Systematisk oversikt
Effekt og sikkerhet for SSRI og andre nyere antidepressive legemidler ved depresjon hos voksne
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Vi har foretatt en systematisk gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for effekt og sikkerhet i direkte sammenliknende studier av SSRI og andre nyere antidepressive legemidler ved depresjon hos voksne pasienter.
Last ned
Hovedbudskap
Bakgrunn
Depresjon er en sammensatt lidelse der vanlige symptomer er nedstemthet, initiativløshet, følelse av meningsløshet, depressivt preget tankeinnhold og eventuelle selvmordstanker. Det er også vanlig å oppleve søvnvansker, nedsatt appetitt, psykomotorisk hemning, angst og konsentrasjonsvansker. Det nevrobiologiske grunnlaget for depresjon er bare delvis kjent, men nedsatt tilgjengelighet av monoaminerge nevrotransmittere i den synaptiske spalte i visse deler av sentralnervesystemet er en av forklaringsmodellene. Antidepressive legemidler øker tilgjengeligheten av serotonin og/eller noradrenalin i disse hjerneområdene, enten ved å hemme reopptaket eller ved å hemme nedbrytningen, uten at dette fullt ut kan forklare den antidepressive effekten. Forskjellige antidepressive legemidler finnes tilgjengelig. I de senere årene er SSRI (selektive serotonin-reopptakshemmere) og andre nyere antidepressive legemidler foretrukket i behandling av depresjon. Hensikten med denne rapporten er å systematisk gjennomgå tilgjengelig dokumentasjon for denne legemiddelgruppen for å sammenlikne effekt og sikkerhet mellom de ulike legemidlene.
Metode
Vi har foretatt en systematisk gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for effekt og sikkerhet i direkte sammenliknende studier av SSRI og andre nyere antidepressive legemidler ved depresjon hos voksne pasienter. Kunnskapsgrunnlaget er funnet ved et systematisk litteratursøk i internasjonale, elektroniske databaser. Vi mottok også supplerende litteratur fra legemiddelindustrien. Vi vurderte og sammenfattet studier som oppfylte de forhåndsdefinerte inklusjonskriteriene.
Resultater
Totalt er 23 publikasjoner inkludert i rapporten. De 23 studiene omhandler 12 ulike legemiddelsammenlikninger av 66 mulige. Ni forskjellige legemidler ble sammenliknet. Kunnskapsgrunnlaget er av lav kvalitet for de fleste sammenlikningene. Vi fant ingen signifikante forskjeller i effekt og sikkerhet mellom legemidlene som var sammenliknet, med unntak av:
- Escitalopram viste signifikant bedre effekt (respons og remisjonsrate) enn citalopram.
- Escitalopram viste signifikant lavere totalt frafall enn citalopram.
- Citalopram viste signifikant lavere bivirkningsrate enn venlafaxin.
- Mirtazapin viste signifikant bedre effekt (remisjonsrate) enn paroxetin.
- Fluoksetin viste signifikant lavere frafall pga bivirkninger enn venlafaxin.
Konklusjon
Dokumentasjonsgrunnlaget omhandler kun 12 ulike direkte sammenlikninger av 66 mulige. Ni av 12 aktuelle legemidler inngår i studiene. Vi har ikke funnet signifikante forskjeller i effekt og sikkerhet mellom de ulike legemidlene bortsett fra for sammenlikningene escitalopram versus citalopram, citalopram versus venlafaksin og mirtazapin versus paroxetin som viste signifikante forskjeller for noen av endepunktene. Vi mangler data om effekt og sikkerhet i direkte sammenliknende studier ved lengre tids behandling. Konklusjonene bygger på et samlet dokumentasjonsgrunnlag som vi har vurdert til å være av middels eller lav kvalitet.
