Hvem er brukere av eldresentrene? En sammenligning av hjemmeboende over 65 år
Rapport
|Oppdatert
I rapporten ”Hvem er brukere av eldresentrene?” sammenlignes hjemmeboende eldre over 65 år og som bruker eldresentrene, med dem som ikke bruker eldresentrene. Undersøkelsen er gjort i to bydeler i Oslo, og er utført høsten 2006. Hege Bøen ved Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, står bak undersøkelsen. Rapporten konkluderer med at eldre som bruker eldresentre regelmessig har lavest andel psykiske plager. Blant eldre som bruker sentrene av og til finner man den høyeste andelen med psykiske plager.
Sammendrag
Eldre som bruker eldresentre regelmessig har lavest andel psykiske plager. Blant eldre som bruker sentrene av og til finner man den høyeste andelen med psykiske plager.
Eldre med mye psykiske plager er de minst regelmessige brukerne av eldresentrene. Derimot er de overrepresentert blant dem som bruker eldresentrene av og til.
– En kan tenke to mulige forklaringer her. Den ene kan være at de som er psykisk plaget ikke oppsøker sentrene eller oppsøker sentrene av og til. Eller man kan tenke at det å gå på eldresenter regelmessig til en viss grad beskytter mot psykiske plager, sier forsker Hege Bøen ved Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet. Bøen er forfatter av den nye rapporten og ansvarlig for undersøkelsen som ligger til grunn.
Undersøkelsen sier kun noe om de som er spurt ved et bestemt tidspunkt. For å finne ut noe om årsaker må man ha kunnskap om brukere av eldresentre over tid.
Eldre med god utdanning, høy inntekt bruker sentrene minst
Bruk av eldresentre øker med alderen, og den eldste gruppen fra 80 år og oppover bruker eldresentrene mest.
Rapporten viser at utdanning og inntekt har stor betydning for om eldre bruker eldresentrene. De med høyest utdanning og inntekt bruker ikke eldresentrene i særlig grad, mens de med lavest inntekt og lavest eller middels utdanning er de hyppigste brukerne.
|
Andelen som bruker eldresentre av og til er størst blant dem som:
|
- Eldre som har høy utdanning og god økonomi bruker altså eldresentre minst. Det er rimelig å anta at disse også har bedre anledning til å fylle hverdagen med aktiviteter uten hjelp av organiserte tilbud, sier Bøen.
Nettverk påvirker også
Nettverk har også betydning for om man bruker eldresentrene, viser rapporten.
De med størst sosialt nettverk bruker eldresentre minst. De med mindre sosialt nettverk bruker eldresentrene mest enten de er regelmessige eller av og til brukere.
– Kvinner som blir vist stor deltagelse og interesse for det de gjør er tilbøyelige til å bruke eldresentre regelmessig. Blant menn gjelder motsatt tendens, blir de vist mye deltagelse og interesse går de ikke på eldresenter i særlig grad, sier Bøen.
Om rapporten
I rapporten ”Hvem er brukere av eldresentrene?” sammenlignes hjemmeboende eldre over 65 år og som bruker eldresentrene, med dem som ikke bruker eldresentrene. Undersøkelsen er gjort i to bydeler i Oslo, og er utført høsten 2006. Hege Bøen ved Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, står bak undersøkelsen. 4 000 tilfeldig utvalgte hjemmeboende personer over 65 år ble invitert til å delta. Responsraten var 62 prosent.