Dødelighetsforskjeller mellom Norge og Sverige
Forskningsomtale
|Oppdatert
Totaldødeligheten er høyere i Norge enn i Sverige. Slik har det vært de siste 30 årene. Totalt dreier det seg om ca 2000 flere dødsfall i året, og forskjellen er størst for menn.
Hovedbudskap
Totaldødeligheten er høyere i Norge enn i Sverige. Slik har det vært de siste 30 årene. Totalt dreier det seg om ca 2000 flere dødsfall i året, og forskjellen er størst for menn.
Det er ingen umiddelbare grunner til denne forskjellen; Norge er i dag rikere og har større legetetthet enn Sverige, og kulturelt og politisk står landene hverandre nær. I rapporten blir dødsårsakene nærmere analysert.
Metode
Ut fra en hypotese om at det ikke burde være forskjeller i dødelighet mellom de to landene, er den svenske fordelingen av dødsfall på ulike dødsårsaker satt som standard. De to befolkningene er delt i kvinner og menn og fire aldersgrupper over 14 år. Overskuddet eller underskuddet av dødsfall i Norge er så beregnet for de samme dødsårsakene i disse aldersgruppene.
Observasjoner
Hovedforskjellen ligger i voldsomme årsaker (trafikkulykker i ung alder og fall i eldre alder) og kreft (lungekreft for begge kjønn og kjønnsorganspesifikk kreft for kvinner). Men det er underdødelighet i Norge av sykdommer i sirkulasjonsorganer (kardiovaskulære sykdommer) i gruppene over 45 år.
Kulturelle eller medisinske ulikheter bak forskjellene?
Internasjonale sammenlikninger er interessante og bør kunne sette oss på sporet av mangler, feilprioriteringer og forbedringsmuligheter. Norge har et overskudd av voldsomme dødsfall blant yngre menn, men underskudd i gruppene over 44 år.
- Er risikoutsetting i ungdommen en beskyttelse mot risiko senere i livet?
- Kan dødsoverskuddet av kreft i Norge skyldes en mer usunn livsstil med blant annet mer røyking?
Ulik kodepraksis
Systematiske kodetradisjoner i Norge og Sverige forstyrrer til en viss grad sammenlikningen.
- Overdosedødsfall plasseres i koden psykiske lidelser i Norge, men ikke i Sverige.
- Fall med lårhalsbrudd kodes som uspesifisert fall i Norge og som uspesifisert ulykke i Sverige.
- Kodene som dekker usikkerhet eller tvil om dødsårsak, brukes langt oftere i Norge enn i Sverige.
Det er ikke tilstrekkelig med felles internasjonale klassifiseringssystemer i form av dødsårsakslister; kodingen må også bli lik.