Utsikter for luftveisvirus-sesongen 2025-26: Influensa, covid-19 og RS-virusinfeksjoner
Notat
|Publisert
I dette notatet ser FHI utsiktene for luftveisvirus-sesongen i Norge i vintersesongen 2025/26 med vekt på influensa, covid-19 og RS-virusinfeksjoner, med prognose for utviklingen, vurdering av risiko og anbefalinger om smitteverntiltak.
Hovedbudskap
Influensa
- Vinterens influensaepidemi pågår i Norge, noen uker tidligere enn normalt. Influensautbruddet drives primært av influensa A virus av subtypen H3N2. Den tidlige økningen i smitte skyldes en ny variant av influensa A(H3N2)-viruset, subklade K. Influensa A(H1N1)-virus er også utbredt, og er i noen deler av landet fortsatt det vanligste influensaviruset.
- Epidemien er på moderat nivå og fremdeles økende. Ved utbruddsstart i uke 48 økte smitten noe raskere enn vi har sett i de siste sesongene.
- Det ventes at smittetoppen på nasjonalt nivå nås før jul eller i jule/nyttårshelgen. Det vil være en betydelig mengde influensa i omløp også etter jul.
- Det er store geografiske forskjeller i forekomst. Delene av landet der utbruddet har kommet senere i gang vil kanskje få smittetoppen etter jul.
- Selv om det er utbredt influensasmitte, er det ikke indikasjoner på at sesongens influensavirus medfører mer alvorlig sykdom enn ellers. Det er stor smittespredning blant barn, og foreløpig er andel prøver med påvist influensavirus på samme eller høyere nivå enn i toppuken i fjorårets epidemi. Dette gjenspeiles i sykehusinnleggelser, som foreløpig er noe under eller på samme nivå som toppuken i forrige sesong. Blant de eldste er antallet sykehusinnleggelser foreløpig under fjorårets toppnivå.
- Det endelige omfanget av influensautbruddet lar seg ikke sikkert forutsi. Foreløpige estimater fra modellering antyder at det i sesongens utbrudd kan bli 700-800 innleggelser i toppuken og 6000-6500 innleggelser totalt i løpet av sesongen. Estimatene er beheftet med usikkerhet.
- Immuniteten mot influensa A(H3N2) i befolkningen er god, men vi ser noe lavere immunitet mot K subkladen.
- Influensavaksinene ser ut til å gi noe beskyttelse mot innleggelse og dekker middels godt de virusvariantene som dominerer i Norge for øyeblikket.
- Antivirale legemidler kan bidra til å forebygge, forkorte sykdomsforløp og redusere dødelighet av influensa. For personer med økt risiko for alvorlig influensasykdom, bør lege vurdere behovet for antiviral behandling så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. I influensasesongen bør sykehus, sykehjem og apotek ha antivirale legemidler mot influensa tilgjengelig.
Covid-19
- Koronaviruset SARS-CoV-2 fortsetter å gi sykdom, alvorlig sykdom og dødsfall i Norge. Sykdommens omfang og alvorlighet har blitt gradvis redusert de siste årene.
- Covid-19 forekomsten er for tiden lav. Det er usikkert når neste smitteøkning med covid-19 kommer. Per nå er det ingen varianter i omløp som tilsier at situasjonen vil endres i nær framtid.
- Personer som er 75 år og eldre anbefales en oppfriskningsdose vaksine. Vaksinene mot covid-19 dekker godt de virusvariantene som dominerer i Norge for øyeblikket.
- Man kan fortsatt vaksinere seg mot influensa og covid-19. Målgruppene anbefales å vaksinere seg så snart de kan.
RS-virusinfeksjon
- Det er de yngste barna som er mest utsatt for RS-virusinfeksjon og sykehusinnleggelse, og spesielt de som enda ikke har fylt ett år. I tillegg har de eldste økt risiko for sykehusinnleggelser med RS-virusinfeksjon.
- Det er ventet at forekomsten av RS-virus fortsetter å øke i starten av det nye året. Andel påvisninger og antall sykehusinnlagte følger så langt de to foregående sesongene, men det er foreløpig usikkert om epidemien blir av et større eller mindre omfang enn de siste årene.
Samlet vurdering og anbefalte råd og tiltak
Samlet byrde av luftveisinfeksjoner i primær- og sekundærhelsetjenesten er på normalt nivå og økende, som normalt for årstiden. Årets influensautbrudd er foreløpig på moderat nivå og fremdeles økende. Det er sannsynlig at vi på nyåret får en epidemi med RS-virusinfeksjoner. Det er usikkert når neste smitteøkning med covid-19 kommer.
Det kan bli normalt stor belastning på folkehelsa og helsetjenesten fra luftveisinfeksjoner denne vinteren, med størst belastning sannsynlig i desember og i januar. Mange kan bli syke samtidig, og kan gi betydelig sykefravær, press i primærhelsetjenesten og på legevakter gjennom julen og kan gi mange sykehusinnleggelser på samme tid.
Beskyttelse av risikogruppene gjøres først og fremst gjennom vaksinasjon mot covid-19, influensa og pneumokokksykdom. Gravide anbefales å ta vaksine mot influensa, kikhoste og RSvirus. Helsepersonell bør følge vaksinasjonsanbefalingene.
Hovedmålet med smittevernrådene er å redusere smitte til personer som har høyere risiko for å bli alvorlig syke av luftveisinfeksjoner. Ved luftveissymptomer bør man unngå unødvendig nærkontakt med personer som har høyere risiko for å bli syke av luftveisinfeksjoner, som eldre, spedbarn og personer med kroniske sykdommer som hjertesykdom, astma, kreftsykdom eller nedsatt immunforsvar. Befolkningen bør følge rådene om hoste- og håndhygiene. Å holde avstand og/eller bruke munnbind kan også redusere risikoen for å smitte andre, og til en viss grad redusere risikoen for at man selv blir smittet. For personer med spesielt høy risiko for alvorlig sykdom kan det være aktuelt å begrense antallet man har kontakt med i perioder med mye smitte i samfunnet.
Vedlegg med modellering
I notatet vises det til en matematisk modellering av sesongens influensautbrudd. Dette ligger nederst på denne siden.
Statusrapport
Notatet må leses i sammenheng med Statusrapporter om covid-19, influensa og andre luftveisinfeksjoner.