helgeland J.
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8121-308-1

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten vil med denne kommentarrapporten belyse viktige trekk ved den norske helsetjenesten sett i forhold til OECD.



Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Sammendrag

Bakgrunn og metode

Rapporten ”Health at a Glance 2009: OECD Indicators” er nylig utgitt av OECD ( www.oecd.org/health/healthataglance ). Den viser sammenlikninger av helsesystemer og deres resultater ved en rekke dimensjoner. OECD har brukt ulike indikatorer for helse og helsetjenester i OECD-landene, og valgt data basert på betydningen for langsiktig kurs og om de er tilgjengelige og sammenliknbare.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten vil med denne kommentarrapporten belyse viktige trekk ved den norske helsetjenesten sett i forhold til OECD. Vi ønsker dermed å bidra til den pågående debatten om organiseringen av og prioriteringen i det norske helsesystemet. Det legges vekt på spesielle forhold som gjorde at Norge klart skilte seg ut fra andre OECD-land. Vi drøfter samtidig datakvaliteten og sammenliknbarheten, siden landene har ulik befolkningssammensetning, finansiering og organisering av helsetjenester, samt ulike måter å registrere og rapportere data på.

Resultat og diskusjon

Helsetilstanden og helsevaner 

Helsetilstanden i Norge er generelt god, med høyere forventet levealder og lavere sykelighet og dødelighet enn OECD-gjennomsnittet. Økt forekomst av overvekt, fedme og diabetes er en negativ trend i OECD, som også gjelder Norge, selv om den norske forekomsten er under OECD-gjennomsnittet.

Våre helsevaner er også gunstige i forhold til OECD, med lavere forbruk av tobakk og alkohol og høyere forbruk av frukt. Spesielt positivt er at andelen ungdommer som røyker er blant de laveste i sammenlikningen. Et negativt funn er at andelen fysisk aktive blant norske ungdommer er blant de laveste i OECD.

Helsesystemets utgifter og resultater 

Norge har nest høyeste helseutgifter per innbygger etter USA. Dersom helseutgiftene beregnes som andel av den totale verdiskapingen (BNP), plasseres derimot Norge på OECD-gjennomsnittet, dvs. 8,9 % av BNP. Norge skiller seg ut med den høyeste andelen ressurser brukt på pleie og omsorg og det høyeste antall pleie- og omsorgspersonell per innbygger i OECD.

Med langt høyere ressursbruk på helsetjenester enn de fleste andre land, er det likevel usikkert om vi får tilsvarende mer helse. Mens norsk helsetjeneste har vist den største reduksjonen i sykehusdødeligheten på grunn av hjerneslag, er overlevelse etter fem år ved brystkreft, livmorhalskreft, tykktarmskreft og endetarmskreft i Norge omtrent på OECD-gjennomsnittet.  Det er fortsatt mange områder i norsk helsetjeneste der vi ikke har pålitelige resultatindikatorer.

Konklusjon

Innbyggere i Norge har god helse og gode helsevaner sammenliknet med andre OECD-land. Mens norske helseutgifter er blant de høyeste i OECD, leverer den norske helsetjenesten resultater på OECD-gjennomsnittet på områder der vi har pålitelige data. Samtidig mangler vi sammenliknbare data om kvalitet og resultater for store deler av helsetjenesten.  Vi mener derfor det er nødvendig å styrke arbeidet med utvikling av et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem.