Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Musikkterapi for personer med utfordringer med språk og kommunikasjon etter hjerneslag»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Musikkterapi for personer med utfordringer med språk og kommunikasjon etter hjerneslag

Forskningsomtale

Musikkterapi for personer med utfordringer med språk og kommunikasjon etter hjerneslag

Publisert

Musikkterapi for pasienter med afasi etter hjerneslag har positiv effekt på utfall knyttet til kommunikasjon og språk viser en oversikt over effektstudier fra 2021.

Bilde faksimile av side 1 av omtalen

Musikkterapi for pasienter med afasi etter hjerneslag har positiv effekt på utfall knyttet til kommunikasjon og språk viser en oversikt over effektstudier fra 2021.


Om publikasjonen

  • Utgitt: 2023
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Jardim PSJ, Langøien LJ, Kirkehei I.

Bergen kommune ønsker å vite effekten av musikkterapi i rehabilitering av personer med nevrologiske sykdommer og tilstander. Kommunen ønsket å se særlig på utfall knyttet til utfordringer med språk og kommunikasjon for personer som har hatt hjerneslag.

Hovedbudskap

Vi identifiserte en systematisk oversikt av høy kvalitet som undersøkte effekten av musikkterapi for pasienter med afasi etter slag, sammenlignet med vanlig praksis eller ingen tiltak. Resultatene viste at musikkterapi for slagpasienter: ​

  • Trolig forbedrer funksjonell kommunikasjon​
  • Vi er usikre på effekten av musikkterapi på språkforståelse fordi resultatene peker i ulike retninger og effektestimatet er svært bredt.​
  • Bedrer muligens evnen til gjentagelse av ord, men det ser ut som det er stor variasjon i størrelsen på effekten ​
  • Bedrer muligens benevning, men det ser ut som det er stor variasjon i størrelsen på effekten.​

Vi vurderer resultatene som overførbare til norsk praksis.

Bakgrunn

Musikkterapi handler om bruk av musikk som verktøy for å oppnå ikke-musikalske mål, som økt funksjonsnivå. Behandlingsformen kan hjelpe mennesker som sliter med en rekke utfordringer, som for eksempel etter hjerneslag. Musikkterapi kan eksempelvis bli brukt for å bedre språk og kommunikasjon, bedre motorikk og motvirke depresjon.

Hjerneslag skyldes en blodpropp eller en blødning i hjernen, og oppstår spontant. Slike hendelser medfører at deler av hjernen får for lite eller ingen tilførsel av oksygen. Hjerneslag kan gi forskjellige funksjonsutfall avhengig av hvor i hjernen skaden inntreffer og hvor omfattende den er. Afasi, svikt i evnen til å bruke og forstå ord, kan være en konsekvens av hjerneslag. ​

​Et tverrfaglig helseprosjekt ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Haukeland sykehus har siden 2022 tilbudt pasienter med hjerneslag oppfølging av musikkterapeut, logoped og nevropsykolog mens de er innlagt til rehabilitering. Her håper man å samle og beskrive erfaringer som kan motivere andre til lignende arbeid både i spesialisthelsetjenesten og i andre norske kommuner (Wehling 2022). I perioden 2012-2015 gjennomførte Molde kommune et prosjekt hvor musikkterapi ble praktisert enten for å forbedre spesifikke funksjoner under nevrorehabilitering, fokusere på psykososiale behov eller en kombinasjon av disse. Her observerte terapeuten både en effekt av individtilpasset rehabilitering og at deltagerne har opplevd musisering og musikklytting som motiverende og engasjerende (Moltubak 2016).​

​Hva er denne informasjonen basert på

Oversikten rapporterte resultater fra 6 studier, hvorav 3 studier var randomiserte kontrollerte studier (RCT) og 3 studier var randomiserte crossover studier. Det var til sammen 115 deltakere og studienes størrelse varierte med 6-30 deltakere. Rett over halvparten av deltakerne var menn. Gjennomsnittsalderen til deltakerne i studiene var mellom 45-66 år, og det var mellom 3-33 måneder siden deltakerne fikk hjerneslag. Det er ikke oppgitt hvilket land studiene var fra. ​

Intervensjonen hadde ulik lengde og hyppighet og inkluderte alle former for musikkterapi slik som sang, rytmer og melodier. Studiene inneholdt alt fra 10-15 minutters korte økter til økter på 1,5 time. Lengden på intervensjonene var mellom 4 og 16 uker og minst en økt i uken.​

