Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Rapport

Inngifte i Norge. Omfang og medisinske konsekvenser

  • Utgitt: Mars 2007
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Pris: 0kr
  • Forfattere: Pål Surén, Andrej Grjibovski og Camilla Stoltenberg.
Rapport 2007:2  Inngifte i Norge.jpg

Rapporten er skrevet på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Den er i stor grad en videreføring av Camilla Stoltenbergs doktoravhandling om inngifte fra 1998. Rapporten er tilgjengelig i elektronisk form, men ferdigtrykte eksemplarer kan også bestilles fra Folkehelseinstituttet.

Kun nedlastbar.

  • Relaterte saker


Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:
bestill

Sammendrag

Forord

Inngifte – ekteskap mellom beslektede individer - er utbredt i store deler av verden, spesielt i Midt-Østen, Nord-Afrika og Sør-Asia. En slik ekteskapspraksis er også vanlig blant minoriteter i Norge som har sin opprinnelse i disse områdene. I majoritetsbefolkningen med opprinnelse i Norge forekommer inngifte sjelden nå for tiden, men det var langt vanligere noen generasjoner tilbake.

Det har i den senere tid vært betydelig medieoppmerksomhet og politisk debatt omkring inngifte i Norge, spesielt vedrørende ekteskap mellom søskenbarn. Flere studier fra ulike deler av verden har påvist at inngifte hos foreldrene medfører negative medisinske konsekvenser for barna. Her i Norge er det vist at barn av fetter-og kusine-par har økt forekomst av dødfødsel, medfødte misdannelser og spedbarnsdød (1, 2, 3), samt at de har lavere gjennomsnittlig fødselsvekt (4).

Nasjonalt folkehelseinstitutt har fått midler fra tre departementer for å utarbeide denne rapporten: Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Departementene ønsket en kartlegging av omfanget av inngifte og hvordan dette eventuelt har forandret seg over tid, samt en analyse av hvilke medisinske konsekvenser inngifte har for barna. Et tilsvarende arbeid ble gjort i Camilla Stoltenbergs doktoravhandling om inngifte fra 1998 (1). Rapporten er i stor grad en videreføring av denne avhandlingen.

Når det gjelder omfanget av inngifte, har vi kartlagt det i majoritetsbefolkningen av norsk opprinnelse, samt i de gruppene i innvandrerbefolkningen hvor inngifte er vanlig. Dette gjelder personer med opprinnelse i Pakistan, Tyrkia, Irak, Iran, Sri Lanka, Marokko og Somalia. For de med opprinnelse i Pakistan og Tyrkia er det også mange etterkommere av førstegenerasjonsinnvandrere som har fått barn, så der har vi gjort egne beregninger for førstegenerasjonen og etterkommerne. Av medisinske konsekvenser har vi sett på dødfødsel, spedbarnsdød, medfødte misdannelser og total dødelighet (dødelighet på alle alderstrinn).

Vår viktigste kilde til data er Medisinsk fødselsregister (MFR) i Bergen. MFR registrerer slektskapsforhold mellom foreldre for alle barn som fødes i Norge. Norge er det eneste land i verden som gjøre en slik systematisk registrering av inngifte i befolkningen, og vi er derfor også det eneste landet hvor man kan gjennomføre en så omfattende studie av inngifte.

Rapporten innledes med et sammendrag av de viktigste funnene i studien. Resultatene er gjort grundigere rede for i selve rapporten, og der finnes det også bakgrunnsinformasjon om den globale utbredelsen av inngifte, samt redegjørelser for begrepsbruk, datakilder, datakvalitet og metoder.

Oppfølging fra 2014 av 2007-rapport om inngifte

I 2007 publiserte Folkehelseinstituttet en rapport om inngifte i Norge. Folkehelseinstituttet fikk i 2014 midler fra Helse- og omsorgsdepartementet til å lage en oppfølging. Analysene i denne oppfølgingen bygger på nasjonale registerdata t.o.m. 2010, mens 2007-rapporten bygget på tilsvarende data t.o.m. 1. halvår 2005. Det nye notatet er kortfattet, og vi viser til 2007-rapporten for grundigere beskrivelse av datakilder og metoder. (Se PFD ovenfor).