Influensasesongen 2023-2024
Rapport
|Publisert
Generelt var influensasesongen 2023-2024 av lav til moderat styrke, med et langvarig forløp, der influensa A(H1N1) dominerte også denne sesongen, men sirkulerte sammen med A(H3N2)-virus og langt færre influensa B/Victoria-linjevirus.
Hovedbudskap
- Befolkningsimmuniteten mot influensa før sesongen 2023-24 ble undersøkt i et panel av restsera samlet inn i august 2023. Etter den A(H1N1)-dominerte sesongen 2022-23, var det en økning i seroprevalens mot A/Victoria/2570/2019(H1N1) av pdm09 5a.2-kladen, men med mindre immunitet mot undergruppen 5a.2a.1. Den økte seroprevalensen var spesielt fremtredende i aldersgruppen 0-4 år, hvor vi i 2022 hadde observert et immunitetsgap etter fraværet av influensa under COVID-19-pandemien. Seroprevalens mot A(H3N2) økte også eller forble stabil, og det var ingen tegn til immunevasjon med den nye A/Thailand/8/2022-stammen. Seroprevalens mot B/Victoria-linje virus økte fra svært lave nivåer i 2022, sannsynligvis som en konsekvens av spredningen av influensa B i den siste delen av sesongen 2022-2023.
- Forekomsten av laboratoriebekreftet influensa økte raskt, som i den foregående sesongen, mot en tidlig topp i jule-/nyttårsperioden, om enn med lavere intensitet enn sesongen 2022-23. Påvisningene avtok bare litt etter nyttårstoppen og holdt seg på et moderat nivå til de falt under 10 % positivitet i uke 10/2024. Innen uke 20 hadde frekvensen falt til 2 % og har holdt seg under dette gjennom sommeren. Andelen influensalignende sykdom (ILI)-konsultasjoner i primærhelsetjenesten begynte å øke gradvis fra uke 44/2023 og epidemiterskelen ble krysset i uke 49. Influensaaktiviteten nådde toppen i uke 52 da 1,4 % av konsultasjonene skyldtes ILI, på et lavt intensitetsnivå. Aktiviteten avtok etter uke 52 og var stabil på et lavt intensitetsnivå til den krysset under epidemiterskelen i uke 9/2024.
- Av de sirkulerende virusene dominerte type A-virus under perioden med hovedutbruddet, men avtok raskere enn type B i slutten av vinteren og våren, og etterlot type B som det dominerende viruset i ukene 17-22. Influensa A(H1N1) og A(H3N2) sirkulerte samtidig, med H1N1 i flertall totalt sett og var hovedpådriveren av vinterutbruddet med en topp i prosent positive på 16 % i uke 52. Lavt sammenlignet med mange tidligere sesonger. Aktiviteten holdt seg forhøyet de påfølgende 9 ukene før den raskt avtok etter uke 10. En stor andel (43 %) av de mindre vanlige type B-virusene ble linjetypet, kun med påvisninger av B-Victoria linjen og ingen ingen B-Yamagata. Influensa A var igjen i flertall blant de sporadiske påvisningene, med overvekt av subtype H3N2, gjennom juli og august 2024.
- Alvorlige utfall: mellom uke 40/2023 og uke 20/2024 ble totalt 4403 sykehusinnleggelser og 179 intensivinnleggelser rapportert, noe som er mindre enn i samme periode i den foregående sesongen 2022-2023. Elleve influensautbrudd ble rapportert, hvorav ti fra helseinstitusjoner og ett fra et utledningsinternat.
- Genetisk karakterisering med helgenomsekvensering av 17 % av alle influensapositive prøver mottatt for overvåking viste at A(H1N1)-virusene A/Norway/25089/2022 6B.1A.5a.2a.1-kladen dominerte tidlig i sesongen, men midt i sesongen utgjorde virusene i A/Sydney/5/2021 6B.1A.5a.2-kladen et lite flertall. De sirkulerende H3N2-virusene er kategorisert som tilhørende A/Thailand/8/2022 3C.2a1b.2a.2a.3a.1-gruppen. Hovedandelen av H3 som ble påvist var av J.2 undergruppen med flere genetisk distinkte klynger som dukket opp sent i sesongen, en med klare antigen drift egenskaper. Alle influensa B-virusene som ble sekvensert tilhørte B/Victoria-linjen, V1A.3a.2-kladen. De sirkulerende virusene var i god overensstemmelse med sammensetningen av influensavaksinen denne sesongen.
- Antiviral resistens mutasjoner og redusert sensitivitet for oseltamivir ble påvist i ett influensa B virus denne sesongen. En ny dobbelmutert H1N1 stamme som også gir redusert sensitivitet mot oseltamivir ble også oppdaget i ett enkelt tilfelle fra Norge.
- Vaksinasjonsdekningen blant risikogrupper 18-64 år gikk ned sammenlignet med sesongen 2022-2023 og har gått ned med 5 prosentpoeng fra sesongen 2021-2022. Dekningsgraden for personer over 65 år var 65 %, noe som er en økning på over 2 prosentpoeng sammenlignet med forrige sesong. Totalt antall distribuerte doser gikk ned med 5 % sammenlignet med sesongen 2022-2023. 1,13 millioner doser beregnet for bruk i risikogrupper og helsepersonell ble distribuert.
- Høypatogene aviære influensavirus (HPAIV) H5N1 og H5N5 tilhørende HA-klade 2.3.4.4b fortsatte å bli påvist i ville fugler i Norge, om enn i langt lavere antall sammenlignet med sommeren 2023 og med færre utbrudd. I løpet av høsten 2023 var det ett utbrudd av H5N1 i en fjørfehage og ett utbrudd i en kommersiell fjørfebesetning i februar 2024. I samme måned ble H5N5 påvist i to rødrever. Ingen menneskelige tilfeller er påvist, og risikoen for menneskelig infeksjon er vurdert som svært lav.