Alle studiene hadde en sammenligningsgruppe hvor det var deltakerne som fikk vanlig rehabilitering (praksis) eller ikke mottok tiltak. Utfallene ble målt med ulike validerte måleinstrumenter og tester. ​

Under listes en utdypning av hva utfallene innebærer:​

  • Funksjonell kommunikasjon: pasientens evne til å formidle sine tanker til tross for afasi og språkvanskene. ​
  • Språk forståelse: evne til å forstå hva som blir sagt og hva som er skrevet. ​
  • Gjentagelse av ord: evne til å prosessere det som er hørt og gjenta det nøyaktig uten avvik. ​
  • Benevning: evne til å finne og si et ord nøyaktig på konfrontasjon. ​

I tabellen under oppgis effektestimatene, antall studier per utfall samt vår tillitt til dokumentasjonen vurdert med GRADE-tilnærmingen. Tillitt til dokumentasjonen handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. Tilliten til resultatene kan være høy, moderat, lav, eller svært lav. Jo høyere tillit, dess sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presis.

Tabell: Effektestimat, antall studier per utfall og tillit vurdert med GRADE

Utfall

Antall studier (deltakere)

Effektestimat målt i gjennomsnittsforskjell (95 % KI)

Tillitt til dokumentasjonen

Tolkning

Funksjonell kommunikasjon

6 (115)

1,45 (0,24 til 2,65)

Moderat1 ⨁⨁⨁◯

Moderat effekt

Språkforståelse

3 (58)

7,21 (-10,88 til 25,29)

Svært lav2 ⨁◯◯◯

Usikker effekt

Gjentagelse av ord

5 (109)

6,49 (0,97 til 12,00)

Lav3⨁⨁◯◯

Effekt med varierende størrelse

Benevning

3 (65)

11,44 (1,63 til 21,26)

Lav3⨁⨁◯◯

Effekt med varierende størrelse

KI=Konfidens Intervall. Resultatene er trukket i tillitt grunnet: 1 metodiske begrensinger, 2 metodiske begrensinger, inkonsekvente resultater og svært bredt konfidensintervall, 3 metodiske begrensinger og brede konfidensintervaller.

Om denne forskningsomtalen

En bibliotekar planla og gjennomførte et systematisk søk etter oppsummert forskning i fire helsefaglige litteraturdatabaser. Søket ble utført i april 2023 i samarbeid med forskere og oppdragsgiver. Søkestrategiene var utarbeidet på bakgrunn av forskningsspørsmålet og inneholdt søkeord for slag (for eksempel stroke, brain infarction) og musikkterapi (for eksempel music, choir). Søkene ble tilpasset søkemuligheter og begrensninger i den enkelte litteraturdatabase. Vi søkte også på hjemmesidene til relevante organisasjoner som Griegakademiet, Norges musikkhøgskole og Norsk forening for musikkterapi.​

Vi gjennomgikk 552 referanser og vurderte metodiske begrensinger for 5 studier. I dialog med oppdragsgiver valgte vi ut en oversikt med lav risiko for systematisk skjevhet som svarte best på problemstillingen. Vi brukte sjekklisten ROBIS for å vurdere systematiske skjevheter/ metodiske begrensinger på denne systematiske oversikten. En vurdering av metodiske begrensninger gir en indikasjon om gyldigheten på informasjonen, og hvorvidt resultatene samsvarer med forholdene i den faktiske målgruppen.  Ettersom forfatterne av den systematiske oversikten ikke hadde vurdert tilliten til dokumentasjonen, gjorde vi dette for hvert utfall med hjelp av Cochranes GRADE- verktøy.​

Litteratursøket ble utført av bibliotekar Ingvild Kirkehei og omtalen er skrevet av Patricia Sofia Jacobsen Jardim og Lars Jørun Langøien, område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet.

Hovedkilde:
Liu Q, Li W, Yin Y, Zhao Z, Yang Y, Zhao Y, Tan Y, Yu J. (2021). The effect of music therapy on language recovery in patients with aphasia after stroke: a systematic review and meta-analysis. Neurological sciences: official journal of the Italian Neurological Society and of the Italian Society of Clinical Neurophysiology, 43(2).

Referanser til annen litteratur:
Moltubak AD (2016). Musikkterapi i kommunal nevrorehabilitering. Molde kommune

Wehling E, Angeltveit EM, Eiken UC (2022). Musikkterapi, kognisjon og språk. Afasiposten 01-22