Systematisk litteratursøk med sortering
Kliniske studier av yrkesbetinget løsemiddeleksponerte. Et systematisk litteratursøk
Forskningskartlegging
|Oppdatert
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har i samarbeid med de norske utredningsmiljøene for løsemiddelskade gjennomført et litteratursøk etter kliniske studier av personer med langvarig yrkesbetinget løsemiddeleksponering.
Last ned
Hovedbudskap
Sammendrag
I Norge er det enighet om de overordnede kriteriene for å gi diagnosen løsemiddelskade. Likevel er det ikke utviklet en enhetlig og detaljert modell for utredning av slik skade. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har i samarbeid med de norske utredningsmiljøene for løsemiddelskade gjennomført et litteratursøk etter kliniske studier av personer med langvarig yrkesbetinget løsemiddeleksponering. Vi har sortert publikasjonene etter studiedesign, populasjon, type undersøkelse og studiespørsmål. Vi har ikke rapportert utfall eller vurdert kvaliteten av studiene.
• Vi fant syv relevante systematiske oversikter publisert etter 2000, og 253 relevante primærstudier publisert i perioden 1980 til mai 2008. Vi fant at 67 % av studiene var små med færre enn 100 eksponerte studiedeltakere og at hovedvekten av studiene rapporterte resultater fra en ikke eksponert kontrollgruppe, men ingen var randomiserte kontrollerte studier (RCTer)
• 198 av primærstudiene rapporterte utfall hos eksponerte arbeidere uten en på forhånd kjent skade, 22 rapporterte utfall hos pasienter med symptomer på mulig skade og 33 rapporterte utfall hos pasienter med en bekreftet diagnose tilsvarende kronisk toksisk encefalopati (CTE) og/eller toksisk polynevropati (TPN).
• Vi fant at 150 av publikasjonene rapporterte utfall av nevropsykologiske tester alene eller i kombinasjon med nevrologiske, nevrofysiologiske eller patologiske utfall. 103 publikasjoner rapporterte bare utfall forskjellig fra nevropsykologiske.
• Vi fant 47 publikasjoner som oppga studiespørsmål knyttet til testegenskaper. Med unntak av én studie fant vi ingen publikasjoner som rapporterte diagnostisk nøyaktighet. Vi fant 40 publikasjoner som oppga studiespørsmål knyttet til prognose.
Konklusjon
Både studiedesign, populasjonsstørrelse og problemstilling gjør at studiene vil gi usikre svar på spørsmål relatert til valg av utredningsmetoder og testutfall. Utvalgte studier vil likevel kunne utgjøre en del av kunnskapsgrunnlaget når prosedyrer og utredningsmodell skal velges.