Foreldre i konflikt og familier i endring: Barns perspektiv på bostedsordninger, deltakelse og foreldrekonflikt, og saker med vold i familievernet. Resultater fra FamilieForSK-studien
Rapport
|Publisert
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Rapporten skal bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget til familieverntjenestens arbeid med familier som opplever samspillsvansker, konflikter og kriser. Den er en sammenfatning, både av tidligere leveranser og artikler, og en presentasjon av helt nye funn.
Hovedbudskap
Familieverntjenestens arbeid med familier som opplever samspillsvansker, konflikter og kriser representerer et unikt lavterskeltilbud, både fordi det er bredt og fordi de ansatte har høy og spesialisert kompetanse. Tjenesten bidrar med å forebygge psykisk uhelse og fremme positiv utvikling hos barn og familier og er en viktig del av folkehelsearbeidet i Norge. Gjennom blant annet obligatorisk mekling for foreldre som går fra hverandre, hjelper tjenesten foreldre til å finne ordninger og løsninger som er til det beste for barn og unge.
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Den er basert på data fra studien Familier i Norge: Foreldreskap, Samliv og Konflikt (FamilieForSK) ved Folkehelseinstituttet, en longitudinell studie med formål å undersøke hvordan forhold i og rundt familien henger sammen med barns trivsel og utvikling. Noen av resultatene som presenteres er en oppsummering av funn som allerede er publisert, mens andre blir presentert for første gang i denne rapporten.
I rapporten belyser vi flere ulike temaer og resultater som kan være med å styrke kunnskapsgrunnlaget for familieverntjenesten og andre tjenester som arbeider med barn og familier. Vi undersøker blant annet problemstillinger som inkluderer barns perspektiv på foreldrekonflikter, hvordan barna opplever å delta i samtaler i familievernet, men også hva som kjennetegner familier som praktiserer ulike bostedsordninger, og saker med vold i familievernet. Et av de viktigste bidragene fra rapporten er at den løfter barn og unges eget perspektiv. Barn helt ned til syv år deltar som informanter i studien.
Sammendrag
Innledning
Vi har undersøkt fem overordnede temaer i rapporten:
Tema 1: Skalaer og verktøy for å måle foreldrekonflikter
Temaet inkluderer problemstillinger knyttet til hvordan oversatte kartleggingsverktøy for å måle foreldrekonflikter (både fra foreldre- og barns perspektiv) fungerer i en norsk kontekst.
Tema 2: Barns reaksjoner på foreldrekonflikter
Temaet omfatter problemstillinger knyttet til graden av enighet mellom hva foreldre og barn rapporterer om barns reaksjoner knyttet til foreldrekonflikter, samt hvilke egenskaper ved konfliktene som henger sammen med om barn har slike reaksjoner.
Tema 3: Barn i ulike bostedsordninger
Temaet inkluderer problemstillinger som handler om hva som kjennetegner familiene som praktiserer ulike bostedsordninger når foreldrene bor hver for seg, hvor fornøyd barna er med ulike bostedsordninger, og hva som henger sammen med barnas fornøydhet.
Tema 4: Barns opplevelse på familievernkontoret
Temaet inneholder problemstillinger knyttet til hvordan barn opplever å være med i samtaler ved familievernkontoret, hvordan foreldre og meklere/terapeuter vurderer barnas opplevelse av å delta, og hva som henger sammen med hvorvidt barna er tilfredse med å delta.
Tema 5: Saker med vold i familievernet
Temaet belyser problemstillinger som omhandler foreldres rapportering av fysisk vold under konflikter, og om det er kjønnsforskjeller i rapporteringen. Det inneholder også problemstillinger knyttet til samsvaret mellom foreldres og terapeuters rapportering av fysisk vold.
Metode
Vi har benyttet data fra to utvalg. I FamilieForSK-Forprosjektet har vi brukt data fra 381 familier (mor, far og barn) som deltok i Den norske mor, far og barn- undersøkelsen (MoBa), samlet inn da barna var 11 år gamle i 2016, i tillegg til et lite underutvalg samlet inn fra familier som møtte til obligatorisk mekling i samme år. I FamilieForSK-Hovedprosjektet har vi fulgt et utvalg på 2671 familier gjennom seks datainnsamlinger i perioden 2017-2023. Familiene ble rekruttert gjennom familieverntjenesten i perioden 2017-2019. Mor, far og alle barn under 16 år ble invitert til å være med i prosjektet. Barn fra 12 år svarte på et elektronisk spørreskjema på sin telefon, mens barn i alderen 7-11 år ble intervjuet. Barn under 7 år ble fulgt gjennom svar fra barnehage/skole. Meklere/terapeuter svarte på noen spørsmål om familien før og etter mekling/terapi.
