Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsoversikt
Systematisk oversikt

Medikamentell behandling av opiatavhengighet

Hovedproblemstillingen for denne kunnskapsoppsummeringen var å vurdere effekter av henholdsvis metadon, buprenorfin og naltrekson.


  • Utgitt: 2006
  • Forfattere: Kornør H , Bjørndal A , Welle-Strand G.
  • ISSN ELEKTRONISK: 1503-9544
  • ISBN ELEKTRONISK: 82-8121-124-5

Bestill

Last ned:

Sammendrag

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har vært et tiltak i Norge siden 1998.

Tiltaket er nå landsdekkende, og det ble i forbindelse med en evaluering i 2004 avdekket store regionale praksisforskjeller.  Sosial- og helsedirektoratet arbeider med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer på området, og har i den forbindelse gitt Kunnskapssenteret i oppdrag å skaffe et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for medikamentell behandling.

Hovedproblemstillingen for denne kunnskapsoppsummeringen var å vurdere effekter av henholdsvis metadon, buprenorfin og naltrekson.  Vi valgte ut studier fra to ferske rapporter fra britiske National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE), og baserte oss på de vurderinger av metodisk kvalitet som allerede var gjort.  I tillegg vurderte vi i hvilken grad de sammenslåtte effektestimatene var pålitelige ved hjelp av verktøyet GRADE.

Vi inkluderte fem systematiske oversikter og 17 nyere enkeltstudier fra NICErapporten om metadon- og buprenorfinbehandling, og hele NICE-rapporten om naltreksonbehandling (en systematisk oversikt og 25 enkeltstudier).

Færre personer som ble behandlet med metadon, buprenorfin eller naltrekson brukte illegale opiater enn i kontrollgruppene.  Disse effektene ble vurdert som pålitelige.  Det var også metodiske grunner til å stole på at metadonbehandling gjør at flere pasienter forblir i behandling (retensjon) sammenliknet med ingen medikamentell behandling eller behandling med buprenorfin.  For naltrekson var det ingen forskjell i retensjon mellom intervensjons- og kontrollgruppene.  Resultatene ga ikke solide holdepunkter for at medikamentell behandling reduserer dødelighet, at psykososiale tilleggstiltak eller høye metadondoser har noen effekt, eller at retensjonen er forskjellig i primær- og spesialisthelsetjenesten.  Kunnskapsgrunnlaget for disse utfallene var imidlertid av moderat til lav kvalitet, så mer forskning er nødvendig før en endelig konklusjon kan trekkes.

Mange sekundære problemstillinger rundt medikamentell behandling av opiatavhengighet forble ubesvart på grunn av manglende forskning av god kvalitet, men det var klart at alle de tre medikamentene er effektive med hensyn til å redusere den illegale opiatbruken.

Dette er en publikasjon fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Kunnskapssenteret ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.