Hets og diskriminering av samer: en systematisk hurtigoversikt
Forskningskartlegging
|Publisert
Hensikten med denne hurtigoversikten var å kartlegge og beskrive forskningen om hets og diskriminering av samer i Norge, Sverige og Finland. Hurtigoversikten skal bidra til å synliggjøre utfordringsbildet, samt kartlegge hvor det mangler forskning på feltet.
Hovedbudskap
I Norge ble samene utsatt for en omfattende fornorskningspolitikk fra midten av 1800-tallet og frem til slutten av 1960-tallet. Fornorskningspolitikken har bidratt til å legitimere diskriminering av samene, og selv om denne politikken er avviklet opplever samer fortsatt hets og diskriminering på bakgrunn av sin etnisitet.
Denne hurtigoversikten kartla forskningen som fins om hets og diskriminering av samer i Norge, Sverige og Finland i perioden 2014-2024. Vi inkluderte totalt 32 studier, hvorav 19 var fra Norge, åtte fra Sverige, fire fra Finland og én hadde data fra både Norge og Sverige.
Resultatene tyder på at diskriminering av samer fortsatt er et utstrakt problem som skjer på mange samfunnsarenaer. Diskriminering påvirker samenes fysiske og psykiske helse negativt. Det har også en negativ påvirkning på deres hverdagsliv og livstilfredshet. Mange samer oppgir at de skjuler sin samiske identitet for å skjerme seg mot hets og diskriminering. De opplever at det i storsamfunnet er liten kunnskap om samisk språk og kultur. Skole- og utdanningssektoren og helse- og omsorgstjenestene ser ut til å mangle tilstrekkelig kompetanse til å tette kunnskapsmangelen, eller til å kunne tilby kultursensitive helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen. Det er i perioden 2014-2024 foreslått mange tiltak mot hets og diskriminering av samer. Svært få er imidlertid igangsatt, og kun ett tiltak er evaluert: samiske veivisere.
Det er enda mye vi ikke vet om hets og diskriminering av samer. Vi vet bl.a. lite om diskriminering på sosiale medier og behovet for støtte hos de som blir utsatt for diskriminering. Kunnskapen om tiltak mot hets og diskriminering er svært mangelfull, og det er et stort behov for å vite mer om hva som virker og ikke for å bekjempe hets og diskriminering av samer.
Váldofuomášumit
Norggas vásihedje sápmelaččat viiddis dáruiduhttinpolitihka 1800-gaskamuttu rájes gitta 1960-logu loahpa rádjái. Dáruiduhttinpolitihkka lea dagahan ahte sápmelaččaid vealaheapmi legitimerejuvvo, ja vaikko dát politihkka leage heaittihuvvon vásihit sápmelaččat ain cielaheami ja vealaheami iežaset čearddalašvuođa geažil.
Dát jođánis obbalašgovva kártii dutkama mii gávdno sápmelaččaid cielaheami ja vealaheami birra Norggas, Ruoŧas ja Suomas áigodagas 2014-2024. Mii válddiimet fárrui oktiibuot 32 guorahallama, 19 ledje Norggas, gávcci Ruoŧas, njeallje suomas ja ovttas ledje sihke Norgga ja Ruoŧa dáhtat.
Bohtosat čájehit sápmelaččaid vealaheapmi ain lea stuorra váttisvuohta mii dáhpáhuvvá olu servodatarenain. Vealaheapmi čuohcá negatiivvalaččat sápmelaččaid fysalaš ja psyhkalaš dearvvašvuhtii. Dat váikkuha maiddái negatiivvalaččat sin árgabeaieallimii ja eallinduhtavašvuhtii. Olu sápmelaččat muitalit ahte sii čihket sin sámi identitehta amaset cielahuvvot ja vealahuvvot. Sii vásihit ahte stuorra servodagas lea unnán máhttu sámegiela ja sámi kultuvrra birra. Skuvla- ja oahpposuorggis ja dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusain orru váilume doarvái gelbbolašvuohta gokčat gelbbolašvuođaváilli, ja fállat kulturhearkkes fuolahusbálvalusaid sámi álbmogii. Áigodagas 2014-2024 leat evttohuvvon olu doaibmabijut sápmelaččaid cielaheami ja vealaheami vuosttaldeapmái. Leat almmatge dušše moadde mat leat álggahuvvon, ja dušše okta lea evaluerejuvvon: Sámi ofelaččat.
