Forside Stabile plasseringer.jpg
{ "@context": "https://schema.org", "@type": "Forskningskartlegging", "datePublished": "2023-05-16", "dateModified": "2023-05-16", "name": "Hva bidrar til stabile plasseringer når barn er plassert i fosterhjem eller på institusjon? Systematisk litteratursøk med sortering", "headline": "Hva bidrar til stabile plasseringer når barn er plassert i fosterhjem eller på institusjon? Systematisk litteratursøk med sortering", "author": "Folkehelseinstituttet", "image": "/contentassets/29dd4ade889a4a329d89456eddd6968d/forside-stabile-plasseringer.jpg", "hideImage":"False", "publisher": { "@type": "Organization", "name": "Folkehelseinstituttet", "logo": { "@type": "ImageObject", "url": "https://www.fhi.no/contentassets/c03aa76fe30941f08474ee823ba2a928/logo-norsk-hel-navnet-uten-luft-rundt.png" } } }

Hva bidrar til stabile plasseringer når barn er plassert i fosterhjem eller på institusjon? Systematisk litteratursøk med sortering

Forskningskartlegging

|

Publisert

Målet med denne kunnskapsoppsummeringen var å beskrive hva som finnes av forskning om faktorer ved barnet/ungdommen som påvirker stabilitet i plasseringer i fosterhjem eller institusjon.

Hovedbudskap

Årlig blir opptil to tusen barn i Norge flyttet fra sitt eget hjem til en institusjon eller fosterfamilie. Ustabile plasseringer er svært uheldig pga. det blant annet medfører brudd i relasjonen til omsorgsgivere og øker sjansen for problematferd og dårligere psykisk helse hos barna.

Målet med denne kunnskapsoppsummeringen var å beskrive hva som finnes av forskning om faktorer ved barnet/ungdommen som påvirker stabilitet i plasseringer i fosterhjem eller institusjon.

Vi utførte et systematisk litteratursøk med sortering. Det er en type kunnskapsoppsummering over hva som finnes av litteratur på et spesifikt spørsmål, med inkluderte publikasjoner sortert i kategorier og presentert i lister.

Vi inkluderte 25 publikasjoner fra perioden 2015-2022 som omhandlet faktorer ved barn og unge som kan påvirke stabilitet i plasseringer:

  • 5 av de identifiserte studiene var kunnskapsoppsummeringer og 20 var primærstudier
  • 15 av de 20 primærstudiene var kvantitative, 4 var kvalitative og én var ukjent
  • De fleste studiene omhandlet fosterhjem
  • Flere studier var fra Nederland, Belgia og Spania, mens kun én var fra Norge og én fra Sverige
  • Faktorene som oftest ble omtalt i de inkluderte studiene var barnets atferd, alder, plasseringshistorikk og negative opplevelser

Vi presenterer resultatene både i foreliggende rapport og i det digitale visualiseringsverktøyet EPPI-Vis, her: https://eppi.ioe.ac.uk/eppi-vis/login/open?webdbid=360

Publisert