Omtale av Cochrane-oversikt
Egenandel på legemidler kan lede til at pasienter kutter ned på ønsket bruk
Forskningsomtale
|Oppdatert
Stadig økende utgifter forbundet med legemidler er en stor utfordring for mange helsesystemer.
Hovedbudskap
Resultatet av økt pengebruk på legemidler kan bety at det blir mindre ressurser til andre viktige helsetjenester. Det er derfor nødvendig å sørge for en mer fornuftig bruk av legemidler og kontroll av kostnadene, uten at dette fører til at helsetilbudet eller folks helse blir dårligere.
30 evalueringer
Den systematiske oversikten utarbeidet av et internasjonalt team ledet av Kunnskapssenteret, er basert på studier utført i USA, Canada, Australia, Sverige og Nepal, og 30 evalueringer av tiltak iverksatt av regjeringer, private foretak og helseforsikringsselskaper. Rasjonale for tiltakene har vært å forbedre legemiddelbruk eller sørge for innsparinger, eller begge deler.
Må se på helseeffekter
Når man skal evaluere effekten av legemiddelpolitiske tiltak, er det ikke nok å se på legemiddelbruk og legemiddelkostnader. Man må også se på helseeffekter, bruk av helsetjenester og kostnader for både pasienten og helsevesenet.
- Dette er viktig fordi økt kostnadsbyrde for pasienter kan føre til at enkelte slutter med medisinene sine. Dette kan føre til helserisikoer, økt bruk av helsetjenester og en økning i utgifter totalt. Derfor inkluderte oversikten utfall på alle disse punktene, forklarer Kunnskapssenterets prosjektleder, Astrid Austvoll-Dahlgren.
Fem kategorier
Fem kategorier av egenandeler ble identifisert og vurdert. Forskerne fant en rekke varianter av legemiddelpolitiske tiltak som tar i bruk egenandeler. Disse ble pragmatisk kategorisert i fem grupper.
Bakgrunnen for å ta i bruk egenandeler som tiltak er tanken om at hvis folk betaler direkte for medisinene sine, i stedet for indirekte gjennom forsikring eller folketrygd, kan dette føre til redusert bruk av legemidler eller bytte til billigere legemiddelalternativ.
- Men man har også tenkt at pasientene vil prioritere de viktigste legemidlene, eller eventuelt selv velge å betale for legemidlene som ikke blir dekket av refusjon, legger Austvoll-Dahlgren til.
Redusert bruk, også av viktige legemidler
I oversikten kom det frem at egenandeler førte til redusert legemiddelbruk og reduserte kostnader for helsevesenet. Pasienter reagerte på tiltakene med reduksjon i legemiddelbruk eller ved å dekke hele eller deler av legemiddelutgiftene selv.
- Et interessant funn er at det ble observert substansiell reduksjon i bruk av både livsviktige legemidler og legemidler benyttet i behandling av kronisk syke, så vel som for ikke-essensielle legemidler, opplyser Austvoll-Dahlgren.
Få studier rapporterte utfall på helse og bruk av helsetjenester, men de store reduksjonene i bruk av viktige legemidler kan resultere i uønskede helsekonsekvenser og en økning i utgifter totalt. En slik mulig sammenheng ble funnet ved innføring av egenandel i en sårbar befolkning med lav inntekt og kronisk sykdom i USA.
Implikasjoner for praksis
Innføring av egenandeler vil kunne være mer hensiktsmessig ved at pasienter får refusjon for livsviktige medisiner, eller ved at det gis unntak for særlig sårbare grupper, for å sikre at alle mennesker får riktig og nødvendige medisinsk hjelp.
Det bør også nevnes at resultatene fra denne studien ikke uten videre kan overføres fra ett land til et annet, inkludert Norge.
- En innføring av tiltaket i ulike land må tilpasses de lokale forhold og evalueres godt. Slike evalueringer bør ha med utfall på helse, bruk av helsetjenester og administrasjonskostnader, sier Austvoll-Dahlgren.
Egenandeler på reseptbelagte legemidler kan føre til redusert bruk av medisiner, men også til mulige uønskede konsekvenser for helsa for særlig sårbare grupper og økte utgifter for helsevesenet. Dette antyder et internasjonalt forskerteam, ledet av Kunnskapssenteret, i en ny internasjonal oversikt.
Som en del av sin internasjonale virksomhet samordner Kunnskapssenteret arbeidet med å lage systematiske oversikter over effekter av legemiddelpolitiske tiltak. Tiltakene inkluderer blant annet refusjonsordninger, egenandeler, prispolitiske tiltak og informasjon til leger, apotek og pasienter.
Kilde:
Austvoll-Dahlgren A, Aaserud M, Vist G, Ramsay C, Oxman AD, Sturm H, Kösters JP, Vernby, Å . Pharmaceutical policies: effects of cap and co-payment on rational drug use. Cochrane Database of Systematic Reviews 2008, Issue 1. Art. No.: CD007017. DOI: 10.1002/14651858.CD007017.
http://www.mrw.interscience.wiley.com/cochrane/clsysrev/articles/CD007017/frame.html