Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Foreldreoppfølging i familievernet etter omsorgsovertakelse»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Foreldreoppfølging i familievernet etter omsorgsovertakelse

Forskningskartlegging

Foreldreoppfølging i familievernet etter omsorgsovertakelse: en systematisk kartleggingsoversikt

Publisert

Hensikten med denne kunnskapsoppsummeringen var å kartlegge og synliggjøre forskningen om virkninger av og erfaringer med foreldreoppfølging etter en omsorgsovertakelse innen tjenester som tilsvarer det norske familievernet.

Forside foreldreoppfølging.jpg

Hensikten med denne kunnskapsoppsummeringen var å kartlegge og synliggjøre forskningen om virkninger av og erfaringer med foreldreoppfølging etter en omsorgsovertakelse innen tjenester som tilsvarer det norske familievernet.


Kan lastes ned som pdf. På norsk. Engelsk sammendrag.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2022
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Johansen TB, Jardim PSJ, Borge TC.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-332-4

Hovedbudskap

En omsorgsovertakelse er en alvorlig hendelse for en familie. Ofte blir relasjonen mellom barnevern og foreldre vanskelig. For å sikre best mulig oppfølging av foreldre i etterkant av en omsorgsovertakelse kan det derfor være fordelaktig at familievernet tilbyr foreldrene støtte og rådgivning. 

Hensikten med denne kunnskapsoppsummeringen var å kartlegge og synliggjøre forskningen om virkninger av og erfaringer med foreldreoppfølging etter en omsorgsovertakelse innen tjenester som tilsvarer det norske familievernet. Vi gjorde omfattende søk i databaser og grålitteraturkilder. Vi identifiserte 17 unike studier beskrevet i 20 publikasjoner, som omhandlet totalt 18 tilbud til foreldre. 

Én studie undersøkte virkningen av foreldreoppfølging. Den fant at blant foreldre som deltok i gruppebasert foreldretrening var det flere som fikk barnet tilbake eller beholdt barnet i hjemmet, sammenlignet med foreldre i kontrollgruppen. 

Funnene i studiene som undersøkte foreldre og ansattes erfaringer med foreldreoppfølging, var at:

  • Foreldrene var generelt sett tilfredse med tilbudet de deltok i, enten tilbudet var fleksibelt, semistrukturert eller strukturert.
  • Mange foreldre fortalte at de hadde behov for bistand av en støtteinstans på et tidlig tidspunkt i omsorgsovertakelsen.
  • Mange foreldre syntes støtteinstansen burde være uavhengig av barnevernstjenesten, taushetsbelagt og uten dokumenterings- eller rapporteringsplikt.  
  • Mange foreldrene mente at å få og gi støtte og møte foreldre i samme situasjon var noe av det viktigste ved tilbudet. 
  • Det så ut til at foreldre som fikk oppfølging opplevde en bedring i samarbeidet med barnevernstjenesten. 
  • De fleste foreldrene hadde stort bistandsbehov i lang tid etter at omsorgsovertakelsen hadde skjedd.

 

Sammendrag

Innledning

En omsorgsovertakelse er en alvorlig hendelse for en familie. Etter omsorgsovertakelsen er relasjonen mellom barnevern og foreldre ofte preget av sterk mistro og høyt konfliktnivå. For å sikre best mulig oppfølging av foreldre i etterkant av en omsorgsovertakelse kan det derfor være hensiktsmessig at familievernet tilbyr foreldrene støtte og rådgivning.  

Det fins per i dag ingen god oversikt over forskning om tiltak og innsatser gitt innen fa-milievernet til foreldre etter en omsorgsovertakelse har funnet sted. Det er derfor behov for en bedre og mer systematisk kunnskapsoppsummering over nasjonal og internasjonal forskning som er relevant for familievernet i Norge.

Hensikt

Hensikten med denne kartleggingsoversikten er å kartlegge og synliggjøre forskningen om både virkninger av og erfaringer med foreldreoppfølging i familievernet, eller i tjenester som tilsvarer det norske familievernet, etter omsorgsovertakelse.   