Lea ain olu maid eat dieđe sápmelaččaid cielaheami ja vealaheami birra. Mii diehtit earret eará hui unnán vealaheami birra sosiála mediain ja vealaheami vásiheddjiid doarjjadárbbu birra. Lea hui váilevaš máhttu doaibmabijuid birra cielaheami ja vealaheami vuostá, ja lea stuorra dárbu diehtit eambbo dan birra mii doaibmá ja ii eastadan dihte sápmelaččaid cielaheami ja vealaheami.
Sammendrag
Innledning
Samene i Norge har vært utsatt for en langvarig fornorskningspolitikk, med den hensikt at samer skulle assimileres i det norske samfunnet. Fra midten av 1800-tallet til om lag slutten av 1960-tallet ble samene ansett som et fremmed folkeslag, ofte karakteriserte som usiviliserte, og det ble ført en politikk mot samene preget av rasistiske holdninger og forestillinger om rasehierarki. Denne fornorskningspolitikken har gjennom en årrekke bidratt til å legitimere diskriminering av samer i Norge. Lignende historier om overgrep mot samene og deres liv, helse og rettigheter gjorde seg gjeldende også i Sverige og i noen grad også mot samene i Finland. Selv om denne politikken er avviklet, gjør ettervirkninger, som negative holdninger og manglende anerkjennelse av samisk språk og kultur, seg fortsatt gjeldende.
Flere folkehelse- og levekårsundersøkelser utført i samiske områder viser at en større andel personer med samisk bakgrunn, enn den øvrige befolkningen, rapporterer å ha vært utsatt for vold, hets og diskriminering og de rapporterer i større grad om kroniske plager og sykdommer.
Regjeringen utarbeider nå en egen handlingsplan mot diskriminering og hets av samer. Å kartlegge og beskrive forskningen på området kan bidra inn i kunnskapsgrunnlaget, og bidra til å prioritere innsatsområder og utvikle tiltak.
Hensikt
Hensikten med denne hurtigoversikten var å kartlegge og beskrive forskningen om hets og diskriminering av samer i Norge, Sverige og Finland. Hurtigoversikten skal bidra til å synliggjøre utfordringsbildet, samt kartlegge hvor det mangler forskning på feltet.
Metode
I denne hurtigoversikten utførte vi et omfattende litteratursøk etter studier publisert mellom 2014 og 2024. To medarbeidere gikk uavhengig av hverandre gjennom tittel og sammendrag, og deretter aktuelle studier i fulltekst. Vi sammenfattet informasjon om studiene og deres resultater narrativt, vurderte resultatene fra studiene på tvers og beskrev fellestrekk ved de. Publikasjoner med informasjon om tiltak listet vi i egne tabeller.
Resultater
Denne hurtigoversikten kartla forskningen som fins om hets og diskriminering av samer i Norge, Sverige og Finland i perioden 2014-2024, og hva denne forskningen viser av omfang og konsekvenser av hets og diskriminering. Vi inkluderte totalt 32 studier: 19 var fra Norge, åtte fra Sverige og fire fra Finland, mens én studie benyttet data fra både Norge og Sverige. Av de inkluderte studiene var det 16 kvalitative studier, 13 tverrsnittstudier og tre flermetodiske studier. Totalt inkluderte studiene om lag 76 500 deltakere, hvorav om lag 18 500 (24 %) av disse rapporterte om noen form for samisk tilhørighet eller bakgrunn.
Resultatene viser at diskriminering av samer fortsatt er et utstrakt problem som finner sted på mange ulike samfunnsarenaer. De 15 studiene som undersøkte omfang av diskriminering fant betydelig høyere forekomst av diskriminering, vold, trusler og mobbing av samer i alle aldersgrupper, enn i den generelle befolkningen. Samiske menn og kvinner med sterk samisk tilhørighet rapporterte de høyeste nivåene av diskriminering. Dette gjaldt spesielt de som bodde i samiske minoritetsområder. Videre så det ut til at samer av dobbel minoritet (samiske LHBT+-personer, samer med funksjonshemming) og samer med tydelige samiske kjennetegn eller i særsamiske yrker (f.eks. reindriftsutøvere) opplever mer diskriminering enn andre samer.
