Co-terapi og reflekterende team i par- og familieterapi: en «mixed methods» systematisk oversikt
Systematisk oversikt
|Publisert
Vi utførte en systematisk oversikt over effekter og erfaringer med bruk av co-terapi og reflekterende team i par- og familieterapi.
Hovedbudskap
Flere par og familier trenger hjelp fra familievernet til å styrke relasjoner, løse konflikter og bedre samarbeidet. Tilstedeværelse av flere enn én terapeut er anbefalt arbeidsform i en del saker, men det mangler kunnskap om når og hvorfor flere enn én terapeut bør brukes i par- og familieterapi. Vi utførte derfor en systematisk oversikt over effekter og erfaringer med bruk av co-terapi og reflekterende team i par- og familieterapi.
Vi søkte i databaser og etter grå litteratur. Vi identifiserte ingen studier om effekt. Vi oppsummerte 13 kvalitative studier, fem om co-terapi (to terapeuter deltar i terapien) og åtte om reflekterende team (flere terapeuter observerer terapien), ved hjelp av tematisk syntese. Vi vurderte deretter tilliten til funnene med GRADE-CERQual tilnærmingen.
Hovedfunn:
Co-terapi kunne bidra til personlig og faglig utvikling og bedre sikkerhet for terapeutene samt bedre ivaretakelse av klientene. En forutsetning for samarbeid mellom terapeutene var at de hadde en trygg relasjon og respekt for ulike faglige ståsted. Det var en fordel å introdusere involverte terapeuter for klientene tidlig i terapiforløpet. Systemene var imidlertid ofte ikke tilrettelagt for å bruke to terapeuter på en sak. Vi har moderat tillit til disse funnene.
Faktorer som kunne bidra positivt for reflekterende team var et positivt fokus på terapien, en tilpasset sammensetning av terapeuter, tilbakemeldinger i klarspråk, konkrete råd og verktøy, samt tidlig introduksjon av teamet for klientene. Det kunne oppleves overveldende å bli møtt og observert av flere terapeuter, samtidig som det kunne virke skjerpende for klientene. Vi har lav tillit til disse funnene og de må derfor tolkes med varsomhet.
Sammendrag
Innledning
Flere par og familier trenger hjelp fra familievernet til å styrke relasjoner, løse konflikter og bedre samarbeidet. Tilstedeværelse av flere enn én terapeut er anbefalt arbeidsform i en del saker. Terapi med tilstedeværelse av flere terapeuter kan utføres på ulike måter, enten ved at to terapeuter samarbeider om terapien (dette omtales videre som co-terapi) eller ved bruk av en hovedterapeut og et reflekterende team. Det mangler kunnskap om når og hvorfor flere enn én terapeut bør brukes. Folkehelseinstituttet (FHI) fikk i november 2021 i oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å utarbeide en systematisk oversikt over effekter av og erfaringer med bruk av co-terapi og reflekterende team i par og familiesaker. Formålet med denne systematiske oversikten er å gi et grunnlag for videre fagutvikling om mekling i familievernet.
Hensikt
Hensikten med denne systematiske oversikten var å besvare to forskningsspørsmål: 1) Hva er effekter av bruk av co-terapi og reflekterende team sammenlignet med bruk av én terapeut ved terapi/mekling med par eller familier? og 2) Hvilke erfaringer og opplevelser har klienter og terapeuter med bruk av co-terapi og reflekterende team i par- og familieterapi?
Metode
Vi utførte en systematisk oversikt ved hjelp av fremgangsmåter som er beskrevet i FHIs metodehåndbok for oppsummert forskning og Cochrane Handbook. For å identifisere relevante studier søkte en bibliotekar i syv internasjonale litteraturdatabaser. Videre gjorde vi et omfattende søk i kilder over grå litteratur og sjekket referanselister til de inkluderte studiene. Vi vurderte tittel, sammendrag og relevante fulltekster opp mot inklusjonskriteriene. Deretter vurderte vi metodiske begrensninger i de inkluderte studiene ved hjelp av en designspesifikk sjekkliste. Vi hentet ut data fra studiene og sammenstilte resultatene fra studiene ved hjelp av tematisk syntese. Til slutt vurderte vi tilliten til våre funn med GRADE-CERQual tilnærmingen for å vurdere om funnene fra oversikten var en rimelig gjengivelse av fenomenet vi var interesserte i. Vurderingen av tillit er basert på følgende fire komponenter: metodiske begrensinger ved de inkluderte studiene, relevans, koherens, samt dataenes omfang og dybde.
Resultater
Vi identifiserte ingen studier om effekter av co-terapi eller reflekterende team. Vi inkluderte imidlertid 13 studier (beskrevet i 17 publikasjoner) publisert mellom 2001-2021, som utforsket terapeuter og klienters erfaringer med co-terapi eller reflekterende team. Fem studier omhandlet co-terapi og åtte studer omhandlet reflekterende team. Studiene var utført i Norge, Sverige, USA, Storbritannia, Australia, Canada og Hong Kong.