Metode

Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt (engelsk: scoping review) ved hjelp av fremgangsmåter som er beskrevet i Folkehelseinstituttets metodebok for oppsummert forskning og i en fagfellevurdert prosjektplan. For å identifisere relevante studier søkte en bibliotekar i ni internasjonale litteraturdatabaser, slik som MEDLINE, Social Services Abstracts og PsycINFO, i april 2022. Videre gjorde vi et omfattende søk i kilder over grå litteratur for å finne studier som ikke var indeksert i databaser og vi sjekket referanse-lister til de inkluderte studiene. 

Vi inkluderte alle empiriske studier som hadde til hensikt å undersøke virkninger av el-ler erfaringer med foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse. Vi var interessert i alle tilbud som blir gitt og som har til hensikt å bistå, veilede eller på annet vis ivareta foreldre som har barn plassert utenfor hjemmet. Alle tilbud eller innsatser måtte finne sted innenfor det som i Norge vil være rammene til familievernet. Relevante populasjoner var foreldrene og/eller ansatte som ga tiltaket. Det var ingen begrensinger i henhold til utfall. To medarbeidere vurderte uavhengig av hverandre relevante fulltekster og vurderte deretter risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene ved hjelp av sjekklister for de ulike studiedesignene. Vi vurderte ikke tillitt til dokumentasjonen. Én medarbeider trakk ut data og resultater fra de inkluderte studiene og en annen medarbeider sjekket at data var korrekt og komplett hentet ut. Fra de inkluderte studiene sorterte og sammenstilte vi deretter data i tekst og lagde tabeller der det var relevant.

Resultater

Vi inkluderte 17 studier, gjengitt i 20 publikasjoner. De var publisert mellom 2005-2022, hvorav et flertall var publisert i løpet av de fem siste årene. Studiene omhandlet 18 ulike tilbud, med til sammen rundt 600 foreldre og et uvisst antall ansatte som jobber med den aktuelle foreldregruppen. Majoriteten av de inkluderte studiene var fra Skandinavia.

Nesten alle studiene hadde et kvalitativt studiedesign. Vi identifiserte kun én kvantitativ studie som potensielt kunne svare på spørsmålet om virkninger av foreldreoppfølging, mens de resterende 19 publikasjonene omhandlet foreldre og ansattes erfaringer med foreldreoppfølging. Det var gjennomgående god metodisk kvalitet på studiene: 13 av 19 publikasjoner ble vurdert til å ha små eller små/moderate metodiske begrensinger. Vår kategorisering iht. hvordan tilbudene var organisert viste at det var tre hovedkategorier: fleksible tilbud, semistrukturerte tilbud og strukturerte tilbud.

Virkninger av foreldreoppfølging

Vi inkluderte én studie som vurderte et strukturert, gruppebasert foreldretreningstilbud, gitt til foreldre og foresatte etter en omsorgsovertakelse. Foreldre i kontrollgruppen fikk ingen foreldretrening. Utfallet var plasseringsstatus for barnet ved seks måneders oppfølging etter deltakelse i gruppetilbudet. Studien fant at blant foreldre som deltok i gruppebasert foreldretrening var det flere som fikk barnet tilbake eller beholdt barnet i hjemmet, sammenlignet med foreldre i kontrollgruppen som ikke fikk gruppetilbudet. Vi vurderte studien til å ha høy/uklar risiko for systematiske skjevheter.

Erfaringer med foreldreoppfølging

Fleksible tilbud: Vi inkluderte syv fleksible tilbud for foreldre som hadde opplevd omsorgsovertakelse av barn (beskrevet i 11 publikasjoner). Disse tilbudene ble gitt som individrettet oppfølging eller i form av uforpliktende, åpne, gruppetilbud. Resultatene på tvers av studiene viste at foreldrene verdsatte å ha noen å snakke med og å utveksle erfaringer med andre foreldre. Foreldrene opplevde det som viktig å ha et tilbud uavhengig av barnevernet, for å diskutere temaer de ellers fryktet ville bli evaluert negativt og brukt imot dem av barnevernet senere. Tre studier undersøkte erfaringer med å ha en faglig støtteperson tildelt foreldene. Resultatene viste at alle foreldrene hadde gode erfaringer med dette. Støttepersonen bidro ofte til å bedre samarbeidet mellom foreldre og sosialtjenesten.