Deltakerne i studiene rapporterte at de stedene de oftest blir utsatt for hets og diskriminering er i lokalsamfunnet, på skolen og i arbeidslivet. Flere samer rapporterte også om krenkelser i møte med det offentlige, i helse- og sosialtjenester, på internett og i hverdagslivet.
Resultatene fra de 19 studiene som benyttet kvalitativ metode viste at samer i Norge, Sverige og Finland opplever hets og diskriminering på både strukturelt nivå og individnivå. Hets og diskriminering påvirker deres fysiske og psykiske helse, hverdagsliv og livstilfredshet negativt. De opplever at storsamfunnet fortsatt har lite kunnskap om samisk språk og kultur, særlig gjelder dette i utdanningsinstitusjoner og innen helse- og omsorgstjenestene: lærere, fagpersoner og helsepersonell mangler nødvendig kompetanse. Dette medfører at mange samer opplever å motta dårligere behandling enn majoritetsbefolkningen, og enkelte sier de derfor unngår å oppsøke hjelp. De erfarer at både historisk og nåværende diskriminering fører til manglende tillit til helse- og sosialtjenester og kan påvirke helsen negativt.
Flere informanter i studiene fra Norge har opplevd undertrykkelse og traumer som følge av fornorskningspolitikken de har vært utsatt for. Deltakere i studiene fra Sverige og Finland hadde lignende opplevelser. Manglende språkundervisning i skolen medfører at noen samer ikke mestrer sitt eget språk, noe som gjør det vanskelig å passe inn i det samiske miljøet og fører til følelse av marginalisering eller utenforskap. Videre forklarte mange at opplevelser av fordommer og hets føles som emosjonell vold. Mange velger å ikke snakke høyt om sin samiske bakgrunn i skolen, i møte med helse- og sosialtjenester og i lokalsamfunnet for slik å skjerme seg mot hets og diskriminering. Enkelte har internalisert diskrimineringen i form av følelse av skam over å være same og følelse av å være mindreverdig.
Det har de siste ti årene blitt foreslått mange tiltak mot hets og diskriminering av samer. Vi identifiserte 84 foreslåtte tiltak i 18 publikasjoner, de fleste i strategi- og handlingsplaner mot diskriminering av samer, men svært få av de foreslåtte tiltakene har blitt igangsatt. Vi fant kun ett tiltak som har blitt evaluert i perioden 2014-2024. Det er det norske prosjektet ‘samiske veivisere’ som har til hensikt å bedre elevers holdninger til samer. Samiske veivisere ble intervjuet om deres erfaringer med prosjektet, men denne evalueringen kan ikke si noe om hvorvidt det virket inn på elevers holdninger til samene.
Diskusjon og konklusjon
En styrke ved denne hurtigoversikten er det grundige og systematiske litteratursøket, samt parvise, uavhengige vurderinger av studienes relevans. Selv om vi kan ha gått glipp av studier med andre begreper for samer, hets og diskriminering, anser vi det som sannsynlig at vi har identifisert de mest relevante studiene.
Selv om samene i Norge, Sverige og Finland har vært utsatt for en noe ulik minoritetspolitikk i deres respektive land anser vi det sannsynlig at de funn og resultater som fremkommer i denne hurtigoversikten er overførbare til en norsk-samisk kontekst. Funnene våre støtter dette, da funn fra de ulike landene peker i samme retning og samene ser ut til å ha lignende erfaringer på tvers av landegrensene.
På grunn av tidsrammene for denne hurtigoversikten vurderte vi ikke studienes risiko for systematiske skjevheter eller metodiske begrensninger, og heller ikke tilliten til dokumentasjonen av syntetiserte resultater. Vi er følgelig tilbakeholdne med å vurdere resultatenes betydning for praksis. Likevel, basert på våre funn kan vi fremheve noen punkter. Siden 2014 er mange tiltak blitt foreslått i rapporter, handlingsplaner og strategidokumenter, men få er blitt implementert eller evaluert, noe som begrenser kunnskapen om hvilke tiltak som har god effekt. Det er behov for å sikre at tiltak igangsettes og evalueres systematisk. Diskriminering skjer ofte i lokalmiljøet, på skolen, arbeidsplassen, og offentlig transport, noe som krever lokale og regionale tiltak. Spesielt utsatte grupper, slik som samer med funksjonsnedsettelser, kan trenge ekstra ivaretakelse.
