Svangerskap og fødsler i Norge
Årsrapport for Medisinsk fødselsregister 2024
Rapport
|Publisert
De endelige tallene for 2024 ble offentliggjort 11. november 2025 på Medisinsk fødselsregister (MFR) sine sider på FHI under FHI Statistikk. Formålet med denne rapporten er å publisere utvalgt statistikk for MFR for 2024 og vise trender, spesielt for den siste tiårsperioden fra 2015 til 2024.
Hovedbudskap
Denne rapporten gir en oversikt over antall fødte og fødsler, og over tilstander og hendelser i svangerskap, ved fødsel, i barseltid, og fram til ett års levealder. I MFR finnes data om svangerskap og fødsler fra og med årgangen 1967. Frem til rundt 2006 ble fødsler innmeldt på papirskjema, og informasjonen som ble innhentet var mindre omfattende enn det som siden har blitt meldt i de elektroniske fødselsmeldingene. Informasjonen kan gi innsikt i hvordan svangerskapsomsorgen og behandling av nyfødte utvikler seg på landsbasis og på tvers av helseregioner. I Norge er det obligatorisk å registrere i MFR alle svangerskap som varer lenger enn 12 uker. Disse opplysningene er viktige for å forstå helseutviklingen i befolkningen, og eventuelle forskjeller i helsetilbudet til gravide og fødende kvinner og deres nyfødte barn. Tallene gir også grunnlag for planlegging av helsetjenester og tiltak for å forbedre folkehelsen. Informasjonen i MFR er av stor allmenn interesse og benyttes av helsepersonell, forskere, helsemyndigheter, media og allmennheten både nasjonalt og internasjonalt.
I 2024 gikk antallet kvinner som fødte og hvor mange barn som ble født i Norge igjen litt opp sammenlignet med 2022, som var året med færrest fødte barn siden 1985. Over 90 prosent av alle fødsler i 2024 skjedde rundt termin, det vil si mellom svangerskapsuke 37 og 41. Andelen har ligget relativt stabilt det siste tiåret.
De aller fleste svangerskap som varer i minst 22 uker ender med et levendefødt barn, og andelen dødfødsler følger den nedadgående trenden som har vært observert over mange år. Antallet dødfødsler registrert i 2024 er det laveste i MFRs historie. I 2024 var det også en svært liten andel levendefødte barn som døde de første fire ukene etter fødselen, noe som tilsvarer tallene for de siste årene.
Andelen svangerskap der det ble registrert en eller flere misdannelser økte det siste tiåret frem til 2022, men tallet har sunket noe de siste to årene. Utfallet for de forskjellige misdannelsestypene varierer, men totalt sett er en større del av misdannelsene registrert for fostre i svangerskap som ender med abort.
Gjennomsnittsalder for gravide kvinner og gjennomsnittlig kroppsmasseindeks (BMI) før svangerskap fortsatte å øke, både for førstegangsfødende og for flergangsfødende. Også partnerens gjennomsnittsalder stiger, men ikke like mye som for den fødende.
I tråd med trenden de siste 20 årene fikk en økende andel av gravide kvinner påvist svangerskapsdiabetes dette året. Andelen som har fått diagnosene type 1 eller type 2 diabetes før svangerskapet har fortsatt å øke.
Keisersnittsraten holdt seg relativt stabil også i 2024, og som tidligere er det store forskjeller mellom helseforetak. Andelen fødsler som ble igangsatt flatet ut i 2024 i forhold til året før, men fortsatt ble nesten 30 prosent av alle fødsler i Norge satt i gang med medisiner og medisinske inngrep.
I 2024 ble det i over 1/3 av alle fødsler rapportert fra helsepersonell at kvinnen mistet over en halv liter blod i forbindelse med fødselen, og også andelen av kvinner som får større blødninger i forbindelse med fødsel øker.