Utfordringer for barn og unges medvirkning i barnevernet. En studie av forskningslitteratur og sentrale aktørers erfaringer
Rapport
|Publisert
På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har Folkehelseinstituttet utført en studie for å identifisere de viktigste utfordringene for barn og unges reelle medvirkning i barnevernet.
Hovedbudskap
I tråd med FNs barnekonvensjon, Grunnloven og Lov om barnevern har barn og unge rett til å ytre seg i saker som angår dem og til å øve innflytelse på beslutninger som angår dem. Det gjelder også i kontakt med barnevernet. Det er barnevernets ansvar å sikre slik medvirkning, men dette skjer ikke alltid i praksis.
På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har Folkehelseinstituttet utført en studie for å identifisere de viktigste utfordringene for barn og unges reelle medvirkning i barnevernet. Vi gikk gjennom forskningslitteratur (27 studier) og utførte intervjuer med 64 personer tilknyttet barnevernet. Vi identifiserte 27 utfordringer. Etter en høring med deltakerne i intervjuene foretok vi en prioritering.
Den endelige prioriteringen ga 14 utfordringer, bl.a.:
- mangel på tilpasset kommunikasjon mellom barn/ungdom og kontaktpersonen i barnevernet
- formell fremfor reell medvirkning
- mangel på god dokumentasjonspraksis
- organisering som hindrer medvirkning
- holdninger/manglende kunnskap om ulike minoriteter kan føre til misforståelser og mistillit
- små barn får sjelden medvirke
- mange barn vet ikke at de kan ha med seg en tillitsperson i møte med barnevernet
Vi mener alle de identifiserte utfordringene kan være nyttige for både retningslinjeutvikling og annet faglig arbeid knyttet til barns medvirkning. Det gjelder særlig normerende arbeid i Bufdir. Videre studier bør rettes mot barn og unge med funksjonsnedsettelser, små barn samt barn og unge fra ulike minoriteter.
Sammendrag
Innledning
Å medvirke innebærer å delta, kunne si sin mening og ha mulighet til påvirke. Barn og unges rett til medvirkning er forankret i Lov om barnevern, FNs barnekonvensjon og Grunnloven. Når barn og unge har kontakt med barnevernet innebærer det at barn og unge har rett til å ytre seg i saker som angår dem og til å øve innflytelse på beslutninger som angår dem. Dette betyr å få tilstrekkelig og tilpasset informasjon, og fritt å kunne gi uttrykk for sine meninger. Barn og unge skal bli lyttet til, og deres meninger skal vektlegges i samsvar med alder og modenhet. Det er barnevernets ansvar å sikre barn og unges medvirkning, men forskning, tilsynsrapporter og retningslinjearbeid på barnevernsfeltet viser at dette ikke alltid er tilfelle.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ønsker å utvikle en ny nasjonal retningslinje som retter seg direkte mot barn og unges medvirkning i barnevernet. Retningslinjen skal omhandle de største eller viktigste utfordringene for å sikre reell medvirkning for barn og unge i kontakt med barnevernet. Retningslinjen skal være gjeldende uavhengig av type sak, fase og tiltak samt uavhengig av hvor lenge barnet har vært i kontakt med barnevernet. En studie av ny norsk forskning og ulike aktørers erfaringer kan bidra til å avgrense innholdet i retningslinjen, ved å identifisere på hvilke områder det er størst utfordringer som kan svares ut med anbefalinger i en retningslinje.
Hensikt
Målet med studien var å identifisere de viktigste utfordringene for å sikre barn og unges reelle medvirkning i barnevernet. Disse utfordringene skal danne grunnlag for utforming av spørsmål som kan besvares i en fremtidig retningslinje.
Metode
Vi utførte en studie der vi analyserte forskningslitteratur og foretok intervjuer med barn, ungdommer, foreldre, fosterforeldre og ansatte med ulik tilknytning til barnevernet.
Innhenting av data i forskningslitteratur
Inklusjonskriterier for litteratursøket var:
- Populasjon: barn og ungdom 0-25 år (inkl. ettervern 18-25 år) og ansatte i barnevernet på alle nivåer
- Kontekst: alle typer barnevernssaker
- Tema av interesse: alle grader og typer av medvirkning
- Studiedesign: primærstudier, systematiske oversikter, andre publikasjoner som kan belyse problemstillingen
- Publikasjonsår: 2020 og senere
- Land/kontekst: Norge, med unntak av systematiske oversikter med studier fra flere land
- Språk: Engelsk, norsk
Vi utførte et litteratursøk i OpenAlex i april og et oppdateringssøk i desember 2023. Vi identifiserte også litteratur via andre kilder: referanselister i inkluderte studier, opp-dragsgiver og media. Vi vurderte alle publikasjonene, først sammendrag og deretter de mulig relevante publikasjonene i fulltekst. Fra de inkluderte studiene hentet vi ut bibliografiske data, data om utvalg og kontekst (faser i/aspekter ved barnevernet), empiriske data om barn og unges medvirkning, samt eventuelle teoretiske forståelser av eller modeller for medvirkning. Vi vurderte ikke studienes metodiske begrensninger eller risiko for systematiske skjevheter. Vi inkluderte i alt 27 studier.