Måleinstrumentene som ble brukt inkluderte Conflicts and Problem-Solving Scales (CPS; Kerig, 1996; Helland et al., 2023) for å måle foreldrekonflikter fra foreldrenes perspektiv,Children’s Perception of Interparental Conflict Scale (CPIC; Grych et al., 1992) og Security in the Interparental Subsystem Scale (SIS; Davies et al., 2002) for å måle foreldrekonflikter fra barnas perspektiv, Security Scale (SS; Kerns et al., 1996) for å måle barnas tilknytning til foreldrene, en kortversjon av Hopkins Symptoms Checklist (SCL; Derogatis et al., 1974; Tambs &Røysamb, 2014) for å måle foreldrenes psykiske plager, Satisfaction with Life Scale (SWLS; Diener et al., 1985) og Satisfaction with Life Scale for Children (SWLS-C; Gadermann et al., 2010) for å måle foreldrenes og barnas tilfredshet med livet, et enkelt spørsmål fra CPS for å måle foreldrenes tilfredshet med forholdet til den andre forelderen, Strength and Difficulties Questionnaire (SDQ; Goodman 2001) for å måle barnas psykiske plager (henholdsvis internaliserende og eksternaliserende vansker) og en kortversjon av Mood and Feeling Questionnaire (SMFQ; Angold & Costello, 1987) for å måle barnas depressive plager. For å måle bostedsordning spurte vi foreldrene hvor mange dager barna bodde hos hver av dem i en typisk 14-dagers periode. Basert på denne rapporteringen delte vi familiene inn i fire grupper: Symmetrisk delt bosted (50/50), 2) Asymmetrisk delt bosted (36‒49% av tiden med én forelder), 3) Utvidet bostedstid hos én forelder (16‒35% av tiden med den forelderen som barnet ikke har fast bosted hos) og 4) Begrenset bostedstid hos én forelder (1‒15% av tiden med den forelderen som barnet ikke har fast bosted hos). For foreldrene ble fysisk vold målt med skalaen Fysisk Aggresjon fra CPS (Kerig, 1996; Helland et al., 2023). Terapeuten svarte på to spørsmål om hvorvidt Hun utøver fysisk vold mot partner (f.eks. slå, sparke, dytte, lugge og riste) og Han utøver fysisk vold mot partner.
Vi benyttet ulike analytiske tilnærminger for å svare på problemstillingene. Deskriptiv statistikk ble brukt for å oppsummere noen av svarene, faktoranalyse for å validere og teste ut dimensjonene og strukturen i kartleggingsverktøyene og korrelasjonsanalyser og ulike typer regresjonsanalyser ble brukt for å undersøke sammenhenger i utvalget.
Resultater og diskusjon
Tema 1: Skalaer og verktøy for å måle foreldrekonflikter
Resultater fra både Forprosjektet og Hovedprosjektet viste at kartleggingsverktøyene (både for barn og foreldre) for å måle foreldrekonflikter hadde tilfredsstillende faktorstruktur og indre konsistens. Det betyr at dimensjonene, både i originalversjonene av verktøyene, men også i de utviklede kortversjonene, grupperte seg som forventet, og at verktøyene fungerte godt i et norsk utvalg. Det er positivt at vi har korte og godt fungerende kartleggingsverktøy for både foreldre og barn for å identifisere ulike aspekter og opplevelser knyttet til foreldrekonflikter. Kortversjoner vil være mulig å benytte i en klinisk hverdag uten at det er for krevende for familiene og uten at det tar mye tid fra meklere/terapeuter. Vi mener det er særlig viktig å ha gode kartleggingsverktøy for foreldrekonflikter som barna selv kan besvare. Det gir et viktig supplement til kliniske samtaler, og det gir mulighet for barna til å svare nyansert, både om hvordan de opplever foreldrenes konflikter, og om reaksjonene de har knyttet til konfliktene.
Tema 2: Barns reaksjoner på foreldrekonflikter
Foreldrene i Forprosjektet hadde en tendens til å undervurdere barnas reaksjoner knyttet til foreldrekonflikter sammenlignet med barna selv. Slike forskjeller mellom foreldre og barns oppfatning av hvordan barna har det, gir viktig informasjon, både til foreldre og til hjelpere, og det viser viktigheten av at barna må lyttes til. Barna i Hovedprosjektet hadde sterkere reaksjoner når foreldrekonfliktene opplevdes som intense. Dette er ikke så overraskende. Samtidig viste resultatene at barna reagerte litt ulikt, avhengig av om foreldrene bodde sammen eller ikke. For eksempel viste resultatene at da foreldrekonfliktene var barnerelaterte, hadde barna i familiene hvor foreldrene bodde fra hverandre, mest reaksjoner. Dette kan skyldes at barn kan føle mer skyld for foreldrenes konflikter når foreldrene ikke bor sammen, og barnerelaterte konflikter kan da kanskje oppleves å ha større implikasjoner for barna.
