Bevillingssystemet som alkoholpolitisk virkemiddel
Rapport
|Publisert
En evaluering av endringene i alkoholloven i 1997
Sammendrag
I 1997 ble alkoholloven gjenstand for en omfattende revisjon. De viktigste endringene gjaldt bestemmelsene om kommunenes bevillingsmyndighet i forhold til salg og skjenking av alkohol.
Rapportens hovedformål er å belyse den betydning lovendringen har hatt på bevillingspraksisen i kommunene. I hvilken utstrekning blir bevillinger avslått eller inndratt pga bevillingssøkerens økonomiske forhold? Hvordan har åpningstidene blitt påvirket? Blir adgangen til å sette vilkår for bevillingene benyttet?
På mange måter kan man hevde at virkningen av lovendringen primært ligger i at den tradisjonelle sosial- og helsepolitiske begrunnelse for alkoholpolitikken - å begrense alkoholkonsumet og derigjennom skadevirkningene av alkohol - har blitt skjøvet noe i bakgrunnen til fordel for andre begrunnelser. Gjennom lovrevisjonen har man akseptert at også næringspolitiske og kriminalpolitiske hensyn skal tillegges vekt innenfor alkoholpolitikken.
Dette er en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.