Anbefaling fra arbeidsgruppe for revidering av samlemål for funksjon i KPR Helse og omsorg
Rapport
|Publisert
Arbeidsgruppen anbefaler at dagens system med fem ulike delmål og komplisert beregning av endelig samlemål erstattes av et enklere system med bare to ulike delmål og hvor det endelige samlemålet er gitt av verdien for det delmål som uttrykker størst omsorgsbehov.
Hovedbudskap
Kommunene rapporterer individdata om helse- og omsorgstjenester til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) i Folkehelseinstituttet. Her inngår data om i alt 20 forskjellige funksjonsmål. Disse blir samlet inn i forbindelse med saksbehandling ved tildeling av helse- og omsorgstjenester. Funksjonsmålene grupperes til ulike delmål og endelig samlemål. Prosedyren for grupperingene er ikke vurdert siden 2010 og i ettertid er det innført tre nye funksjonsmål. Det var derfor behov for ny evaluering av gruppering til delmål og samlemål. Helsedirektoratet som da var ansvarlig for KPR satte ned en arbeidsgruppe for dette i januar 2023.
Analysearbeidet i 2023 viser at det er tilstrekkelig kompletthet i innrapportering av funksjonsmål til at det er hensiktsmessig å beregne delmål og samlemål, og at funksjonsmålene kan grupperes til to distinkte grupper.
Arbeidsgruppen foreslår at det endelige samlemålet får samme verdi som delmålet som uttrykker størst omsorgsbehov. Arbeidsgruppen foreslår videre at skårene for delmål og samlemål kategoriseres på samme måte som før: Noe/avgrenset behov for bistand, Middels til stort behov for bistand og Omfattende behov for bistand.
Analysene viser at personer som mottar mer omfattende tjenester (for eksempel sykehjemsplass) oftere kategoriseres til «omfattende behov for bistand» enn personer som med mindre omfattende tjenester. Dette indikerer at de foreslåtte nye inndelingene er hensiktsmessige.
Sammendrag
Bakgrunn
I saksbehandling for tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester brukes i alt 20 forskjellige funksjonsmål for kartlegging av omsorgsbehov. Resultatene fra kartleggingene rapporteres til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) i Folkehelseinstituttet. Data om funksjon fordelt på 20 ulike variable er lite hensiktsmessig for statistikkformål, og informasjonen samles derfor til ulike delmål og samlemål basert på en rutine etablert i 2010. I 2023 vurderte Helsedirektoratet, som da var ansvarlig for KPR, at det var behov for ny evaluering av gruppering av funksjonsmålene, spesielt siden det var kommet til tre nye funksjonsmål siden forrige evaluering.
Metode
Vi undersøkte kompletthet i innrapporterte funksjonsmål for alle individer registrert som tjenestemottakere per 31.12.2022 (N=390 283) og så på sammenhenger mellom ulike funksjonsmål ved hjelp av korrelasjonsmatriser og prinsipalkomponentanalyser. Vi beregnet delmål og samlemål i ulike grupper av tjenestemottakere.
Resultat
Det var god kompletthet i innrapporterte funksjonsmål (>90 prosent). Dette gjaldt spesielt i de eldste aldersgruppene hvor det antallet tjenestemottakere er høyest. Prinsipalkomponentanalysene indikerte at to ulike delmål er tilstrekkelig (fysisk og kognitiv funksjon) og at funksjonsmål for syn og hørsel kan holdes utenfor beregningen. Delmålet som uttrykker størst omsorgsbehov er foreslått brukt som samlemål, med kategoriseringer til gruppene Noe/avgrenset behov for bistand, Middels til stort behov for bistand og Omfattende behov for bistand. Personer med de mest komplekse tjenestene kategoriseres oftest til «omfattende behov for bistand».
Diskusjon
Endring fra fem til to delmål forenkler beregningen og bruken av delmål og samlemål. Vårt forslag til endelig samlemål viser økt omsorgsbehov for mottakere av mer omfattende tjenester.
Konklusjon
Arbeidsgruppen anbefaler at dagens system med fem ulike delmål og komplisert beregning av endelig samlemål erstattes av et enklere system med bare to ulike delmål og hvor det endelige samlemålet er gitt av verdien for det delmål som uttrykker størst omsorgsbehov.
