Utbrudd av smittsomme sykdommer i Norge i 2024. Vevbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv): årsrapport

I 2024 ble det varslet 389 utbrudd med totalt 4 433 rapporterte sykdomstilfeller. Hovedvekten av utbruddene (38 %) og sykdomstilfellene (51%) var forårsaket av norovirus. Totalt sett var det en nedgang i antall varsler sammenlignet med det som ble rapportert i 2023 (482 varsler). Nedgangen forklares av færre varsler om SARS-CoV-2 i 2024 (112 av 389 utbrudd; 29 %).

Fra helseinstitusjoner var det flest varsler om utbrudd av norovirus (129 utbrudd), etterfulgt av SARS-CoV-2 (110 utbrudd). Etter at det var en nedgang av norovirus-utbrudd i helseinstitusjoner under pandemien, har det fra 2022 vært en årlig økning i antall varsler om utbrudd. Det var åtte varslede utbrudd av influensa i 2024, syv i 2023 og 11 i 2022. Videre ble det varslet 22 næringsmiddelbårne utbrudd i 2024 etter henholdsvis 34 utbrudd 25 utbrudd i 2022 og 2023.

Av alle varslede utbrudd var 81 % (316 utbrudd) varslet fra helseinstitusjoner, og 6 % av varslene i 2024 (22 utbrudd) var mistanke om smitte fra næringsmidler. De resterende 13 % (51 utbrudd) var varsel om andre utbrudd, hvorav Bordetella pertussis (21 utbrudd) utgjorde majoriteten. Antallet syke registrert i hvert utbrudd varierte fra to til 238 personer (median syv personer).

For utbrudd i helseinstitusjoner var norovirus (129 utbrudd), SARS-CoV-2 (110 utbrudd), Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) (12 utbrudd) og Vankomycinresistente enterokokker (VRE) (10 utbrudd) de hyppigst forekommende agens i 2024. Det vanligste agens angitt ved næringsmiddelbårne utbrudd i 2024 var norovirus (syv utbrudd) og Salmonella (seks utbrudd). Under betegnelsen andre utbrudd var 21 av 51 utbrudd (41 %) forårsaket av Bordetella pertussis i 2024.

Det er fortsatt en underrapportering av utbrudd, men økt oppmerksomhet rundt varslingsplikten i forbindelse med utbrudd av SARS-CoV-2 har sannsynligvis ført til at varslinger har økt og at underrapporteringen har blitt redusert. Rask og mer fullstendig varsling av utbrudd gjør at sentrale myndigheter kan se det enkelte utbrudd i nasjonal og internasjonal sammenheng. Dette bidrar til et bedre grunnlag for å forstå den epidemiologiske situasjonen i landet som helhet, varsle internasjonale instanser dersom det er nødvendig og gi råd og informasjon der det er behov.