Helseeffekter ved legemiddel-indusert abort i første trimester med eller uten rutinemessig ultralyd: en systematisk oversikt

Innledning

I Norge har det de siste 40 årene vært vanlig praksis å bekrefte svangerskap med ruti-nemessig ultralyd før abort, noe som ofte medfører venting og dermed økt risiko for mer smerte og blødning etter aborten siden svangerskapet er gått lenger. Flere land følger WHO anbefalingen fra 2022 og har innført tidligere legemiddelindusert abort uten rutinemessig ultralyd.  

Hensikt

Hensikten med denne systematiske oversikten er å undersøke om det er forskjeller i hel-seeffekter ved legemiddelindusert abort i første trimester etter rutinemessig forunder-søkelse med ultralyd sammenlignet med andre ikke-invasive beslutningsverktøy.

Metode

Vi har utført en systematisk oversikt med et systematisk litteratursøk i fem databaser etter kontrollerte studier. To personer leste uavhengig av hverandre de 10 079 identifi-serte publikasjonene på tittel og sammendrag, og vurderte deretter 35 relevante studier i fulltekst, etter våre forhåndsdefinerte inklusjonskriterier. Vi vurderte risiko for systema-tiske skjevheter av inkluderte studier med JBI kohort-sjekklisten, og utførte metaanaly-ser der flere studier var sammenlignbare. Vi vurderte tilliten til kunnskapsgrunnlaget med GRADE-metoden. 

Resultater

Vi fant fire kohorter (presentert i fem publikasjoner med totalt 53 495 gravide) som sammenlignet ikke-invasive beslutningsverktøy slik som telefonkonsulta-sjon/videosamtale (telemedisin) brukt til å stille spørsmål og hente informasjon uten bruk av rutinemessig ultralyd med rutinemessig ultralydundersøkelse i forkant av lege-middelindusert abort i første trimester. Studiene var utført under forskjellige forhold. For den eldste, som ble utført i Canada, var det avstand til klinikk som fremmet teleme-disin. For de to neste, som ble utført i England og i England og Wales, var det regelend-ringer i forbindelse med koronapandemien som fremmet bruk av ikke-invasive beslut-ningsverktøy. Den nyeste studien, som var utført i Amerika (presentert i to publikasjo-ner), ble utført i en setting der flere stater har gjort det ulovlig å ta abort. 

Se oppsummeringstabell over helseeffekter i selve publikasjonen. 

Oppsummert: Helseeffekter ved legemiddelindusert abort i første trimester med ikke-invasive beslutningsverktøy (telemedisin) sammenlignet med rutinemessig ultralyd:

Det er mulig at (lav tillit)

• ventetiden blir kortere med telemedisin
• antallet ikke-vellykkede aborter blir færre med telemedisin

Det er mulig at (lav tillit) det er

• liten eller ingen forskjell på antall aborter som gjennomføres uten komplikasjoner

Vi er usikre på (svært lav tillit) om

• antallet ektopiske graviditeter som oppdages før igangsetting av aborten påvirkes
• antallet ektopiske graviditeter identifisert etter aborten påvirkes
• antallet alvorlige hendelser slik som død, samleutfall for alvorlige hendelser og blødninger som krever blodoverføring påvirkes
• psykologisk byrde påvirkes

Diskusjon

Vår systematiske oppsummering av studier med kontrollgruppe som har sammenlignet ikke-invasive beslutningsverktøy for vurdering av egnethet for legemiddelindusert abort med bruk av rutinemessig ultralydundersøkelse inkluderte fire kohorter (beskrevet i fem publikasjoner). Studiene var fra utført i Europa og Nord-Amerika. Studien fra Eng-land er mye større enn de andre (inkluderer 97,5 % av de 53 495 gravide) og utgjør ho-vedvekten i analysene, det er godt samsvar i resultatene mellom studiene. En tidligere systematisk oversikt med noe bredere spørsmål hadde flere studier, konklusjonene våre samsvarer. En multinasjonal randomisert studie undersøkte veldig tidlig legemiddelin-dusert abort. Alle gravide ble undersøkt med ultralyd og kun de som ikke hadde synlig svangerskap ble randomisert til enten legemiddelindusert abort samme dag eller til å vente på ny ultralydundersøkelse. Også den studien fant samsvarende konklusjoner med vår rapport.

Konklusjon

Vår hovedkonklusjon er at det er mulig (lav tillit) at ikke-invasive beslutningsverktøy (slik som telemedisin) forkorter ventetiden og reduserer antallet ikke-vellykkede abor-ter sammenlignet med rutinemessig ultralyd. Det er mulig at det er liten eller ingen for-skjell på antallet aborter som gjennomføres uten komplikasjoner.

Vi er relativt sikre på at de relevante og alvorlige uønskede hendelsene oppstår sjeldent, men på grunn av de lave antallene (få tilfeller), er vi usikre (svært lav tillit) på effektes-timatene om bruk av telemedisin sammenlignet med rutinemessig ultralyd for antallet ektopiske graviditeter som oppdages før og etter aborten eller om det utgjør forskjell for andre alvorlige uønskede hendelser. Vi er usikre på (svært lav tillit) om psykologisk byr-de påvirkes.