Verktøy for språkkartlegging av barn 0-5 år: En systematisk kartleggingsoversikt
Forskningsomtale
|Publisert
Hensikten med denne oversikten er å identifisere verktøy for å avdekke avvik fra normal språkutvikling hos barn 0-5 år i helsestasjoner.
Hovedbudskap
Språkutvikling hos barn er viktig for barns kognitive og sosiale utvikling. I Norge foregår kartlegging av språk i barnehagealder blant annet på helsestasjoner, vanligvis når barnet er 2 og 4 år. Kartleggingen gjøres ved observasjon, samtaler med foreldre, og ofte ved bruk av språkkartleggingsverktøy. Målet er tidlig oppdagelse av avvik fra normal språkutvikling hos barnet, for å kunne gi nødvendig oppfølging. Anbefalingen om språk i nasjonal faglig retningslinje skal oppdateres i 2024, og det er behov for en oversikt over relevante kartleggingsverktøy, samt en evalueringer av disse.
Hensikten med denne oversikten er å identifisere verktøy for å avdekke avvik fra normal språkutvikling hos barn 0-5 år i helsestasjoner. Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt, og inkluderte 47 relevante studier.
- Vi identifiserte totalt 46 verktøy for å kartlegge avvik fra normal forventet språkutvikling hos barn 0-5 år, som vurderes som passende for bruk i en norsk helsestasjonsetting.
- For 24 av de 46 verktøyene identifiserte vi forskning som evaluerte verktøyenes måleegenskaper.
- Det finnes lite forskning om verktøyene som anbefales brukt ved norske helsestasjoner i den nåværende retningslinjen: Vi identifiserte kun én studie beskrevet i to publikasjoner som evaluerte verktøyet SPRÅK 4.
- Det er stor variasjon i hvor mange måleegenskaper som er evaluert for hvert verktøy.
- Flere av studiene fremhever utfordringer ved å utvikle og bruke universelle språkkartleggingverktøy, spesielt for flerspråklige barn.
Resultatene i de inkluderte studiene fremhever kompleksiteten ved å identifisere universelle verktøy for språkkartlegging ment for barn 0-5 år.
Sammendrag
Innledning
Barns språkutvikling er en kompleks og avgjørende del av deres kognitive og sosiale utvikling, da språk er essensielt for kommunikasjon og overføring av meningsfull informasjon. Avvik fra normal språkutvikling kan påvirke barnets evne til aktiv deltakelse i samspill med jevnaldrende og voksne, og forsinket språkutvikling kan ha betydelige konsekvenser for barnets opplevelse og interaksjon med omverdenen.
Bruk av språkkartleggingsverktøy for å avdekke avvik fra normal språkutvikling på norske helsestasjoner utføres ved 2 og 4 års konsultasjonene. Dette innebærer blant annet observasjon av barnet og samtaler med foreldre/omsorgspersoner. Formålet er tidlig identifikasjon av barn med avvik fra normal språkutvikling. Ved mistanke om forsinket språkutvikling skal barnet henvises til videre språkutredning. Tidlig kartlegging er imidlertid omdiskutert, da det finnes ulike parametere og metoder for kartlegging, samt variasjoner i verktøyformat og hvem som administrerer dem. Nasjonal faglige retningslinje for undersøkelse av språk anbefaler systematisk observasjon av barnets kommunikasjon, språkforståelse, og talespråk. Denne kartleggingsoversikten er nødvendig fordi de nasjonale anbefalingene om språkkartlegging ikke er oppdatert siden 2006, og en oppdatering er planlagt for 2024.
Hensikt
Hensikten med kartleggingen er å identifisere verktøy for å avdekke avvik fra normal språkutvikling hos barn 0-5 år som kan benyttes i en norsk helsestasjonssetting, samt å oppsummere egenskapene til disse verktøyene.
Metode
Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt (engelsk: scoping review). Det er en type kunnskapsoppsummering som kartlegger og narrativt beskriver eksisterende forskningsgrunnlag på et bestemt temaområde. For å identifisere relevante studier gjennomførte en bibliotekar søk i litteraturdatabaser som MEDLINE og Embase. Vi inkluderte empiriske primærstudier fra år 2000-2023 som evaluerte verktøy/måleinstrumenter for å avdekke avvik fra normal språkutvikling hos barn 0-5 år egnet for bruk ved norske helsestasjoner. Prosjektmedarbeiderne utførte utvelgelse av studier i henhold til inklusjonskriteriene. For hver av de inkluderte studiene hentet vi ut beskrivende informasjon om studien, om verktøyet og hvilke måleegenskaper som ble evaluert. For beskrivelse av måleegenskaper benyttet vi Consensus-based Standards for the Selection of Health Measurement Instruments (COSMIN). Måleegenskaper iht. COSMIN kan deles opp i ni elementer. Resultatene er fremstilt med enkle narrative presentasjoner av resultater og konklusjoner slik de er rapportert i de inkluderte studiene.