Det er behov for mer inngående kunnskap om de dyptgående konsekvensene av hets og hatefulle ytringer mot samer på internett. Det er også behov for mer forskning på diskriminering av samiske gutter og menn, samt konsekvensene for samiske kvinner utsatt for vold og diskriminering. Videre er det er behov for studier som undersøker hets og diskriminering mot samiske barn og unge, spesielt på internett. Det vil være nyttig med mer kunnskap om diskriminering innen fritids- og kulturarenaer, samt primærnæringer som fiske, skogbruk og reindrift. Det er et stort behov for å vite mer om hva som virker og ikke av tiltak for å bekjempe hets og diskriminering av samer. Tiltak med hensikt å bekjempe hets og diskriminering av samer bør igangsettes og evalueres.
Čoahkkáigeassu
Álgu
Sápmelaččat Norggas leat gillán guhkesáiggi dáruiduhttinpolitihka, man ulbmilin lei ahte sápmelaččat galge assimilerejuvvot norgga servodahkii. 1800-logu gaskamuttu rájes gitta 1960-logu loahpa rádjái gehččojuvvo sápmelaččat vieris čeardan, dávjá karakteriserejedje sin leat siviliserekeahtes olmmožin, ja politihkka sápmelaččaid vuostá lei báidnon rasisttalaš miellaguottuiguin ja čeardahierarkiijajáhkuin. Dát dáruiduhttinpolitihkka lea áiggiid čađa dagahan ahte sápmelaččaid vealaheapmi lea legitimerejuvvon Norggas. Sullasaš historjját rihkkumiid birra sápmelaččaid ja sin eallima, dearvvašvuođa ja vuoigatvuođaid vuostá ledje maiddái Ruoŧas, ja muhtun muddui sápmelaččaid vuostá Suomas. Vaikko dát politihkka leage heaittihuvvon, de leat ain maŋŋelváikkuhusat, dego negatiivvalaš miellaguottut ja ahte sámegiella ja sámi kultuvra eai dohkkehuvvo.
Olu álbmotdearvvašvuođa- ja eallindilleiskkadeamit mat leat dahkkon sámi guovlluin čájehit ahte eanebut geain lea sámi duogáš, go álbmogis muđui, geat raporterejit ahte sii leat gillán veahkaválddi, cielaheami ja vealaheami. Sii raporterejit maiddái eanet kronalaš givssiid ja buozanvuođaid.
Ráđđehus ráhkada dál sierra doaibmaplána sápmelaččaid vealaheami ja cielaheami vuosttaldeapmái. Kártet ja čilget dán suorggi dutkama sáhttá ávkin leat máhttovuđđui, ja leat veahkkin åŋgiruššansurggiid vuoruheapmái ja doaibmabijuid ovdánahttimii.
Ulbmil
Dán jođánis obbalašgova ulbmilin lei kártet ja čilget dutkama sápmelaččaid cielaheami ja vealaheami birra Norggas, Ruoŧas ja Suomas. Jođánis obbalašgovva galgá leat ávkin oainnusmahttit hástalusgova, ja kártet gos váilu dutkan suorggis.
Metoda
Dán jođánis obbalašgovas ozaimet mii viidát girjjálašvuođa mas leat guorahallamat mat leat almmuhuvvon gaskal 2014 ja 2024. Guokte mielbargi geahčadeigga sorjjakeahttá goabbat guoimmiska nama ja čoahkkáigeasu, ja dasto áigeguovdilis guorahallamiid ollislaš teakstan. Vi čoahkkáigesiimet dieđuid guorahallamiid birra ja bohtosiid dain narratiivvalaččat, árvvoštalaimet guorahallamiid bohtosiid rasttildeaddji vugiin ja čilgiimet oktasašvuođaid mat dain ledje. Almmuhemiid main ledje dieđut doaibmabijuid birra bijaimet mii sierra tabeallaide.
