Overvåkning av jodstatus og jodrelaterte stoffskiftesykdommer i Norge - en kartlegging av behov og muligheter og anbefalinger for veien videre
Notat
|Publisert
I Norge, og i de fleste andre land i verden, må jod tilsettes i næringskjeden for å hindre jodmangel i befolkningen.
Sammendrag
I Norge og i resten av Europa er man avhengige av å tilsette jod i næringskjeden for å forebygge jodmangel i befolkningen. Jod har siden 1950-årene vært tilsatt i fôret til husdyra, og melk har dermed vært vår viktigste kilde til jod sammen med hvit saltvannsfisk som har et naturlig høyt innhold av jod. De siste ti-årene har konsumet av melk og fisk gått ned, og det er behov for å justere tiltakene for å sikre nok jod i befolkningen. Verdens helseorganisasjon og Nasjonalt råd for ernæring anbefaler berikning av salt med jod, og at det samtidig etableres en fast overvåkning av jodstatus i befolkningen for å sikre at tiltakene er riktig dimensjonert og treffer slik de er tenkt. Nasjonalt råd for ernæring slo i 2016 fast at det er et akutt behov for tiltak for å forebygge jodmangel i Norge.
Nivået for optimalt jodinntak er smalt, og det er lett å få for lite eller for mye. Begge deler er forbundet med økt risiko for stoffskifteforstyrrelser, og jodmangel er spesielt uheldig i fosterlivet og tidlige barneår. I Norge har i dag særlig kvinner i fruktbar alder risiko for jodmangel, og resultater fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen og andre observasjonsstudier indikerer at jodmangel blant annet kan ha uheldige og varige konsekvenser for kognitiv utvikling hos en høy andel av barn som fødes i Norge i dag. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler å berike husholdningssalt og salt i industrifremstilte brød og bakervarer med jod (20 µg/g salt). Dette er en forsiktig strategi som er estimert å øke det gjennomsnittlige inntaket i gruppen med 40-50 µg/dag. WHO anbefaler et høyere nivå, men dokumentasjonen for det er begrenset. Det trengs derfor mer kunnskap om hva som er et optimalt berikningsnivå.
I dette notatet har en arbeidsgruppe med kompetanse innen ernæring, epidemiologi og endokrinologi utarbeidet et forslag til et overvåkningsprogram for jod i Norge.
Målene med å etablere et fast overvåkningsprogram for jod i Norge er å:
- jevnlig evaluere om tiltakene som iverksettes for å bedre jodstatus er adekvate og ikke medfører økt helserisiko, eller om de trenger å justeres
- følge med på om grupper i befolkningen kan være utsatt for å få for lite eller for mye jod og ha behov for tilpassede tiltak (f.eks. råd angående kosttilskudd, bruk av tang/tare-produkter eller inntak av melk)
- dokumentere eventuelle endringer i forekomst av stoffskiftesykdom ved innføring/justering av tiltakene
- samtidig måle salt i undersøkelsene slik at man kan overvåke saltets betydning som jodkilde og overvåke saltinntaket i seg selv
Kostholdet er stadig i endring, og innhold i matvarer endres over tid. Dermed er det behov for en kontinuerlig overvåkning slik at tiltakene kan justeres ved behov. Både overgang til et mer plantebasert kosthold og reduksjon i saltinntak er eksempler på trender som kan gi behov for justeringer i tiltakene for jod.
De ordinære kostholdsundersøkelsene har begrenset verdi i jodovervåkning da det av ulike grunner er vanskelig å estimere jodinntak fra disse, og særlig når salt blir en viktig kilde til jod. Median jodkonsentrasjon i urin er den beste indikatoren for jodinntak og fanger opp jod fra alle kilder. I overvåkningsprogrammet foreslås det å jevnlig samle inn urin fra ulike grupper:
- 2-åringer og mødre: 400 mor-barn-par hvert 5. år i en egen undersøkelse
- Skolebarn: 400 barn ca. hvert 10. år, fortrinnsvis som en del av kostholdsundersøkelsen Ungkost
- Voksne (inkl. spesifikke utvalg av ammende, brukere av tang/tare-produkter (inneholder ofte svært mye jod), og personer med et særlig lavt inntak av melk og fisk): 100-200 per år som er deltakere i Den nasjonale folkehelseundersøkelsen + utvalg av deltakere i helseundersøkelsene Tromsøundersøkelsen (2025, n=500) og HUNT (2028-30, n=750)
I tillegg anbefales det å overvåke andelen nyfødte med forhøyet tyreoideastimulerende hormon (TSH) da jodmangel hos gravide kan gi en svakt forhøyet TSH hos nyfødte. Nyfødt-TSH måles allerede hos alle nyfødte gjennom den nasjonale Nyfødtscreeningen.
Norge står nå i en særskilt posisjon til å kunne dokumentere effekten av å innføre en forsiktig berikning, samt å bidra til mer kunnskap om hva som kan være et best mulig berikningsnivå. De norske helseregistrene og de store regionale helseundersøkelsene byr på unike muligheter til å kunne dokumentere effektene i store utvalg uten å måtte iverksette nye og ressurskrevende kohortstudier.
I 2020 brukte 9 % av alle kvinner og 2 % av menn i Norge (20 år +) stoffskiftemedisiner. Endringer i insidens av stoffskiftesykdommer i befolkningen vil overvåkes ved å koble Legemiddelregisteret, Norsk pasientregister og Kommunalt pasient- og brukerregister (hvert 5. år). Endringer i mer spesifikke grupper av befolkningen vil undersøkes ved å koble data fra HUNT4 til disse registrene (n=56 000 deltakere i 2017-19 med kostdata, TSH-verdi og tilgjengelig blod). Det gir f.eks. muligheter for å se på risiko for stoffskiftesykdom hos de som har hatt et lavt inntak av jod fra kost før saltberikingen sammenlignet med de som har hatt et adekvat inntak fra før og å se på om grupper av befolkningen kan være utsatt for å få for mye jod. Det foreslås også å trekke et utvalg unge voksne (20-50 år) i HUNT4 (2017-19) og et tilsvarende utvalg i HUNT5 (2028-30), primært for å se på endringen fra før til etter berikingen i forekomst av tyreoidea antistoff positivitet som kan være forløper til stoffskiftesykdom. Beriking kan øke risikoen for dette viser erfaringer fra blant annet Danmark.
Overvåkningsprogrammet vil ledes av FHI, men inkluderer flere samarbeidspartnere som Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (HUNT), OsloMet, Oslo Universitetssykehus (Nyfødtscreeningen) og Universitetet i Oslo (Ungkost). Resultater fra overvåkningen vil publiseres på en dedikert side på fhi.no via notater og vitenskapelige artikler. I dette notatet skisseres overvåkningen fra 2023-32, med forslag om å evaluere oppsettet hvert 5. år. Kostnadene er foreløpig grovt estimert til 33,1 mill. NOK totalt for de første 10 årene.
Jodovervåkning innebærer også analyser av jodinnhold i matvarer og kosttilskudd. Mattilsynet vil håndtere denne delen av overvåkningen, og den er ikke beskrevet i dette notatet.