Resultater
Vi identifiserte totalt 46 verktøy for å kartlegge avvik fra normal forventet språkutvikling hos barn 0-5 år, som vurderes som passende for bruk i en norsk helsestasjonsetting. For 24 av disse verktøyene identifiserte vi forskning som evaluerte måleegenskaper.
For de verktøyene som anbefales i de gjeldende retningslinjene for norske helsestasjoner (Screening Av Toåringers Språk (SATS) og SPRÅK 4), fant vi kun en studie beskrevet i to publikasjoner. Begge evaluerte SPRÅK 4. Måleegenskapene ved verktøyet som ble vurdert var intern konsistens (hvor godt alle elementene eller spørsmålene innad et instrument måler det samme konseptet), begrepsvaliditet (i hvilken grad måleinstrumentet måler det konseptet eller fenomenet det er ment å måle) og kriterievaliditet (i hvilken grad resultatene fra instrumentet er korrelert med resultatet fra et «gullstandardinstrument» eller allerede fastsatte diagnoser).
Verktøyet som var mest evaluert – evaluert mht. syv måleegenskaper – var C-BiLLT (Computer-Based Instrument for Low Motor Language Testing). Deretter var det fire verktøy som var evaluert mht. fire måleegenskaper: BITS (Brigance Infant and Toddler Screen), GAPS (Grammar and Phonology Screening), NRT (Nonword Repetition Test), PSRep (Preschool repetition test). De resterende 19 verktøyene var evaluert på tre eller færre måleegenskaper, hvorav ni av verktøyene var evaluert kun på én måleegenskap.
Den måleegenskapen som var mest hyppig evaluert i studiene – målt i 31 studier – var kriterievaliditet (diagnostisk nøyaktighet): hvor godt verktøyet skilte mellom barn med og uten språkvansker, enten samtidig eller longitudinelt. Videre var intern konsistens målt i 16 studier. Seks studier undersøkte kulturell validitet ved vurdering av barns språkferdigheter. To studier som evaluerte PPVT (Peabody Picture Vocabulary Test) rapporterte om kulturell skjevhet i vurderingen av barna når PPVT-IV ble brukt, mens tre studier rapporterte ingen kulturell skjevhet når PPVT-III ble brukt.
For tospråklige barn konkluderte en studie med at screening på begge språkene barna bruker, var den mest nøyaktige metoden for å identifisere barn med språkvansker.
Diskusjon og konklusjon
Det er utviklet mange verktøy for å identifisere barn med avvik fra normal forventet språkutvikling. Mange av verktøyene er imidlertid ikke vurdert, eller vurdert i svært liten grad, med hensyn til sine måleegenskaper. Alt i alt fant vi at det er utviklet 24 verktøy som vurderes som passende for bruk i en norsk helsestasjonsetting og der måleegenskapene er forsket på. Resultatene viser en mangel på studier om måleegenskaper for mange identifiserte verktøy, spesielt for de yngste aldersgruppene.
Samlet sett gir de inkluderte publikasjonene et bilde av kompleksiteten i å vurdere språkutvikling blant yngre barn, inkludert utfordringer knyttet til tidlig identifisering, pålitelighet og validitet av tester, og overførbarhet til ulike populasjoner og aldre. Resultatene våre viser også viktigheten av å vurdere kulturelle og språklige faktorer i utviklingen og administreringen av språktester og behovet for et helhetlig tilnærming i språkkartleggingen.
Resultatene som rapporteres i de inkluderte studiene stemmer i stor grad overens med tendenser rapportert i andre systematiske oversikter. Vår og andre oversikter understreker kompleksiteten ved å identifisere universelle verktøy som skal kunne benyttes for alle barn, utfordringer med å identifisere egnede verktøy for flerspråklige barn, samt behovet for å kombinere ulike verktøy for en mer helhetlig forståelse av barnets språkutvikling.
Denne kartleggingsoversikten danner ikke grunnlag for å gi konkrete anbefalinger for praksis. For å utarbeide et slik kunnskapsgrunnlag trengs det en mer fullstendig systematisk oversikt der resultatene fra de inkluderte studiene vurderes i detalj. I arbeidet vårt har det kommet frem viktig spørsmål som denne kartleggingsoversikten ikke kan svare på. Disse inkluderer hvilke verktøy som er best egnet for språkkartlegging i en norsk helsestasjonssetting og hvordan språkkartleggingen kan best tilpasses flerspråklige barns sine behov. Fageksperter kan benytte kunnskapsgrunnlaget i oversikten til å vurdere mer inngående måleegenskapene til utvalgte verktøy.
Kunnskapshullene identifisert i oversikten inkluderer manglende evalueringer for flere verktøy, spesielt for den yngste aldersgruppen (0-2 år), få nordiske studier, begrenset antall måleegenskaper evaluert for mange verktøy, og mangel på egnede verktøy for flerspråklige barn. Disse kunnskapshullene gir retning for fremtidig forskning på området.
