Systematisk oversikt
Effekt av selvhjelpsgrupper
Systematisk oversikt
|Publisert
Sosial- og helsedirektoratet har ved Avdeling psykisk helse gitt Kunnskapssenteret i oppdrag å gå systematisk gjennom tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon av effekt av selvhjelpsgrupper for mennesker med angst eller depresjon som primærdiagnose.
Sammendrag
Bakgrunn
Opptrappingsplanen for psykisk helse (Stortingsproposisjon nr. 63, 1997/99), og Stortingsmelding nr.16 (2002-2003), Resept for et sunnere Norge, legger stor vekt på betydningen av selvhjelpsarbeid. De politiske dokumentene vektlegger behov for kompetanseheving, informasjonsheving, og holdningsendring knyttet til selvhjelpsarbeidet. Det er blant annet et sterkt behov for å utvikle kunnskap om effekter av selvhjelpsgrupper; når, hvordan og hvorfor selvhjelpsgrupper er effektive.
Formål
På denne bakgrunn har Sosial- og helsedirektoratet ved Avdeling psykisk helse gitt Kunnskapssenteret i oppdrag å gå systematisk gjennom tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon av effekt av selvhjelpsgrupper for mennesker med angst eller depresjon som primærdiagnose.
Metode
Vi søkte etter systematiske oversiktsartikler og randomiserte kontrollerte studier (RCT) i følgende databaser: Medline, Embase, Cinahl, Psychinfo og Cochrane Library.
I tillegg søkte vi i Nordiske databaser for å sikre at eventuelle nordiske doktorgradsarbeider eller relevant litteratur ble inkludert. Vi inkluderte studier som omfattet pasienter med angst eller depresjon som primærdiagnose. Intervensjonen var selvhjelpsgrupper, og sentrale utfallsmål var endring i livskvalitet, sykdomstilstand og funksjonsnivå. Det var i tillegg ønskelig å se på eventuelle kort- og langtidseffekter, samt sammensetning av gruppene med hensyn til alder, kjønn og type lidelse.
Resultater
Vi fant få randomiserte kontrollerte studier som har undersøkt effekter av selvhjelpsgrupper for personer med angst eller depresjon som primærdiagnose. Av totalt 179 referanser på oversiktsartikler, 505 referanser av primærstudier, og 92 referanser fra de nordiske databasene, fant vi kun én primærstudie som tilfredsstiller 5 inklusjonskriteriene våre. Den inkluderte studien viste at selvhjelpsgrupper reduserte depressive symptomer hos kvinner og menn mellom 18 og 60 år.
Grunnlag for å ekskludere studier var irrelevant studiedesign og andre primærdiagnoser enn angst og depresjon. Mange av studiene omhandlet andre former for selvhjelpsarbeid enn selvhjelpsgrupper.
Konklusjon
Ut i fra de gitte inklusjonskriteriene er dokumentasjonsgrunnlaget i rapporten meget svakt. Det er behov for mer forskning på feltet. Forskningen bør ha som mål å undersøke effekter av selvhjelpsgrupper. I tillegg bør forskningen fokusere på mekanismene og prosessene ved selvhjelpsgrupper. Målet er her å forstå fenomenet mer enn å evaluere det ved å undersøke effektene av tiltaket. For å få en slik forståelse vil det være helt nødvendig å benytte andre metodiske tilnærminger enn kontrollerte studier. Her vil for eksempel intervju og observasjon av personer med angst og depresjon som primærdiagnose kunne bringe frem god kunnskap om betydningen og forståelse av selvhjelpsgrupper.