Bohtosat
Dát jođánis obbalašgovva kártii dutkama mii gávdno cielaheami ja vealaheami birra Norggas, Ruoŧas ja Suomas áigodagas 2014-2024, ja maid dát dutkan čájeha cielaheami ja vealaheami viidodaga ja váikkuhusaid birra. Mii válddiimet oktiibuot 32 guorahallama fárrui: 19 Norggas, gávcci Ruoŧas njeallje Suomas, ja ovtta guorahallamis geavahuvvo sihke Norgga ja Ruoŧa dáhtat. Dain guorahallamiin mat ledje fárus ledje 16 kvalitatiiva guorahallama, 13 áigemuddoguorahallama (tversnittstudier) ja golbma máŋggametodalaš guorahallama. Oktiibuot ledje guorahallamiin sullii 76 500 oassálasti, geain sullii 18 500 (24 %) raporterejedje juogalágan sámi gullevašvuođa dahje duogáža.
Bohtosat čájehedje ahte sápmelaččaid vealaheapmi ain lea stuorra váttisvuohta mii dáhpáhuvvá olu servodatarenain. Dain 15 guorahallamiin main iskojuvvui vealaheami viidodat fuomášuvvui eanet vealaheapmi, veahkaváldi, áitagat ja givssideapmi sápmelaččaid vuostá buot ahkejoavkkuin, go obbalaš álbmogis. Sámi nissonat geain lea nana sámi gullevašvuohta raporterejedje alimus vealahandásiid. Dát guoskkai earenoamážit sidjiide geat ásset sámi minoritehtaguovlluin. Viidáseappot orui leame ahte sápmelaččaid geat leat duppal minoritehta (samiske LHBT+-olbmot, sápmelaččat geat leat doaibmavádjigat) ja sápmelaččat geain leat čielga sámi mihtilmasvuođat dahje barget sierrasámi fidnuin (omd. boazodoallit) vásihit eambbo vealaheami go earát.
Oasseváldit guorahallamiin raporterejedje ahte dat báikkit gos sii dávjjimusat gillájit cielaheami ja vealaheami leat báikkálaš servodagas, skuvllas ja bargoeallimis. Eanet sápmelaččat raporterejedje maiddái loavkidemiid go deaividit almmolašvuođain, dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusain, ja interneahtas ja árgabeaieallimis.
Bohtosat dain 19 guorahallamiin mat geavahedje kvalitatiivvalaš metoda čájehedje ahte sápmelaččat Norggas, Ruoŧas ja Suomas vásihit cielaheami ja vealaheami sihke struktuvrralaš dásis ja oktagaslaš olbmo dásis. Cielaheapmi ja vealaheapmi váikkuha negatiivvalaččat sin fysalaš ja psyhkalaš dearvvašvuhtii, árgabeaieallimii ja eallinduhtavašvuhtii. Sii vásihit ahte stuorraservodagas ain lea unnán máhtu sámegiela ja sámi kultuvrra birra, earenoamážit guoská dát oahppoásahusaide ja dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaide: oahpaheddjiin ja dearvvašvuođabargiin váilu dárbbašlaš gelbbolašvuohta. Dát dagaha ahte olu sápmelaččat vásihit ahte singuin meannudit heajubut go majoritehtaálbmogiin, ja muhtumat dadjet ahte sii ea oza veahki dan geažil. Sii vásihit ahte sihke historjjálaš ja dálá vealaheapmi mielddisbuktá váilevaš luohttámuša dearvvašvuođa- ja sosiálabálvalusaide ja sáhttá váikkuhit negatiivvalaččat dearvvašvuhtii.
Máŋga informántta Norgga guorahallamiin leat vásihan duolbmama ja traumaid dáruiduhttinpolitihka geažil maid sii leat gillán. Ruoŧa ja Suoma guorahallamiid oasseváldiin ledje sullasaš vásáhusat. Váilevaš giellaoahpahus skuvllas mielddisbuktá ahte muhtun sápmelaččat eai hálddaš iežaset giela, juoga mii dahká váttisin heivet sámi birrasii ja buvttiha marginaliseren- dahje olgguštandovddu. Viidáseappot čilgejedje máŋggas ahte sii ahte ovdagáttuid ja cielaheami vásiheapmi orru dego dovdduidečuohcci veahkaváldi. Oallugat válljejit leat jávohaga iežaset sámi duogáža birra skuvllas, go deaividit dearvvašvuođa ja sosiála bálvalusaiguin ja báikkálaš servodagas vai gáhttejit iežaset cielaheami ja vealaheami vuostá. Soapmásat leat internaliseren vealaheami dainna lágiin ahte heahpanit leat sápmelaš ja dovdet iežaset vuollegažžan.
