Evaluering av veiledet internettbehandling ved Rask psykisk helsehjelp: En randomisert kontrollert studie
Rapport
|Publisert
Rapporten presenterer resultatene fra en evaluering av en veiledet internettbehandling for angst og depressive plager, som ble gjennomført innen det kommunale lavterskelbehandlingstilbudet Rask psykisk helsehjelp (RPH).
Hovedbudskap
Gjennom veiledet internettbehandling kan man potensielt nå ut med virksom hjelp til flere personer med angst og depresjon enn ved tradisjonell samtaleterapi. Denne formen for psykologisk behandling har inntil nylig vært lite brukt i primærhelsetjenesten i Norge, og bruken varierer fortsatt mye mellom kommuner. Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et kommunalt lavterskeltilbud for voksne med lettere til moderat angst og depresjon, hvor lavintensive behandlingsformer som veiledet internettbehandling allerede spiller en viktig rolle.
I 2020 startet Helsedirektoratet en utprøving av veiledet internettbehandling i samarbeid med seks RPH-team i 11 kommuner. Verktøyene som ble prøvd ut er utviklet av Assistert Selvhjelp AS, og Folkehelseinstituttet evaluerte piloteringen. Evalueringen ble gjennomført som en randomisert kontrollert studie, hvor Assistert Selvhjelp ble sammenlignet med ordinær oppfølging ved RPH (hovedsakelig korttids samtaleterapi). Hovedmålet var å vurdere om Assistert Selvhjelp var minst like effektiv som ordinær oppfølging (ikke-underlegenhetsstudie). Primærutfallsmålet var endring i depresjons- og angst-symptomer fra før behandlingen startet til 6 måneder etter.
Totalt deltok 403 personer, som ble tilfeldig fordelt til de to behandlingsformene. Det kunne ikke med tilstrekkelig statistisk sikkerhet fastslås at Assistert Selvhjelp var minst like effektivt som ordinær RPH-oppfølging. Likevel var behandlingen i begge gruppene assosiert med klinisk signifikant bedring og tilfriskningsraten var over 50 %, i tråd med internasjonale standarder. Videre opplevde klientene i Assistert Selvhjelps-gruppen at samarbeidet med terapeutene var minst like tilfredsstillende som ved ordinær RPH-oppfølging og de var generelt fornøyde med behandlingsverkøyet. Terapeutene brukte omtrent halvparten så mye tid på behandlingen i gruppen som mottok Assistert Selvhjelp.
Samlet sett gir studien støtte til Assistert Selvhjelp som en del av behandlingstilbudet ved Rask psykisk helsehjelp. Behandlingsformen er lettere tilgjengelig for brukerne, krever betydelig mindre terapeuttid og gir relativt gode kliniske resultater. Dermed kan dette tilbudet bidra til å nå flere som sliter med angst og depresjon. Samtidig er det behov for mer forskning for å få sikrere svar på om Assistert Selvhjelp er minst like effektivt som det ordinære RPH-tilbudet. For god oppskalering av veiledet internettbehandling innen Rask psykisk helsehjelp trenger tilbudet forankres godt på alle nivå, fra god informasjon til sluttbruker til gode organisatoriske rammer for implementering både på team- og nasjonalt nivå.
