Hopp til innhold

Systematisk oversikt

Behandling med sentralstimulerende medikamenter av ADHD hos voksne

  • Utgitt: 2005
  • Forfattere: Myhre K.
  • ISBN ELEKTRONISK: 82-8121-039-7


Bestill

Last ned:

Sammendrag

Bakgrunn 

ADHD står for "Attention Deficit Hyperactivity Disorder" som kan oversettes som vansker med oppmerksomhet og hyperaktivitet. Tilstanden preges av motorisk hyperaktivitet, impulsivitet og forstyrrelser av konsentrasjons- eller oppmerksomhetsevnen. ADHD er en diagnose som er inkludert i det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV.

Hos barn og unge regnes behandling med sentralstimulerende midler som standard medikamentell behandling (1). Oftest anvendes methylphendiate (MPH). I Norge er MPH registrert preparat med handelsnavn Ritalin ® (Novartis), Equasym ® (Celltech) og Concerta ® (Janssen-Cilag), de to første må doseres 2-4 ganger daglig, det siste en gang daglig. Det har vært kontroversielt om voksne bør tilbys samme behandling, og vitenskapelig dokumentasjon har vært mer begrenset og svakere enn for behandling gitt til barn.

I Norge har bruk av sentralstimulerende midler til voksne med ADHD vært ansett som utprøvende behandling. Siden 1997 har diagnostikk og behandling vært kvalitetssikret av tre regionale ressursteam. Det er utarbeidet en rapport som beskriver pasientpopulasjonen og referer erfaringene frem til august 2003 (2).

Sosial- og helsedirektoratet har anmodet Kunnskapssenteret om å utarbeide en oppsummering av kunnskap om behandling av ADHD med sentralstimulerende medikamenter hos voksne.

Sammendrag av funnene:

  • Det ble funnet til sammen tretten randomisert kontrollerte studier som sammenlikner effekten av methylfenidate (MPH) og placebo hos voksne med ADHD. Mange er små, med få forsøkspersoner og kort observasjonstid. Den lengste studien har fulgt pasientene i 12 uker.
  • De randomisert kontrollerte studiene tyder på at mange voksne med ADHD har nytte av MPH.
  • I alle studiene er det er stor andel forsøkspersoner som ikke har nytte av MPH.
  • Forekomsten av bivirkninger er høy både i behandlingsgruppene og placebogruppene. Rapporterte bivirkninger er lite alvorlige.
  • De randomisert kontrollerte studiene gir ikke informasjon om bivirkninger som opptrer sjelden eller ved langtidsbehandling.
  • Amfetamin er undersøkt i fire studier av inntil sju ukers varighet. Amfetamin hadde god effekt på symptomene, og bivirkningene var lite plagsomme.
  • Andre sentralstimulerende midler er for lite utprøvet på voksne til at det kan trekkes sikre konklusjoner.