Maŋemus logi jagi leat evttohuvvon olu doaibmabijut sápmelaččaid cielaheami ja vealaheami vuosttildeapmái. Mii identifiseriimet 84 evttohuvvon doaibmabiju 18 almmuheamis, eanas strategiija- ja doaibmaplánain sápmelaččaid vealaheami vuostá, muhto evttohuvvon doaimmain leat dušše moadde álggahuvvon. Mii gávnnaimet dušše ovtta doaibmabiju mii lea evaluerejuvvon áigodagas 2014-2024. Norgga prošeakta ‘Sámi ofelaččat’ mas ulbmilin lea buoridit ohppiid miellaguottuid sápmelaččaide. Jearahalle sámi ofelaččaid sin vásáhusaid birra prošeavttain, muhto dát evalueren ii sáhte dadjat maidege leago dát váikkuhan ohppiid miellaguottuide sápmelaččaide.
Digaštallan ja konklušuvdna
Okta nanuvuohta dainna jođánis obbalašgovain lea dat vuđolaš ja systemáhtalaš girjjálašvuođaohcan, ja bárralas, sorjákeahtes árvvoštallamat guorahallamiid guoskevašvuođas. Vaikko mii sáhttitge leat massán guorahallamiid main leat eará doahpagat sápmelaččaide, cielaheapmái ja vealaheapmái, de oaivvildit mii leat jáhkehahttin ahte mii leat identifiseren daid eanemus guoskevaš guorahallamiid.
Vaikko minoritehtapolitihkka maid sápmelaččat Norggas, Ruoŧas ja Suomas leat vásihan iežaset riikkain leage veahá iešguđetlágan, de oaivvildit mii jáhkehahttin ahte dat fuomášumit ja bohtosat mat bohtet ovdan dan jođánis obbalašgovas sáhttá sirdit norgga-sámi kontekstii. Min fuomášumit dorjot dan, danne go iešguđetge riikkaid fuomášumit čujuhit ovtta guvlui ja sápmelaččain orrot sullasaš vásáhusat riikkaid rájiid rastá.
Dán jođánis obbalašgova áigemeriid geažil eat árvvoštallan mii systemáhtalaš bonjuvuođaid dahje metodalaš ráddjemiid riskka guorahallamiin, eatge luohttámuša syntetiserejuvvon bohtosiid duođašteapmái. Mii leat várrogasat árvvoštallat bohtosiid mearkkašumi geavatlaččat. Dattege iežamet fuomášumiid vuođul sáhttit mii deattuhit muhtun čuoggáid. 2014 rájes leat olu doaibmabijut evttohuvvon raporttain, doaibmaplánain ja strategiijadokumeanttain, muhto dušše moadde leat implementerejuvvon dahje evaluerejuvvon, juoga mii ráddje máhtu dan birra guđiid doaibmabijuin lea buoremus váikkuhus. Lea dárbu sihkkarastit ahte doaibmabijut álggahuvvojit ja evaluerejuvvojit systemáhtalaččat. Vealaheapmi dáhpáhuvvá dávjá báikkálaš birrasis, skuvllas, bargosajis, ja almmolaš johtalusas, juoga mii gáibida báikkálaš ja regionála doaibmabijuid. Earenoamáš rašis joavkkut, nugo doaibmavádjit sápmelaččat, soitet dárbbašit liige áimmahuššama.
Dárbbašuvvo eanet máhttu dan birra man čiekŋalis váikkuhusat cielaheamis ja vaššiságain sápmelaččaid vuostá interneahtas leat. Lea maiddái dárbu dutkat sámi bártniid ja dievdduid vealaheami eanet, ja váikkuhusaid sámi nissoniidda geat gillát veahkaválddi ja vealaheami. Lea dárbu guorahallamiidda mat dutket cielaheami ja vealaheami sámi mánáid ja nuoraid vuostá, earenoamážit interneahtas. Eanet máhttu vealaheami birra astoáigge- ja kulturarenain, ja vuođđoealáhusain dego guolásteapmi, vuovdedoallu ja boazodoallu livččii ávkkálaš. Lea dárbu diehtit eanet dan birra guđet doaibmabijut doibmet ja eai sápmelaččaid cielaheami ja vealaheami vuosttaldeami oktavuođas. Doaibmabijut main lea ulbmil vuosttaldit sápmelaččaid cielaheami berrejit álggahuvvot ja evaluerejuvvot.
