Prehabilitering for pasienter med abdominalkreft
Forskningsomtale
|Publisert
Bærum sykehus og Asker og Bærum kommuner ønsket å vite effekten av prehabilitering på pre- og postoperative utfall for pasienter som skal opereres for abdominalkreft.
Multimodal prehabilitering av pasienter med abdominalkreft gir trolig 34 meter lengre gangdistanse på seks minutter gangtest før operasjon, og trolig nesten fire døgn kortere liggetid i sykehus etter operasjon. Det viser en systematisk oversikt fra 2021.
Bærum sykehus og Asker og Bærum kommuner ønsket å vite effekten av prehabilitering på pre- og postoperative utfall for pasienter som skal opereres for abdominalkreft
Hovedbudskap
Vi identifiserte en systematisk oversikt som sammenlignet multimodal prehabilitering med ingen prehabilitering hos pasienter som skulle opereres for abdominalkreft.
Resultatene viser at prehabilitering sammenlignet med ingen prehabilitering:
- Trolig gir 34 m lenger gangdistanse i løpet av 6 minutter preoperativt (etter prehabilitering) og 3.7 døgn kortere liggetid på sykehus etter operasjonen (middels tillit)
- Trolig gir minimal forskjell i reinnleggelser på sykehus (middels tillit)
- Muligens gir redusert risiko for postoperative lungekomplikasjoner, men også kan gi svært lett økt risiko, ettersom samlet effektestimat så vidt krysser linjen for null effekt (lav tillit)
- Muligens gir noe redusert risiko for postoperative komplikasjoner, men også kan gi lett økt risiko, ettersom samlet effektestimat krysser linjen for null effekt (lav tillit)
- For øvrige utfallsmål, se GRADE-tabellen under.
Bakgrunn
Abdominalkreft er en samlebetegnelse for kreft i bukhulens organer, inkludert magesekk, tarmer, lever, galleblære, bukspyttkjertel og spiserør. Mange av pasientene med abdominalkreft må gjennomgå kirurgi, og den kirurgiske intervensjonen kan i seg selv påvirke pasientens helse negativt. Tidligere tilnærming har vært å rehabilitere pasientene etter behandlingen er utført.
Prehabilitering er intervensjoner som gis før et medisinsk eller kirurgisk inngrep med sikte på å redusere bivirkninger og komplikasjoner og øke tilfriskning hos pasienten. Målet med prehabilitering er å på best mulig måte ruste pasientene med hensyn til psykisk, fysisk og medisinsk funksjon før behandling eller kirurgi. Prehabiliteringen kan være unimodal, for eksempel trening, eller multimodal, som ofte består av trening, ernæringsveiledning, røyke- og alkoholslutt og annen psykologisk tilnærming.
| Prehabilitering sammenlignet med ingen prehabilitering | ||||||
|
Utfall |
Forventet absolutt effekt* (95% KI) |
Relativ effekt |
Antall deltakere |
Tillit |
||
|
Risiko med ingen prehabilitering |
Risiko med prehabilitering |
|||||
|
VO2 maks |
Gjennomsnittlig VO2 maks varierte mellom 0.10-0.46 |
MD 1.74 høyere |
- |
121 |
⨁⨁◯◯ |
|
|
Anaerob terskel (AT) |
Gjennomsnittlig anaerob terskel maks varierte mellom -0.5-0.83 |
MD 1.21 høyere |
- |
121 |
⨁⨁◯◯ |
|
|
Seks minutter gangtest (preop) (6MWT) |
Gjennomsnittlig seks minutter gangtest (preop) maks varierte mellom -54.8- 37.9 |
MD 34.11 lengre |
- |
522 |
⨁⨁⨁◯ |
|
|
Postoperative komplikasjoner |
465 pr 1 000 |
414 pr 1 000 |
OR 0.81 |
917 |
⨁⨁◯◯ |
|
|
Postoperative lungekomplikasjoner |
276 pr 1 000 |
168 pr 1 000 |
OR 0.53 |
845 |
⨁⨁◯◯ |
|
|
Liggedøgn på sykehus |
Gjennomsnittlig liggedøgn på sykehus maks varierte mellom 13-21.6 |
MD 3.68 lavere |
- |
458 |
⨁⨁⨁◯ |
|
|
Reinnleggelser på sykehus |
126 pr 1 000 |
134 pr 1 000 |
OR 1.07 |
464 |
⨁⨁⨁◯ |
|
|
Postoperativ dødelighet |
33 pr 1 000 |
31 pr 1 000 |
OR 0.95 |
901 |
⨁⨁◯◯ |
|
Forklaringer a. Brede PI-intervaller (-9.67 til 13.15); b. 95% KI ekskluderer ikke 0; c. Høy “inconsistency” og brede PI; d. “Differences in timing of outcomes”; e. Forskjeller i utfallsmål som brukes til å vurdere utfall; f. Forskjell i innsamlede tidspunkter |
||||||
Hva er denne informasjonen basert på?
