Rapport - stiftelsen GRUK
Koordinering av psykososialt arbeid – Erfaringer og resultater fra Nedre Romerike
Rapport
|Oppdatert
Rapport fra et prosjekt om bedre oppfølging av brukere med psykisk funksjonshemning og langvarige og sammensatte hjelpebehov.
Last ned
Hovedbudskap
Seks kommuner på nedre Romerike og lokalpsykiatrien besluttet å innføre en ressursbasert case management- modell kalt koordinering av psykososialt arbeid (KPA). Målet var å bedre oppfølging av brukere med psykisk funksjonshemning og langvarige og sammensatte hjelpebehov.
53 brukere fikk tildelt en personlig koordinator i kommunen. Koordinatorene fikk opplæring og veiledning i modellen gjennom å delta i tverrfaglige veiledningsgrupper med 6-8 koordinatorer. Disse møttes 1 1/2 time hver 14. dag i ett år, og fikk metodeveiledning på oppfølgingen av sin bruker i tråd med et skriftlig handlingsprogram. Som ledd i opplæringen, og for å kvalitetsvurdere arbeidet, lærte koordinatorene å måle sin egen arbeidsprosess og effekten av denne for brukerne. Veilederne kom fra lokalpsykiatrien og fikk opplæring i KPA og i metodeveiledning.
Hver kommune og lokalpsykiatrien opprettet en tilrettelegger som skulle sikre forankring av KPA i nettverket og sikre at koordinatorene hadde nødvendig legitimitet og rammebetingelser for å gjennomføre arbeidet. Stiftelsen Gruppe for kvalitetsutvikling i helsetjenesten (GRUK) var prosjektansvarlig for innføringen, ved prosjektleder Michael de Vibe og prosjektmedarbeider Eli Ådnøy.
Prosjektet ble gjennomført etter planen. Resultater viser at brukerne får et bedre tilbud og får dekket flere av sine behov. Brukertilfredsheten øker i takt med dette. Mange brukere forteller hvordan systematisk oppfølging med en ansvarlig koordinator førte til store endringer i livssituasjon og livskvalitet.
Koordinatorene lærer å arbeide etter KPA modellen selv om mange koordinatorer ikke har sluttført arbeidsprosessen i løpet av 12 måneder. Koordinatorene er godt fornøyd med veiledningen og ønsker at denne skal fortsette. De hadde ønsket seg bedre innføring i metoden før veiledningsgruppene startet. Veilederne opplevde å bli bedre kjent med kommunens medarbeidere og fortalte om et bedret samarbeid. De følte seg usikre på modellen, og på sin rolle som veiledere i KPA når de startet. Det tok tid før alle var fortrolige med dette. De hadde ønsket seg bedre opplæring i KPA i starten av prosjektet og mer tid til før- og etter- veiledning.
Tilretteleggere og ledere i kommunene og psykiatrien rapporterte om bedret samarbeid omkring brukerne på tvers av etater i kommunen og mellom 1. og 2 linjen. Psykiatrien og kommunene har bestemt seg for å fortsette med modellen. Det gjenstår en del arbeid før rollen som personlig koordinator og arbeidsbetingelsene for disse er godt forankret i alle deltagende organisasjoner. Det gjenstår et arbeid for å tilpasse KPA til andre brukergrupper i kommunen. Videre må det arbeides for å trekke med de etater som ikke deltok med koordinatorer, slik at man etter hvert kan få en felles metode i kommunen for å følge opp brukere som har rett på individuell plan.
Dette er en rapport fra Stiftelsen GRUK – Gruppe for kvalitetsutvikling og sosial- og helsetjenesten. GRUK ble en del av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i 2007.