Systematisk oversikt
Identifisering av personer med behov for psykiatrisk hjelp blant asylsøkere
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Sosial- og helsedirektoratet bad i 2004 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten å utrede et prøveprosjekt for systematisk identifisering av asylsøkere med behov for psykiatrisk hjelp.
Last ned
Hovedbudskap
Sosial- og helsedirektoratet bad i 2004 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten å utrede et prøveprosjekt for systematisk identifisering av asylsøkere med behov for psykiatrisk hjelp.
Det er usikkert hvor stort behovet for psykiatrisk hjelp er blant asylsøkere. Undersøkelser av flyktninger tyder på at behovet er større enn i en normalbefolkning. Asylsøkere er i en mer usikker situasjon enn flykninger, noe som kan indikere et større behov. På den annen side er ikke alle asylsøkere ofre for massevold eller forfølgelse, og kan derfor ha mindre behov for hjelp.
I dag er det ikke et tilstrekkelig tilbud om hjelp til asylsøkere med erkjent behov for psykiatrisk hjelp. En systematisk identifisering av asylsøkere med behov for psykiatrisk hjelp vil føre til et ytterligere press på helsetjenesten. Det regnes ikke for å være etisk forsvarlig å avdekke lidelse ved en screeningprosedyre dersom man ikke har et behandlingstilbud.
Situasjonen tilfredsstiller ikke anerkjente kriterier for å gjennomføre et screeningprogram. Det gjelder forhold ved sykdommen(e), idet et veldefinert forløp fra latent fase til manifest sykdom ikke er beskrevet. I mangel av et slikt forløp, er det ikke utviklet noen test med gode test-egenskaper. Videre finnes ikke noe entydig behandlingsalternativ som med sikkerhet forbedrer prognosen.
Vi har gjennomgått tilgjengelig litteratur om tre aktuelle tester, Harvard Trauma Questionnaire, Hopkins Symptom Checklist-25 og Post Traumatic Symptom Scale-16. Uten ytterligere forskning kan vi ikke vite om disse testene er egnet for det aktuelle formålet.
Hvis det skal iverksettes et prosjekt, bør det derfor gjøres i form av forskning. Planleggingen av et så vidt komplisert prosjekt er krevende, og vi anslår at en seniorforsker vil trenge et halvt år til dette. Vi venter at prosjektet vil møte store problemer knyttet til den heterogene sammen-setningen av befolkningen av asylsøkere som skal studeres, utvalg og definisjon av relevante psykiske lidelser som skal avdekkes, og stor usikkerhet vedrørende utvalg, definisjon og registrering av resultat-variabler.
Hvis et forskningsprosjekt likevel gjennomføres og viser seg vellykket, vil nasjonal gjennomføring koste minimum 7 millioner kroner per år, gitt antallet asylsøkere som ankommer Norge i dag. Det er ikke gjort noen kostnad-nytteanalyse. En slik analyse bør gjøres som en del av et ev. forskningsprosjekt.
Medisinsk sett anbefaler vi ikke rutinemessig systematisk identifisering av psykisk lidelse i stor skala blant asylsøkere.