Usage of Antivirals and the Occurrence of Antiviral Resistance in Norway 2022
Rapport
|Publisert
Den årlige rapporten for Resistensovervåking av virus i Norge (RAVN) presenterer norske data om antiviral resistens og belyser temaer knyttet til behandling av virusinfeksjoner.
Hovedbudskap
Rapporten presenterer data fra resistensovervåkningen av virus for 2022 og gir en oversikt over bruken av antivirale midler i Norge. I tillegg til overvåkingsdataene, inneholder rapporten tre temakapitler:
- Mulige konsekvenser for antiviral resistens i Norge knyttet til økt migrasjon, sett i lys av den pågående konflikten i Ukraina.
- Resistens mot antivirale midler som brukes som pre-eksponeringsprofylakse (PrEP) - data fra de første 6 år etter innføring av PrEP i Norge.
- Omtale av et nytt antiviralt middel (bulevirtide) for behandling av infeksjon med hepatitt D-virus, og den potensielle risikoen for antiviral resistens.
Sammendrag
Bruk av antivirale midler
Både nasjonale retningslinjer for behandling og anbudsordninger for innkjøp spiller en betydelig rolle i valg av legemidler for flere virusinfeksjoner. Ifølge data fra Legemiddelregisteret, var det en nedgang i salget av antivirale legemidler målt i definerte døgndoser både i 2020 og 2021, etter flere år med økning. Denne nedgangen skyldtes hovedsakelig reduksjon i salget av antivirale legemidler mot hiv som utgjør en stor andel. Nedgangen kommer til tross for en økning i antall behandlede pasienter, og kan forklares med at stadig flere behandles med enkelttablettregimer.
Antallet personer behandlet for HCV-infeksjon har gått ned etter 2018, og kombinasjonspreparater har i stor grad erstattet enkeltmidler. Det har vært en liten økning i antall personer behandlet for hepatitt B. Antivirale midler mot herpesvirus fortsetter å være den mest brukte gruppen av antivirale midler målt etter antall brukere. Bruken av neuraminidasehemmere mot influensa varierer basert på variasjoner mellom sesonger og vaksinenes treffsikkerhet. For SARS-CoV-2 har nirmatrelvir/ritonavir gjennom 2022 vært tilgjengelig for poliklinisk behandling av definerte risikogrupper, men bare 614 personer fikk utskrevet resept i 2022. Intravenøs behandling av COVID-19 i Norge er kun for sykehusbruk, der data for faktisk bruk ikke er tilgjengelig.
Influensavirus
Influensasesongen 2022/23 startet tidlig med høye positivitetsrater mot slutten av desember. Influensa A(H1N1) dominerte innledningsvis, etterfulgt av influensa B/Victoria. I alt 1133 prøver ble undersøkt for antiviral resistens, hvorav det ble påvist ett tilfelle av resistens mot neuraminidasehemmere etter behandling. Alle andre testede virus var følsomme for både oseltamivir og baloxavir marboxil.
Humant immunsviktvirus-1
I 2022 ble det analysert i alt 106 prøver fra nydiagnostiserte tilfeller av hiv-infeksjon i Norge. Dette utgjør 43 % av antall tilfeller rapportert til MSIS samme år. Dekningen av resistenstesting var høyere blant pasienter smittet i Norge (nesten fullstendig) sammenlignet med smittede i utlandet (37 %), noe som tyder på gode nasjonale rutiner for å inkludere nydiagnostiserte pasienter i resistensovervåkingen. Blant de som er smittet i utlandet, er det mange som allerede står på behandling og som derfor ikke kan resistenstestes.
I 2022 ble resistensmutasjoner påvist i 9,4 % av prøvene, omtrent på samme nivå som tidligere år. Det er fortrinnsvis påvist mutasjoner som påvirker følsomheten for revers transkriptasehemmere, og i mindre grad proteasehemmere. Det finnes flere tilgjengelige behandlingsalternativer for pasienter med påviste resistensmutasjoner.
Ingen av de påviste mutasjonene er assosiert med redusert effekt av medikamentene som brukes forebyggende (PrEP). Det er fortsatt lav forekomst av smitte med resistente varianter i Norge og de fleste resistensmutasjonene er funnet hos pasienter smittet i utlandet. Fortsatt overvåking av antiretroviral resistens, er viktig spesielt relatert til PrEP.
Hepatitt B-virus
I 2022 ble totalt 156 prøver med hepatitt B virus (HBV) analysert med tanke på resistensmutasjoner. De fleste av disse prøvene (n=138) var sendt inn til referanselaboratoriet for genotyping før behandling. Disse prøvene utgjør den norske overvåkingen av primærresistens. De resterende 18 prøvene var fra pasienter med pågående antiviral behandling og ble sendt inn for undersøkelse av resistens som mulig årsak til behandlingssvikt. Det ble funnet relevante resistensmutasjoner i fire av de 18 prøvene fra pasienter med behandlingssvikt. Ingen resistensmutasjoner ble funnet i noen av overvåkingsprøvene.
Humane herpesvirus: Cytomegalovirus
I 2022 ble det funnet relevante resistensmutasjoner i fem av totalt 24 pasientprøver analysert for resistens hos cytomegalovirus (CMV). Mutasjonene som ble påvist, påvirker særlig følsomhet for ganciclovir og er alle lokalisert i en liten region av UL97-genet. Disse mutasjonene gir lav til moderat resistens, men kan være av klinisk betydning hos immunsupprimerte pasienter. Tidlig påvisning er avgjørende hos immunsupprimerte pasienter, så klinikere og laboratorier oppfordres til å vurdere resistensundersøkelse ved mistenkt behandlingssvikt.
Humane herpesvirus: Herpes simplex-virus
Kun tre prøver fra Norge ble sendt for resistensundersøkelse av herpes simplex-virus (HSV) i 2022. Det ble ikke funnet noen resistensmutasjoner. Det er ingen systematisk resistensovervåking av HSV. Antall prøver som er sendt inn for HSV-resistens i løpet av de siste fem årene har vært svært lavt tatt i betraktning det høye forbruket av HSV-antivirale midler.
Hepatitt C-Virus
Et system for nasjonal resistensovervåkning av hepatitt C-virus (HCV) ble lansert i mai 2022. I 2022 ble totalt 133 prøver analysert for HCV-resistens. Resistensassosierte substitusjoner (RAS) ble påvist i 106 av de analyserte prøvene. Resistensdata er koblet sammen med epidemiologiske data fra MSIS for å muliggjøre sammenligninger av ulike undergrupper. De kliniske konsekvensene av tilstedeværelsen av RAS før behandling er usikre, men man kan anta at tilstedeværelsen av enkelte RAS kan begrense effektiviteten av antiviral behandling.
SARS-CoV-2
Overvåkingen av antiviral resistens hos SARS-CoV-2 er basert på samme sekvensdata som utgjør den nasjonale overvåkingen av SARS-CoV-2-varianter. Data fra januar til mars 2023 er inkludert i overvåkingen. Totalt ble 2095 prøver analysert. Mutasjoner assosiert med noe redusert følsomhet for nirmatrelvir ble funnet i totalt 12 prøver, men alle de påviste mutasjonene gir under 10 ganger redusert følsomhet og er sannsynligvis ikke av klinisk betydning for behandlingsrespons. Ingen av sekvensene inneholdt noen av mutasjonene som er kjent for å gi delvis eller fullstendig resistens mot nirmatrelvir.