Innhenting av primærdata om personlige erfaringer
Innhenting og analyse av erfaringer ble foretatt med intervjuer; individuelt, i par eller i grupper (fokusgrupper/innspillsmøter). Vi rekrutterte mange ulike aktører: ungdom med pågående barnevernstiltak, unge voksne med tidligere erfaring fra barnevernet, foreldre samt ansatte i barnevernet eller i organisasjoner i kontakt med barnevernet. Vi utviklet semistrukturerte intervjuguider tilpasset de ulike deltakergruppene (ungdom 12-18 år og unge voksne ca 18-25 år; enslige mindreårige asylsøkere; ansatte i barnevernet og andre voksne aktører med en relevant arbeidsmessig tilknytning til barnevernet). I alt gjennomførte vi 26 intervjuer med totalt 64 personer. Intervjuene ble gjennomført ansikt-til-ansikt eller digitalt og varte i gjennomsnitt ca én time. Personvernhensyn ble ivaretatt med en tilnærming tilrådd av FHIs personvernombud. Vi utviklet derfor informasjonsskriv og samtykkeskjema tilpasset de ulike gruppene som deltok.
Bearbeiding og analyse av data
Datamaterialet besto av to typer uthentede data: fra forskningslitteratur og fra intervjuer. Vår analytisk tilnærming var inspirert av «best fit framework synthesis», og vi benyttet to rammeverk: 1) faser/aspekter i en barnevernssak og 2) en modell for medvirkning som vi utviklet på bagrunn av to etablerte medvirkningsmodeller. Vi kategoriserte litteraturdataene og intervjudataene og la til kategorier som vi mente manglet. Deretter sammenstilte vi funnene for hver kategori og satte dem inn i medvirkningsmodellen vi hadde utviklet. Med disse tabellene som utgangspunkt gikk vi flere ganger gjennom og diskuterte oss frem til formuleringer av de viktigste utfordringene, som deretter igjen ble sjekket opp mot datamaterialet.
Oversikten over de 27 utfordringene vi hadde identifisert ble sendt ut på en «høring» til alle som hadde deltatt i datainnsamlingen (n=64) med en forespørsel om å prioritere de ti viktigste utfordringene samt å legge til hvis de mente noe viktig var utelatt. Vi mottok svar fra ni miljøer/personer. Svarene gjenspeiles i de prioriterte utfordringene, sammen med vår kunnskap om hvilke utfordringer som best reflekterer datagrunnlaget.
Resultater
De 14 prioriterte utfordringene er, i forkortet versjon og ikke-prioritert rekkefølge:
- Formell medvirkning kan komme i veien for reell medvirkning.
- Barns medvirkning i barnevernets beslutninger er ikke tilstrekkelig vektet og dokumentert. Barn eller ungdom kjenner heller ikke igjen sine egne uttalelser i dokumentasjonen fra barnevernet/nemnd.
- Barnevernets rammer, organisering og byråkrati blir en hindring for barnets medvirkning. Kategoriske forståelser kan bli bestemmende for hvor mye barn får medvirke, uten nærmere vurderinger av barnets kapasitet til medvirkning.
- Barnevernets vansker med å få barnet i tale og skape trygghet svekker medvirkning
- Kommunikasjonen mellom barn og kontaktperson i barnevernet er ofte ikke tilrettelagt/tilpasset det enkelte barn. Mangel på tilpasning av kommunikasjon kan føre til at barnet ikke forstår beslutninger som blir tatt og/eller til manglende tillit.
- Barnevernansattes manglende kompetanse kan hindre reell medvirkning.
- Barnevernets holdninger til og manglende kunnskap om ulike kulturer eller minoriteter kan føre til misforståelser mellom barnevern og barn/familie og mistillit hos barnet eller familien.
- Manglende eller feil bruk av tolk eller for lav kvalitet på tolkingen, kan hindre barn og unges medvirkning i f.eks. møter eller undersøkelsessaker
- Barnets/familiens manglende erfaring med selvbestemmelse og medvirkning fra tidligere i livet, kan gjøre medvirkning i barnevernet utfordrende.
- Manglende felles forståelse av medvirkning på tvers av tjenester, innad i barnevernet, blant foreldre og barn, kan være en utfordring for medvirkning.
- Informasjon til barnet, barnets meningsdannelse og barnets ytringer er pågående prosesser som kan ta tid.
- Barn som uttaler seg om sin sak kan oppleve at ytringer blir forstått for bokstavelig og ikke lar seg nyansere eller endre senere.
- Små barn får sjelden medvirke.
- Mange barn vet ikke at de kan ha med seg en tillitsperson i møte med barnevernet.
Diskusjon
Studien har noen styrker og svakheter. Vi kartla utfordringer ved hjelp av flere tilnærminger: gjennomgang av et høyt antall nye norske studier samt intervjuer med mange ulike personer med tilknytning til barnevernet. Brukermedvirkning var sentralt gjennom både intervjuer og høring. Imidlertid utførte vi ingen full systematisk oversikt, og vi fikk ikke anledning til å intervjue for eksempel barn under 12 år.
Våre funn (de 27 identifiserte utfordringene) samsvarer med funnene i systematiske oversikter om barn og unges medvirkning i barnevernet, publisert de siste årene. Funnene vil kunne ha betydning for utvikling av en retningslinje om barn og unges medvirkning, samt i andre normerende produkter for barnevernet. Vi avdekket noen områder som bør lede til ytterligere studier: barn og unge med funksjonsnedsettelser, små barn, barn og unge fra minoritetskulturer, samt bredden av hjelpetiltak.