Denne systematiske oversikten undersøkte effekten av multimodal prehabilitering på pre- og postoperative utfall hos pasienter som skulle opereres for abdominalkreft. Den inkluderte 21 randomiserte, kontrollerte studier (RCT) og en kvasieksperimentell studie. Fem studier var utført i Canada, fem i Storbritannia, to var internasjonale multisenter- RCT og de resterende var fra land i ulike verdensdeler. Oversikten inkluderte til sammen 1700 pasienter. Antall inkluderte pasienter pr studie varierte, fra 21 til 296. Median alder var fra 55 til 84 år alder på tvers av studiene. Tre studier inkluderte ulike abdominale operasjoner, syv studier inkluderte kolorektal kreft, fem gastroøsofageal kreft, fire urologisk kreft samt enkeltstudier på pancreas- og leverkreft og en studie på leverreseksjon for kolorektal metastatisk sykdom. Det var stor variasjon i type intervensjoner, hyppighet og intensitet- men 13 av studiene hadde multimodal prehabilitering som intervensjon, i de resterende var intervensjonen unimodal. Sistnevnte bestod av trening eller pusteøvelser. Den multimodale prehabiliteringen bestod av trening, ernæringsveiledning og psykologiske tiltak som røyke- og alkoholslutt. Forfatterne av oversikten brukte GRADE for å fastslå tilliten til dokumentasjonen for hvert utfall på tvers av alle studiene. GRADE-vurderingene er å finne i tabellen over.
Om denne forskningsomtalen
Bibliotekar gjorde søk i Epistemonikos, med tidsavgrensning 2017 – 2022 og studiedesign systematic review samt broad synthesis. Tidsavgrensningen ble gjort i samråd med oppdragsgiver, og ettersom intervensjonen er forholdsvis ny. Vi valgte å benytte søk fra kun én database med systematiske oversikter av tidshensyn i prosjektet. Søkeordene kombinerte prehabilitering med ulike ord for gastro- abdominal kreft, og søket resulterte i 176 treff. De inkluderte titlene/ sammendragene ble lest av to uavhengige forfattere, Hanna Eikås Klem og Lars Jørun Langøien. Vi vurderte metodisk kvalitet på to relevante oversikter med ROBIS-verktøyet og valgte begge oversiktene. Oversikten beskrevet i denne forskningsomtalen svarer på den bredeste pasientkategorien i forskningsspørsmålet, abdominalkreft, mens den andre, Molenaar 2022 (1), svarer på den smalere pasientkategorien, kolorektalkreft. Den systematiske oversikten av Molenaar og medarbeidere er beskrevet i egen forskningsomtale. Vi fant at oversikten av Waterland og medarbeidere hadde lav risiko for systematiske skjevheter. Når vi oppsummerer studier og presenterer resultatene, er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. Tilliten til resultatene kan være høy, middels, lav, eller svært lav. Jo høyere tillit, jo sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Tilliten vurderes med Cochranes GRADE-verktøy.
Litteratursøket er gjort at bibliotekar Tonje Lehne Refsdal. Omtalen er skrevet av Hanna Eikås Klem og Lars Jørun Langøien, områder for helsetjenester, Folkehelseinstituttet. Forskningsomtalen er gjort på oppdrag fra Bærum sykehus og Asker og Bærum kommuner.
