Risikovurdering:
Vurdering av risiko for smitte til mennesker med høypatogen fugleinfluensa A (H5Nx) 2.3.4.4b i Norge
Notat
|Publisert
Folkehelseinstituttet har gjort en vurdering av smitterisiko for mennesker med høypatogen fugleinfluensa A (H5Nx) 2.3.4.4b i Norge.
Sammendrag
- Fra høsten 2020 har det vært utstrakt spredning av høypatogen fugleinfluensa blant fugler i store deler av verden, inkludert Europa. Dette er forårsaket av en gruppe av fugleinfluensavirus kalt A(H5Nx) 2.3.4.4b. Fra 2021 har A(H5N1)-virus dominert og forårsaket-alvorlig sykdom blant villfugl og tamme fugler, også i Norge.
- Det siste året har utbredelsen av smitte til ikke-humane pattedyrarter økt i verden. Flere av disse har hatt alvorlige infeksjoner. Det har også vært utbrudd hos dyr med sannsynlig smitte mellom dyrene. Dette er bekymringsfullt fordi neste utviklingssteg kan være økt smitteevne til og kanskje også mellom mennesker. Folkehelseinstituttet (FHI) har derfor gjort en ny gjennomgang av sin risikovurdering. Formålet er å vurdere risiko for smitte med A(H5Nx) 2.3.4.4b fra fugler til mennesker i Norge.
- Til tross for økt smitte blant fugler og andre dyr, er det så langt bare påvist virus hos et svært lavt antall mennesker globalt, hvorav ingen i Norge. De smittede i Europa har hatt milde symptomer, men et fåtalls personer i Asia og Sør-Amerika har hatt alvorlig sykdom. Det er ikke påvist smitte mellom mennesker med A(H5Nx) 2.3.4.4b.
- Antall utbrudd hos tamme fugler avtok i Europa fra mars til april 2023. Så langt i 2023 har forekomsten av A(H5N1) økt hos måker. I Norge har det i første halvdel av 2023 vært sporadiske virusfunn hos villfugl, to mindre utbrudd blant tamme fugler, og ingen nye funn hos pattedyr.
- FHI vurderer at risikoen for smitte med A(H5Nx) 2.3.4.4b til mennesker i Norge har økt noe sammenlignet med tidligere, men ikke nok til å heve risikonivået.
- FHI vurderer fortsatt risiko for smitte med A(H5Nx) 2.3.4.4b fra fugler til mennesker i Norge som svært lav. For personer med nær kontakt med smittede tamme fugler, eller et stort antall syke og døde villfugl, uten bruk av beskyttelsesutstyr, vurderes risiko som lav. Risiko kan reduseres til svært lav ved riktig bruk av beskyttelsesutstyr.
- Begrunnelsen for at FHI velger å opprettholde sin vurdering er at undersøkelser av helgenomsekvenserte virus som har sirkulert hos fugler i Norge og Europa de siste månedene tyder på at virusene fortsatt primært er tilpasset smitte blant fugler. Dette tyder på at virusgruppen per i dag fortsatt har liten evne til å smitte til mennesker. I vurderingen er det også vektlagt at det i Norge har vært mindre smittespredning blant fugler og dyr sammenlignet med flere andre land i Europa.
- Risikonivået bestemmes ut fra en kombinasjon av sannsynlighet for at smitte skjer, og konsekvensen av slik smitte. Selv om smitte fra fugl til menneske skulle skje, vil det ha svært lav konsekvens for befolkningen, siden virusene per i dag ikke smitter videre blant mennesker. Vi må likevel kunne forvente at det også i Norge i sjeldne tilfeller kan oppstå alvorlige infeksjoner hos enkeltmennesker.
- Det store genetiske mangfoldet blant influensavirus som sirkulerer hos fugler i Europa, virusenes store evne til å endre seg, og begrenset kunnskap om virusene i Norge og deres videre spredning blant fugler, gjør at det er en middels usikkerhet i vurderingene.
- FHI anbefaler overvåking av virusene hos fugler og andre dyr i Norge for å kunne følge med på om det skjer endringer i virusene som kan gi økt smitteevne til mennesker eller reduserte behandlingsmuligheter ved smitte til mennesker.
- Smitte fra fugler til mennesker kan forebygges ved å følge gjeldende smittevernråd.
- Kommunene bør sørge for informasjon til sine innbyggere ved aktuelle utbrudd hos dyr, og vise til informasjon om hvordan innbyggerne kan forebygge smitte.
- Personer som gjennom yrke eller hobby må håndtere fugler og andre dyr med mistenkt eller bekreftet smitte, bør bruke personlig beskyttelsesutstyr etter særskilt smittevernfaglig risikovurdering.
- Helsemyndighetene og helsetjenesten bør være årvåkne og gjennomgå sine rutiner for å kunne fange opp og håndtere eventuelle smittetilfeller til mennesker.
- Helse- og dyrehelse, og miljømyndigheter bør gjennomgå sin beredskap for å forebygge og håndtere smitte til og mellom mennesker.
- FHI følger situasjonen nøye og vil komme med en ny vurdering dersom situasjonen skulle endre seg eller vesentlig ny informasjon tilkommer.