Semistrukturerte tilbud: Vi inkluderte seks semistrukturerte tilbud (beskrevet i fire publikasjoner). Sammenlignet med fleksible tilbud hadde semistrukturerte tilbud noe mer fast struktur eller fastsatt organisering eller formål. De hadde noe større fleksibilitet enn strukturerte tilbud, mht. oppmøtekrav, frekvens og varighet. Resultatene på tvers av studiene viste at tilbudene ga foreldrene anledning til å dele sorg og bekymringer uten skyldfølelse. Det lettet deres hverdag som forelder på avstand. Mange foreldre som deltok i gruppetilbudene fikk også større sosiale nettverk og dermed mer sosial støtte. I flere av studiene fremkom det at det var vanskelig å nå ut med informasjon om gruppetilbudet til foreldre i målgruppen. Dermed var det lav rekruttering av foreldre som kunne ha nytte av et slikt tilbud.

Strukturerte tilbud: Vi inkluderte fire strukturerte tilbud (beskrevet i syv publikasjoner). Disse tilbudene hadde et fastlagt program og ble gitt i grupper hvor gruppene i stor grad var lukket. Resultatene på tvers av studiene viste at flertallet av foreldrene opplevde at tilbudene hadde positiv innvirkning på ulike aspekter ved deres foreldreferdigheter og på opplevelse og håndtering av egen situasjon. Foreldrene uttalte at det var viktig å møte andre i samme situasjon og utveksle erfaringer. Foreldrene følte et trygt fellesskap knyttet til deres deltagelse i gruppene, som la til rette for forandring og fremgang. Gruppelederne fremhevet at lukkede grupper skapte en trygg atmosfære for foreldrene og gjorde det lettere for dem å dele informasjon om deres situasjon. I flere av studiene fremhevet foreldrene at gruppelederne/terapeutene var viktige, både med hensyn til deres faglige ekspertise og villighet til å gi av seg selv. 

Diskusjon og konklusjon

Dette er etter vår kjennskap den første systematiske kunnskapsoppsummeringen som kartlegger forskning, både nasjonalt og internasjonalt, om oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse. Kartleggingsoversikten kan imidlertid kun vise et overordet bilde av foreldre og ansattes erfaringer med foreldreoppfølging. Den kan i liten grad svare på spørsmålet om virkninger av foreldreoppfølging, fordi vi kun identifiserte én eksperimentell studie og den hadde høy/uklar risiko for systematiske skjevheter. 

Foreldrenes erfaringer tilsa at de overordnet var tilfredse med tilbudet de deltok i. Videre ser det ikke ut til at det er forskjell i foreldres tilfredshet etter hvordan tilbudet er organisert, så lenge tilbudet søkte å gi foreldre emosjonell støtte, rådgivning, informasjon om prosess, arbeidsmetoder og foreldres rettigheter, samt øke samarbeidskompetansen i en støtteinstans som var uavhengig av barnevernet. Det kan se ut til at foreldre som deltok på foreldreoppfølging opplevde en bedring i samarbeidet med barnevernstjenesten.


Foreldrene i denne kartleggingsoversikten er en noe selektert gruppe som trolig i liten grad gjenspeiler alle foreldre som fratas omsorgen for sitt barn. Vi kan dermed ikke si noe om foreldre som avstår fra å delta og de som faller fra et foreldreoppfølgingstilbud underveis. Våre funn viser at foreldre som har blitt fratatt omsorgen for sitt barn er en gruppe som uttrykker behov for tilpasset støtte og veiledning, også i lang tid etter omsorgsovertakelsen har funnet sted.