Sammendrag
Bakgrunn
Depresjon er en sammensatt lidelse der vanlige symptomer er nedstemthet, initiativløshet, følelse av meningsløshet, depressivt preget tankeinnhold og eventuelle selvmordstanker. Det er også vanlig å oppleve søvnvansker, nedsatt appetitt, psykomotorisk hemning, angst og konsentrasjonsvansker. Det nevrobiologiske grunnlaget for depresjon er bare delvis kjent, men nedsatt tilgjengelighet av monoaminerge nevrotransmittere i den synaptiske spalte i visse deler av sentralnervesystemet er en av forklaringsmodellene. Antidepressive legemidler øker tilgjengeligheten av serotonin og/eller noradrenalin i disse hjerneområdene, enten ved å hemme reopptaket eller ved å hemme nedbrytningen, uten at dette fullt ut kan forklare den antidepressive effekten. Forskjellige antidepressive legemidler finnes tilgjengelig. I de senere årene er det SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere) og andre nyere antidepressive legemidler som i hovedsak foretrekkes i behandling av depresjon.
Formål
Hensikten med denne rapporten er å systematisk gjennomgå tilgjengelig dokumentasjon for å sammenlikne effekter og sikkerhet mellom de forskjellige SSRI og andre nyere antidepressive legemidler.
Metode
Vi har foretatt en systematisk gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for effekt og sikkerhet i direkte sammenliknende studier av SSRI og andre nyere antidepressive legemidler ved depresjon hos voksne pasienter. Kunnskapsgrunnlaget er funnet ved et systematisk litteratursøk i Medline, Embase, PsychINFO, Cochrane Library og CRD databasene. Vi mottok også supplerende litteratur fra legemiddelindustrien. Relevans og studiekvalitet er vurdert i henhold til Kunnskapssenterets metodebok. Vi har vurdert den samlede dokumentasjonen for hvert av endepunktene ved hjelp av GRADE. De forhåndsdefinerte endepunktene er presentert i tabellform og diskutert i en beskrivende oppsummering. I tillegg har vi utført meta-analyser for sammenlikning av medikamenter der vi hadde mer enn én studie.
Resultater
Totalt er 23 randomiserte kontrollerte dobbelt-blinde studier inkludert i rapporten. De 23 studiene omhandler 12 ulike legemiddelsammenlikninger av 66 mulige. Ni forskjellige legemidler ble sammenliknet. Vi fant ingen studier som oppfylte våre inklusjonskriterier for mianserin, reboxetin og duloksetin, tabell A.
Vi har rapportert alle resultater ved studieslutt for den enkelte studien.
Vi fant ingen signifikante forskjeller for noen av våre endepunkt for sammenlikningene paroxetin versus fluoksetin, venlafaxin versus sertralin, citalopram versus fluoksetin, escitalopram versus sertralin, escitalopram versus venlafaxin, fluvoksamin versus fluoksetin, moklobemid versus fluoksetin og venlafaxin versus paroxetin.
Escitalopram viste signifikant bedre effekt (respons og remisjonsrate) enn citalopram.
Escitalopram viste også signifikant lavere totalt frafall enn citalopram.
Citalopram viste signifikant lavere bivirkningsrate enn venlafaxin.
Mirtazapin viser signifikant bedre effekt (remisjonsrate) enn paroxetin.
Fluoksetin viste signifikant lavere frafall pga bivirkninger enn venlafaxin.
Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid av lav kvalitet for de fleste sammenlikningene. Bare sammenlikningen venlafaxin versus fluoksetin og escitalopram versus citalopram samt endepunktene responsrate og frafall på grunn av bivirkninger for venlafaxin versus sertralin bygger på et kunnskapsgrunnlag av middels kvalitet.
Vi mangler data om effekt og sikkerhet for direkte sammenlikninger ved behandling utover 6 til 12 uker.
Konklusjon
Vi har inkludert studier for 12 ulike legemiddelsammenlikninger av i alt 66 mulige. Ni av 12 aktuelle legemidler inngår i studiene. Vi har ikke funnet noen signifikante forskjeller i effekt og sikkerhet mellom de ulike legemidlene bortsett fra for sammenlikningene escitalopram versus citalopram, citalopram versus venlafaksin og mirtazapin versus paroxetin som viste signifikante forskjeller for noen av endepunktene. Vi mangler data om effekt og sikkerhet i direkte sammenliknende studier ved lengre tids behandling. Konklusjonene bygger på et samlet dokumentasjonsgrunnlag som vi har vurdert til å være av middels eller lav kvalitet.