Barn og unges meninger om tema som berøres i forslaget til ny barnelov
Forskningskartlegging
|Publisert
Hensikten med denne kartleggingsoversikten var å kartlegge hva som fins av forskning som har undersøkt barns meninger om ulike temaer som berøres i forslaget til ny barnelov i Norge, og si noe om hva denne forskningen viser.
Hovedbudskap
Det er laget et forslag til ny barnelov i Norge (NOU 2020: 14). Det foreslås blant annet å styrke barnets rett til å medvirke, rett til omsorg, rett til utvikling og vern mot vold, og retten til familieliv.
I arbeidet med å utforme en ny barnelov er det viktig at barns egne meninger og erfaringer vektlegges. For å gi et overblikk over tilgjengelig forskning om hva barn selv mener om temaer som berøres i forslaget til ny barnelov, kartla vi all tilgjengelig forskning der barns meninger om slike temaer er innhentet. Vi utførte en kartleggingsoversikt (engelsk: scoping review), dvs. en oppsummering som kartlegger og narrativt beskriver eksisterende forskning på et bestemt temaområde.
I denne kartleggingen inkluderte vi 28 studier. Studiene tok for seg temaene bosted (n=12), brudd mellom foreldre (n=5), deltakelse i mekling (n=5), vold i nære relasjoner (n=4), medvirkning (n=1), med- og selvbestemmelse (n=1), samvær (n=1) (én studie omhandlet både bosted og brudd mellom foreldre). Studiene rapporterte blant annet at de fleste barn og unge sier de ønsker:
- å bli hørt og tatt på alvor i saker som angår dem, og å ha en aktiv rolle i beslutningsprosesser som påvirker deres liv
- stabilitet og forutsigbarhet i livet sitt, spesielt når det gjelder bosted og samvær med foreldre etter samlivsbrudd
- god informasjon og støtte til å forstå og håndtere vanskelige situasjoner som angår dem, slik som konflikt i nære relasjoner og deltakelse i mekling
Funnene tyder også på at informasjon, støtte og deltakelse i beslutningsprosesser må tilpasses barn og unges alder, utviklingsnivå og familiesituasjon.
Denne kartleggingen av nordisk kvalitativ forskning gir et overordnet bilde om hva barn og unge sier er viktig for dem når det gjelder enkelte temaer i barneloven, basert på rapporterte funn i de inkluderte studiene.
Sammendrag
Innledning
Den norske barneloven trådte i kraft i 1982. Den regulerer flere viktige forhold knyttet til barn og unge, men etter 40 år er det behov for å oppdatere loven. I 2018 oppnevnte derfor regjeringen et utvalg for å vurdere en modernisering av barneloven med tanke på utviklingen innen nye samlivsformer, familiestrukturer og ikke minst barns rettigheter. Utvalget leverte sitt forslag til en ny barnelov i desember 2020, til oppfølging i Barne- og familiedepartementet. Målsettingen var blant annet en styrking av barns rettigheter, inkludert retten til medvirkning og vern mot vold og at hensynet til barns beste skal legges til grunn. Prinsippet om barnets rett til medvirkning er nedfelt i både FNs barnekonvensjon og i grunnloven. I arbeidet med å utforme en ny barnelov er det viktig at barns egne meninger og erfaringer vektlegges. For å sikre at barns egne stemmer blir tatt hensyn til i lovutformingen ønsker Barne- og familiedepartementet å kartlegge forskningen om barns meninger og erfaringer knyttet til temaene i den foreslåtte loven. Kartleggingen bidrar til å synliggjøre barns meninger og erfaringer om temaer som berøres i ny barnelov, samt hjelper med å identifisere eventuelle kunnskapshull på området.
Hensikt
Hensikten med denne kartleggingsoversikten var å kartlegge hva som fins av forskning som har undersøkt barns meninger om ulike temaer som berøres i forslaget til ny barnelov i Norge, og si noe om hva denne forskningen viser.
Metode
Vi inkluderte empiriske studier med kvalitative data fra Norden publisert i tidsrommet 2010-2023 hvor barn og unge i alderen 0-18 år, og unge voksne med erfaringer fra egen barndom, selv uttalte seg om relevante temaer som berøres i forslaget til ny barnelov. En søkespesialist gjennomførte et systematisk litteratursøk i syv litteraturdatabaser – blant annet MEDLINE, PsycINFO og Epistemonikos – i juni 2023. Vi søkte også Google, nordiske vitenarkiver, bibliotekkataloger, utvalgte tidsskrifter og nettsteder, og gikk gjennom referanselistene til relevante studier. Titler og sammendrag ble vurdert mot inklusjonskriteriene med bruk av maskinlæring, og relevante studier ble innhentet i fulltekst. To prosjektmedarbeidere gjorde uavhengige vurderinger av fulltekstene opp mot inklusjonskriteriene. Metodiske begrensninger i de inkluderte studiene ble vurdert uavhengig av to forskere ved hjelp av CASP-sjekklisten for kvalitative studier. En medarbeider hentet ut data fra studiene og en annen medarbeider sjekket at data var korrekt hentet ut. Vi vurderte likheter mellom studienes funn og så etter tendenser til mønster på tvers av disse for hvert tema, men vi utførte ingen syntese av funn på tvers av studier. Resultatene ble presentert narrativt, sammenfattet og beskrevet i tekst og tabeller.
