Dødelighet i Norge under koronapandemien 2020-2022
Rapport
|Publisert
Overdødeligheten i Norden under pandemien er lav i et internasjonalt perspektiv. For pandemiårene samlet er overdødeligheten i Norge på 5,2 prosent, og dette er på nivå med de andre nordiske landene.
Hovedbudskap
Overvåking av totaldødelighet og beregninger av overdødelighet er viktig for å forstå hvordan covid-19-pandemien har påvirket dødeligheten i den norske befolkningen. I denne rapporten beregner Folkehelseinstituttet overdødelighet for pandemiårene 2020, 2021 og 2022. Det gjøres ved å sammenlikne observert dødelighet mot forventet dødelighet i pandemiårene. Forventet dødelighet er beregnet gjennom modeller som tar utgangspunkt i hvordan dødeligheten har utviklet seg i perioden 2010-2019, og som også tar hensyn til endringer i befolkningens størrelse og alderssammensetning.
For årene 2020 og 2021 som helhet var dødeligheten innenfor det som er forventet. I 2021 var det imidlertid lavere dødelighet enn forventet første halvår, og høyere enn forventet siste halvår. Dette kan delvis være et resultat av en forskyvning av dødsfall som ble unngått mens samfunnet hadde strenge smitteverntiltak i 2020 og 2021.
Det var en betydelig overdødelighet i Norge i 2022. Overdødeligheten dette året er i våre modeller beregnet til 11,5 prosent (prediksjonsintervall 6,4 til 17,0 prosent), som tilsvarer 4 682 flere dødsfall enn forventet. Covid-19-assosierte dødsfall står for en stor andel av overdødeligheten. Økningen i dødelighet i 2022 har ført til at forventet levealder ved fødsel har falt for både menn og kvinner.
Overdødeligheten i Norden under pandemien er lav i et internasjonalt perspektiv. For pandemiårene samlet er overdødeligheten i Norge på 5,2 prosent, og dette er på nivå med de andre nordiske landene. Sverige opplevde høy overdødelighet i 2020, mens Norge og Finland hadde høyere overdødelighet enn Sverige og Danmark i 2022. Det er verdt å merke seg at dødeligheten i de nordiske landene før pandemien var lav i et internasjonalt perspektiv, samtidig som det også var noe variasjon mellom landene. Dette innebærer at det skal flere dødsfall til per innbyggertall for å øke den prosentvise overdødeligheten i et land med høy generell dødelighet.
Det er for tidlig å konkludere hvordan koronapandemien påvirker dødeligheten i Norge og de nordiske landene. Folkehelseinstituttet vil derfor fortsette sin forskning og overvåkning av utviklingen i dødelighet.
Sammendrag
Innledning
Dødeligheten i Norge har vært synkende, og forventet levealder har vært økende, i flere tiår. Covid-19-pandemien var en global helsekrise som også rammet Norge. Pandemien har påvirket dødeligheten i befolkningen også utover de covid-19-assosierte dødsfallene. Overvåking av totaldødelighet, samt beregninger av overdødelighet, er derfor viktig for å få et helhetlig bilde av hvilken betydning pandemien har hatt for dødeligheten i befolkningen. I denne rapporten beskriver Folkehelseinstituttet (FHI) hvordan dødeligheten i Norge har utviklet seg i pandemiårene 2020 til 2022. Vi viser hvordan overdødeligheten har vært i hele befolkningen i Norge, og variasjon mellom aldersgrupper og mellom de nordiske landene. Vi beskriver også utvikling i forventet levealder, samt dødsfall knyttet til covid-19 og vaksinasjon for covid-19. Rapporten er en videreutvikling av notat om dødelighet publisert av FHI i desember 2022.
Metode
Beregninger av totaldødelighet og overdødelighet i denne rapporten er basert på ukentlige tall på dødsfall hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) for perioden 2010 til 2022, samt opplysninger fra FHIs beredskapsregister for covid-19 (Beredt C19) med data fra Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret og Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK). Data på ukentlige antall døde etter alder og kjønn i de nordiske landene er hentet fra statistikkbyråene i Danmark, Finland og Sverige.
Vi beskriver den observerte totaldødeligheten for alle dødsfall, uavhengig av dødsårsak, i form av antall, rater (antall per 100 000) og aldersstandardiserte rater. Observert dødelighet er antall ukentlige dødsfall etter alder og kjønn rapportert fra SSB. Vi undersøker overdødelighet ved å sammenlikne den observerte dødeligheten med den forventede dødeligheten. Forventet dødelighet er beregnet gjennom modeller basert på trender i dødelighetsutviklingen og sesongvariasjoner i de siste ti årene før pandemien (2010-2019), samt at det tas hensyn til befolkningsøkning og økende andel eldre i perioden 2010 til 2022. Estimatet for forventet dødelighet gis som et vektet gjennomsnitt av tre ulike tidsseriemodeller for framskriving av forventet dødelighet etter uke. Det forventede antall dødsfall er så fordelt etter forventet fordeling av dødsfall på alder og kjønnsgrupper. For alle estimat for overdødelighet er det beregnet et prediksjonsintervall som angir den nedre og øvre grensen som man antar at den sanne verdien ligger innenfor.