Våre analyser fra studiene om co-terapi resulterte i følgende hovedfunn:
Noen terapeuter opplevde at co-terapi bidro til at de utviklet seg personlig og som terapeuter. En forutsetning for et godt samarbeid seg imellom var at terapeutene hadde en trygg relasjon og respekt for ulike faglige ståsted. Forhold som kunne påvirke samarbeidet negativt var svært ulikt faglig ståsted, ulikt erfaringsnivå, manglende kommunikasjon og samspill, samt konkurranse om å være mest kompetent. Noen terapeuter erfarte at det var en fordel å introdusere begge terapeutene for klientene tidlig i forløpet, fordi det kunne være vanskelig å komme inn i en sak og bygge relasjon til klientene senere i terapiforløpet. Terapeutene opplevde også at co-terapi kunne bidra til bedre ivaretagelse av alle familiemedlemmene, inkludert barna. Dette gjaldt spesielt i saker med mange barn, barn med store aldersforskjeller og mer komplekse familiesaker, fordi det ble lettere å holde fokus og oversikt. I noen situasjoner opplevdes det tryggere å være to terapeuter av sikkerhetsmessige årsaker (truende oppførsel fra klienter, frykt for vold o.l.). Flere terapeuter opplevde imidlertid at systemene ikke var tilrettelagt for å bruke to terapeuter på en sak. Ofte var det ikke tilgjengelige terapeuter og de måtte ha svært gode faglige argumenter for å få det innvilget.
Vi har moderat tillit til funnene om co-terapi, dvs. at det er nokså sannsynlig at funnene er en rimelig gjengivelse av fenomenet vi er interessert i.
Våre analyser fra studiene om reflekterende team resulterte i følgende hovedfunn:
Mange av klientene verdsatte et positivt fokus på terapeutenes tilbakemeldinger, bruk av klarspråk og konkrete råd og verktøy for hvordan å håndtere problemene og egne følelser. Noen klienter fremhevet imidlertid at prosessen med reflekterende team fikk dem til å føle seg ukomfortable og mer selvbevisste. Samtidig kunne det å bli observert av et team virke skjerpene da klientene ble mer bevisst egen oppførsel og ordbruk. Enkelte klienter mente at det var viktig å bli introdusert for teamet, gjerne tidlig i prosessen. Noen klienter følte at de manglet personer som kunne identifisere seg med deres situasjon i teamet, spesielt mht. kjønn, etnisitet og seksuell orientering.
Vi har lav tillit til funnene om reflekterende team, dvs. at det er mulig at funnene er en rimelig gjengivelse av fenomenet vi er interessert i. Disse funnene bør derfor tolkes med varsomhet.
Diskusjon
Resultatene fra denne oversikten viser erfaringer og perspektiver på co-terapi, som sannsynlig også vil være gjeldene i en norsk kontekst. Funnene om reflekterende team har vi imidlertid lav eller svært lav tillit til. Det vil si at vi anser at det er henholdsvis mulig eller uklart om funne er en rimelig gjengivelse av fenomenet vi er interessert i og vi er usikre på sammenlignbarheten til norske forhold for flere av studiene. Dette er fordi flere av studiene hadde store metodiske begrensinger og konteksten og terapiformen så ut til å være ulik familievernet og deres praksis. Ulike måter å utføre terapien på, kulturelle perspektiver, samt normer og verdier vil kunne virke inn på deltakeres erfaringer og hva de velger å fremheve i et intervju.
Det var i noen tilfeller utfordrende å vurdere studienes relevans, fordi noen studier hadde uklare beskrivelser av setting, terapiform og populasjon. Når det ikke kom frem i tittelen eller sammendraget at flere enn én terapeut var tilstedte i terapien, ble studien ekskludert. Dette kan ha bidratt til at vi ekskluderte studier som kan ha vært relevante for problemstillingen. Når det gjelder erfaringer med co-terapi var det kun én studie som omhandlet klientenes egne erfaringer med terapiformen og vi kan ikke si noe sikkert om hvordan co-terapi oppleves fra klientenes perspektiv. Hvordan det oppleves for terapeutene samsvarer ikke nødvendigvis med hva klientene erfarer.
Noe av det mest fremtredende i gjennomgangen av litteraturen var mangelen på studier som undersøkte effekt. Vi identifiserte ingen studier som sammenlignet co-terapi eller reflekterende team med bruk av én terapeut i familie- eller parterapi.
Våre funn viser også at det kun finnes et fåtall studier som omtaler co-terapi i en setting med par eller familier. Kun én av disse studiene undersøkte klientenes erfaringer. For reflekterende team identifiserte vi noen flere studier som utforsket klientenes perspektiver. Til tross for at co-terapi og reflekterende team har til felles at de har flere enn én terapeut, vil resultatene ikke være direkte sammenlignbare, fordi det er store forskjeller i utførelsen av terapiene.
Konklusjon
Vi identifiserte ingen studier om effekter av bruk av co-terapi eller reflekterende team sammenlignet med bruk av én terapeut, og kan derfor ikke svare på spørsmålet om effekt av terapiformene. Vi identifiserte imidlertid noen kvalitative studier som utforsket klienter og terapeuter sine erfaringer og opplevelser med co-terapi og reflekterende team i par- og familieterapi. Disse studiene indikerer at co-terapi og reflekterende team kan ha en rekke fordeler for terapeuter og klienter, men det er usikkerhet knyttet til flere av funnene. For organisasjoner som vurderer å tilby terapi med to eller flere terapeuter finnes det lite sikker kunnskap å støtte seg til, men eksisterende studier indikerer at co-terapi og reflekterende team har fordeler for både terapeuter og klienter. Det vil være nyttig med studier som undersøker effekt av bruk av flere terapeuter og videre forskning på klienter og terapeuters erfaringer med co-terapi og reflekterende team.
