Kalkulerende kjeltringer eller offer for omstendighetene?
Rapport
|Publisert
Rapporten viser resultatene av en kvalitativ studie av heroinomsetningens utvikling og aktører.
Sammendrag
De ulike posisjonene i heroinomsetningen i Norge er for første gang belyst via fengselsintervjuer. Studien viser at selgerne står relativt fritt til å velge sine leverandører. Storselgerne er drevet av jakten på store penger mens småselgerne primært finansierer egen rusmiddelbruk. De øverste sjiktene i heroinimporten til Norge synes å være styrt av personer i utlandet via slektskapsbånd. De driver illegal virksomhet for å forsørge sine familier. Dette er blant hovedkonklusjonene i SIRUS-forsker Mette Irmgard Snertingdal nye rapport om heroinomsetningen i Norge. Hun avdekker følgende posisjoner i narkotikaomsetningen: kurérer, mottakere, oppbevarere, informasjonsharer, sjåfører og selgere av store og små kvanta. Hun har dybdeintervjuet 26 straffedømte – 13 nordmenn og 13 med annen etnisk bakgrunn – og 5 polititjenestemenn. De straffedømtes og politiets beskrivelse av arbeidsoppgavene og endringene i markedet danner grunnlaget for rapporten.
Styring
Ifølge politiet og de straffedømte styres heroinimporten til Norge av personer i utlandet, eller av personer knyttet til frigjøringskamper og geriljakriger. Disse øverste sjiktene av omsetningen synes derfor å være styrt via slektskapsbånd. Blant selgerne er det derimot få som hevder at de blir styrt av sine leverandører. De kan velge hvem de vil kjøpe av så lenge de klarer å betale for varene.
Selgerne av små kvanta er heroinmisbrukere selv, og salget finansierer eget forbruk. De fleste som omsetter større heroinpartier og driver med import forklarer derimot ikke sin illegale aktivitet i forlengelse av eget rusforbruk, selv om det kan være omfattende. Importleddet domineres av personer med utenlandsk opprinnelse som vektlegger forsørgeransvar for familie i hjemlandet og i Norge.
Fleksibilitet og grenser
Selgerne av store kvanta er drevet av ønsket om mye penger og forteller også at de kombinerer lovlig og ulovlig handel. Dette tyder på at de kan nyttegjøre seg kompetansen fra ulovlig handel i lovlig handel og omvendt.
Felles for de ulike leddene i omsetningskjeden er at aktørene rekrutteres til heroinsalg fra andre typer narkotika, spesielt hasj og amfetamin. En del omsetter flere typer narkotika samtidig, og det er fleksibilitet mellom selgere av små og store kvanta innenfor et større narkotikamarked. Fleksibilitet i arbeidsoppgaver kjennetegner selgerne, men ikke i samme grad importleddet.
De straffedømte beskriver et narkotikamiljø uten vennskap, lojalitet og tillit, noe som er i samsvar med andre studier av miljøet. Det finnes likevel grenser for hva som er akseptert å gjøre mot andre. Det fremste eksemplet er at det er et absolutt tabu for selger å sette det første heroinskuddet på en kjøper, i rapporten omtalt som jomfruskuddtabuet.
Endring i markedet
Heroinmarkedet i Norge har endret seg fra 1970-tallet fram til i dag. I beskrivelsen av disse endringene er politiet og de straffedømte overraskende samstemte. Det har i følge kildene kommet til flere aktører fra ulike etniske grupper. Der selgerne tidligere ofte smuglet inn heroinen selv, er det nå mer organiserte ligaer som importerer stoffet. Heroinen har blitt billigere og av dårligere kvalitet fra 1990-tallet og brukerdoseringene har gått opp.
Dette er en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.