Resultat
For årene 2020 og 2021 som helhet var antall dødsfall innenfor det som er forventet. Vinteren 2020/2021 var imidlertid dødeligheten lavere enn forventet, mens det var overdødelighet i andre halvdel av 2021. I 2022 var det langt høyere totaldødelighet enn forventet basert på utviklingen i dødeligheten før pandemien. Overdødeligheten er beregnet til 11,5 prosent (prediksjonsintervall 6,4 til 17,0 prosent). Dette tilsvarer 4 682 (prediksjonsintervall 2 278 til 6 636) flere dødsfall enn forventet dette året. 2 757 (58,9 prosent) av disse ekstra dødsfallene i 2022 fant sted blant menn. Økningen i dødelighet i 2022 har ført til at forventet levealder har falt for både menn og kvinner, med en reduksjon på 0,7 år for menn og 0,4 år for kvinner siden 2021. Vi finner signifikant overdødelighet i de fleste aldersgrupper i 2022, med unntak av aldersgruppen 60 til 69 år, og i befolkningen over 90 år. Overdødeligheten i prosent er høyest i aldersgruppen 80 til 89 år (20 prosent). Dødelighetsraten er imidlertid fortsatt langt høyere blant de over 90 år enn i de yngre gruppene av befolkningen.
For pandemiårene samlet (2020-2022) var overdødeligheten i Norge 5,2 prosent. Dette er på nivå med de andre nordiske landene. Landene var rammet av høy overdødelighet i ulike tidsperioder av pandemiårene: Mens Sverige opplevde størst overdødelighet i 2020, hadde Norge og Finland imidlertid høyere overdødelighet enn Sverige og Danmark i 2022.
Frem til og med 31. desember 2022 ble det registrert 4 913 covid-19-assosierte dødsfall. Rundt to tredjedeler av disse dødsfallene skjedde i 2022, med et toppunkt i mars 2022. Median alder for covid-19 assosierte dødsfall var 85,5 år i 2022.
Diskusjon
Beregning av overdødelighet under covid-19-pandemien er utfordrende både på globalt nivå og for enkeltland, og det er til dels stor variasjon mellom estimater publisert fra ulike modeller. Den store utfordringen i beregningene av overdødelighet er å kunne modellere den forventede dødeligheten, altså hva dødeligheten ville ha vært dersom pandemien ikke hadde kommet. Valg av metode, og hvilke antakelser som legges inn i modellene, vil i stor grad påvirke estimatene for overdødelighet. Norges befolkning blir stadig større og eldre, og antall dødsfall vil derfor uansett kunne forventes å øke noe. Det er også vanlig at dødeligheten varierer i løpet av et år, og mellom år. Dersom dette ikke tas hensyn til, kan det gi en overestimering av overdødelighet i Norge.
Dødeligheten i siste halvdel av 2021 og i 2022 bryter imidlertid kraftig med en langvarig nedadgående trend i dødelighet i Norge, noe som også gjenspeiler seg i et tydelig fall i forventet levealder. Den høyere dødeligheten i siste halvdel av 2021 kan delvis være et resultat av en forskyvning av dødsfall som ble unngått mens samfunnet gjennomgikk strenge restriksjoner i 2020 og tidlig i 2021. Periodene med overdødelighet under pandemiårene sammenfaller også i tid med perioder med et høyt antall covid-19-assosierte dødsfall. I global sammenheng er det gjennomgående vist at Norge og de andre nordiske landene har klart seg forholdsvis godt i de tre pandemiårene. Økningen i overdødelighet og fallet i forventet levealder som Sverige opplevde i 2020 ble i stor grad tatt igjen i 2021. I løpet av de neste årene vil vi få svar på om det samme vil skje for overdødeligheten og fallet i forventet levealder som vi opplevde i Norge i 2022.
Konklusjon
Mens dødeligheten i Norge i 2020 og 2021 som helhet var innenfor det forventede, var det en betydelig overdødelighet i Norge i 2022. Covid-19-assosierte dødsfall ser ut til å stå for en stor andel av overdødeligheten i 2022. Det er fortsatt for tidlig å konkludere hvorvidt covid-19 har endret nivået på dødeligheten permanent for den norske befolkningen. Det trengs observasjoner over lengre tid før vi kan skille mellom forventet økning i dødelighet og midlertidige eller varige endringer i dødeligheten som skyldes koronaviruset.