Tema 3: Barn i ulike bostedsordninger
Vi fant at det var ulike kjennetegn ved familiene i Hovedprosjektet som praktiserte ulike bostedsordninger (Symmetrisk delt bosted, Asymmetrisk delt bosted, Utvidet bostedstid hos én forelder og Begrenset bostedstid hos én forelder). Særlig var det forskjeller mellom bostedsordningene når det gjaldt sosioøkonomi. Blant annet var det større sannsynlighet for at foreldre som praktiserte en 50/50-ordning (symmetrisk delt bosted) hadde færre økonomiske vansker og oftere var i fulltidsarbeid. Disse resultatene er i tråd med tidligere studier som viser at familier som velger delt bosted generelt har bedre sosioøkonomiske vilkår. Det var imidlertid ingen forskjeller mellom familiene som praktiserte ulike bostedsordninger når det gjaldt foreldrekonflikter og samarbeid mellom foreldrene. Dette var litt overraskende, og man kan spekulere i om dette kan skyldes at delt bosted (symmetrisk og asymmetrisk delt bosted) praktiseres av flere familier i dag enn tidligere.
Til sammen rapporterte 60% av barna (mellom 7 og 16 år) i Hovedprosjektet at de ønsket å bo like mye hos begge foreldrene, 14% av barna ønsket ikke å bo like mye hos begge, mens 17% rapporterte at det ikke var så viktig for dem hvor de bodde (de siste ni prosentene rapporterte vet ikke/ikke aktuelt). De aller fleste barna (73,4%) var fornøyd med bostedsordningen de hadde, men en noe større andel (80,6%) av barna som bodde like mye hos begge foreldrene var fornøyd, sammenlignet med de som bodde mest hos én forelder (58,2%). Det var en tendens til at jo eldre barna var, jo mer fornøyd var de med bostedsordningen. Det kan være flere årsaker til at en større andel av barna som bodde like mye med begge foreldrene er fornøyd med bostedsordningen sammenlignet med de som bodde mest hos én forelder. Selv om vi kontrollerte for foreldrenes konfliktnivå og barnas tilknytning til foreldrene, kan det være mange forhold som henger sammen med barnas opplevelse av tilfredshet. Resultatene viste også at det også var en del barn som ikke ønsket å bo like mye hos begge foreldrene, og flertallet av de som bodde mest hos én forelder var også fornøyd med det. Dette betyr at det ikke er én ordning som passer for alle barn, og at det er derfor viktig å ta hensyn til hvert enkelt barns, og hver enkel families behov. I fremtiden kan det være særlig viktig å få mer kunnskap om barna som ikke trives med bostedsordningen som de har.
Tema 4: Barns opplevelse på familievernkontoret
De fleste barna i Hovedprosjektet (66,3%) svarte at de opplevde det som bra å være med i mekling, om lag en tredjedel (32,5%) svarte at det hverken var bra eller dårlig å delta, mens kun en veldig liten andel (1,2 %) rapporterte at de opplevde det som dårlig å være med i mekling. Barna var fornøyd med deltakelsen uavhengig av alder, kjønn, tilknytning til foreldrene og konfliktintensiteten mellom foreldrene. Dette er et viktig funn for familieverntjenesten, som virker å klare å tilrettelegge for en god opplevelse for barna uavhengig av disse faktorene. Funnene viste videre at også foreldre og terapeuter hadde en opplevelse av at de fleste barna var komfortable med å være med i samtaler ved familievernkontoret. Samtidig var deres inntrykk at en større andel av barna var ukomfortable enn det barna selv opplevde.
Tema 5: Saker med vold i familievernet
Mange av foreldrene i Hovedprosjektet var uenige om hvem som utøvde fysisk vold i foreldrerelasjonen. Mer enn én av ti foreldre rapporterte at de ble utsatt for fysisk vold uten at utøveren av volden selv rapporterte om dette. Det var videre en sterk sammenheng mellom at foreldrene utøvde vold og at det var konfliktene i familien. Dette kan tyde på at volden inngår i et mønster av uregulerte negative emosjoner.
Funnene viste videre at den fysiske voldsbruken som ble rapportert av foreldrene i Hovedprosjektet ofte ikke ble fanget opp av terapeutene (dette gjaldt i 82% av familiene hvor foreldrene rapporterte om fysisk vold). Det var også tilfeldig i hvilke saker terapeutene avdekket volden. Dette underbygger viktigheten av å utforske og spørre om forekomsten av fysisk vold hos alle foreldre som terapeutene møter.