Resultater
Vi inkluderte 28 unike studier, beskrevet i 35 publikasjoner, som innhentet meningene til totalt 559 barn, unge og unge voksne. Studiene var fra Norge (n=18), Danmark (n=4), Sverige (n=3), Finland (n=2) og Island (n=1).
De inkluderte studiene omhandlet følgende tema: bosted (n=12), brudd mellom foreldre (n=5), deltakelse i mekling (n=5), vold i nære relasjoner (n=4), med- og selvbestemmelse (n=1), medvirkning (n=1) og samvær (n=1) (én studie omhandlet både bosted og brudd mellom foreldre).
Ni av studiene hadde enten moderate/store metodiske begrensninger (n=6) eller store metodiske begrensninger (n=3). Moderate/store begrensninger i studiene skyldtes i hovedsak manglende eller delvis beskrivelser av ett eller flere av vurderingspunktene: hvordan analysene var foretatt, refleksivitet (refleksjon rundt egen posisjonering til tema og dens betydning for forskningen) og etiske vurderinger. Store metodiske begrensninger skyldtes i hovedsak manglende beskrivelser av flere av vurderingspunktene: kontekst, utvalgsstrategi, hvordan analysene var foretatt, refleksivitet og etiske vurderinger.
Bosted (n=12)
Studiene rapporterte at barn har ulike oppfatninger og preferanser når det gjelder bosted etter samlivsbrudd. De fleste barna hadde positive opplevelser i delt bosted, fordi det blant annet betydde mulighet for kontakt med begge foreldrene, men noen barn opplevde utfordringer med delt bosted. Variasjonene i barns erfaringer var blant annet knyttet til barnets alder og familiens situasjon.
Brudd mellom foreldre (n=5)
Studiene rapporterte at barn opplever ulike følelser og utfordringer i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd og når foreldrene bor hver for seg. Mange barn opplever økt handlekraft ved foreldrenes samlivsbrudd, og angir at de får delta i sentrale beslutningsprosesser. Mange av barna oppgir ønsker om stabilitet og forutsigbarhet i denne fasen.
Deltakelse i mekling (n=5)
Studiene rapporterte at barn har ulike erfaringer og meninger om deltakelse i meklingsprosesser etter samlivsbrudd, men i all hovedsak er erfaringene positive. Mange av barna uttrykker behov for tilstrekkelig informasjon og tilpasset støtte, også i etterkant av meklingsprosessen.
Vold i nære relasjoner (n=4)
Studiene rapporterte at barn som har opplevd vold i nære relasjoner kan ha ulike utfordringer og behov for bistand. Barn utsatt for vold i hjemmet opplevde deres muligheter til å handle som begrenset pga. skjeve maktforhold i familien. Mange av barna benyttet seg av flere forskjellige strategier for håndtering og vern mot vold av omsorgsgiver. Barna utsatt for vold eller som opplever vold i hjemmet trekker frem ønsket om å bli hørt og forstått av personer i hjelperrollen, og et ønske om adekvat støtte og beskyttelse.
Med- og selvbestemmelsesrett (n=1)
Studiene rapporterte at barn og unge ønsker å bli hørt og inkludert i beslutninger som angår deres eget liv. Barns aktørskap blir synlig i maktkamper og forhandlinger med foreldrene. Barna demonstrerte sin handlekraft ved å motsette seg eller etterkomme foreldrenes krav, og ved å finne måter å imøtekomme sine egne ønsker på innenfor de rammene foreldrene setter.
Diskusjon og konklusjon
Denne kartleggingsoversikten viser at det i Norden fins viktig, men noe begrenset forskning som har innhentet barns meninger innen temaer som berøres i forslaget til ny barnelov. Det fins flest studier om bosted, brudd mellom foreldre, vold i hjemmet og deltakelse i mekling, mens det er begrenset med forskning om barns med- og selvbestemmelsesrett, medvirkning og samvær med en forelder.
Vi identifiserte ingen studier som omhandlet foreldreskap, foreldretvister som står for retten, flytting, personvern og privatliv eller økonomi, herunder også barnebidrag. Likeledes fant vi heller ingen studier der de aller yngste barnas meninger var innhentet, og det er begrenset med studier som innhenter meningene eller erfaringene til barn i barnehagealder.
Styrkene til denne kartleggingsoversikten inkluderer omfattende litteratursøk og inkluderte studier fra Norden – med et klart flertall av studier fra Norge – noe som styrker relevansen og overførbarheten til en norsk kontekst. Likevel, pga. oppdragets natur og tidshensyn utførte vi ingen syntese av funn på tvers av studier eller vurderte vår tillit til resultatene med GRADE-CERQual, hvilket betyr at resultatene må tolkes med varsomhet.
Basert på funnene i de inkluderte studiene kan det se ut til at flertallet av barn og unge ønsker å bli hørt og tatt på alvor, spesielt når det gjelder beslutninger som påvirker dem. Generelt, men særlig etter brudd mellom foreldrene og valg av bosted for barnet, uttrykker mange av barna at de trenger stabilitet og forutsigbarhet, samt god informasjon og støtte til å håndtere vanskelige situasjoner. Funnene i de inkluderte studiene tyder på at informasjon, støtte og deltakelse i beslutningsprosesser i større grad må tilpasses barn og unges alder, utviklingsnivå og familiesituasjon.
