Omtale av Cochrane-oversikt
Kostholdstiltak ved leddgikt: Usikkert om dietter bedrer smerte, stivhet og bevegelighet
Forskningsomtale
|Oppdatert
Effekten av kostholdsendringer hos personer med leddgikt er usikker fordi studiene er små og har metodiske mangler. Større vekttap i gruppene med kostholdsendring indikerer at mulige negative effekter ikke må ignoreres. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter å ha gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur.
Hovedbudskap
Kosthold og leddgikt
Leddgikt (revmatoid artritt) er en kronisk, betennelsesaktig revmatisk sykdom hvor immunsystemet angriper leddhinnen, brusk og ben samt støtteapparatet rundt leddene. Leddgikt kan gi betydelig funksjonstap, og sykdommen innvirker også på pasientenes psykiske og sosiale situasjon. Revmatoid artritt er den mest vanlige betennelsesaktige revmatiske sykdommen hos voksne og forekommer hos ca. 0,5 til 1 % av den voksne befolkningen.
Selv om nye legemidler har vist lovende effekter, har de også betydelige bivirkninger.
Hvordan kan kosthold påvirke sykdommen?
I flere tiår har personer med leddgikt forsøkt ulike dietter for å lindre symptomene, og kostholdsendring er fortsatt mye brukt i dag. Kostholdsendringer kan påvirke kroppen gjennom flere ulike mekanismer, som å dempe betennelsesprosesser, øke mengden av antioksidanter, endre forholdet mellom fettstoffer (lipidprofilen), og kanskje endre bakteriefloraen i tarmen.
Hvilke typer kosthold har blitt prøvd ut?
De vanligste kostholdsregimene som brukes av personer med leddgikt, er vegetar- eller vegandiett, middelhavsdiett, elemental-, og eliminasjonsdiett. Vegandiett er et kosthold uten kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter. Vegetardietten kan være med eller uten gluten, eller lacto-ovo-vegetar (inkluderer meieriprodukter og egg). Middelhavsdietten inneholder vanligvis litt kjøtt, mye fisk, frukt, grønnsaker og olivenolje. Elementaldietten er ment å ikke kunne forårsake allergi da maten er delt opp i sine enkle bestanddeler som aminosyrer, glukose, triglyserider, vitaminer og mineraler. Eliminasjonsdietten går ut på å fjerne en eller flere mulige skadelige matvarer. Disse blir så gradvis reintrodusert for å finne ut hvorvidt noen av dem øker symptomene.
I Norge inngår gjerne et innlegg om kosthold i undervisningen som tilbys pasienter med leddgikt. Håpet er at kostsammensetningen kan redusere behovet for smertestillende og ikke-steroide betennelseshemmende legemidler. Kostråd gis som tillegg til annen behandling.
Virker kostholdstiltak?
Når det gjelder effekten av kostholdsendringer på smerte, funksjonsevne og morgenstivhet var kvaliteten på dokumentasjonen svært lav: Det er altså usikkert om kosthold har noen effekt på disse utfallene. For vektreduksjon var kvaliteten lav. Kostholdstiltak gir muligens en vektreduksjon hos personer med leddgikt.
Hva er denne informasjonen basert på?
Et internasjonalt forskerteam lette etter studier som har undersøkt hvordan kostholdstiltak virker på per med leddgikt. Forskerne fant 15 studier som oppfylte kravene de hadde fastsatt på forhånd. Studiene sammenlignet kostholdstiltak med vanlig diett, og hadde til sammen 837 deltagere. Noen studier sammenliknet 7-10 dagers faste etterfulgt av vegetardiett med vanlig diett. Andre sammenliknet vegandiett med vanlig diett. En tredje sammenlikning var mellom elementaldiett og vanlig diett. En fjerde sammenlikning var mellom middelhavsdiett og vanlig diett. Noen andre, spesielt sammensatte dietter ble også undersøkt.
Kilde
Hagen KB, Byfuglien MG, Falzon L, Olsen SU, Smedslund G. Dietary interventions for rheumatoid arthritis (Review). Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, Issue 1. Art. No.: CD006400. DOI: 10.1002/14651858.CD006400.pub2. 2009.
Les hele artikkelen i Cochrane Library (gratis tilgang via www.cochrane.no ) eller prøv denne direkte lenka:
http://www.mrw.interscience.wiley.com/cochrane/clsysrev/articles/CD006400/frame.html