Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Nasjonale og regionale melde- og varselordninger for uønskede hendelser i pasientbehandlingen»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Nasjonale og regionale melde- og varselordninger for uønskede hendelser i pasientbehandlingen

Systematisk oversikt

Nasjonale og regionale melde- og varselordninger for uønskede hendelser i pasientbehandlingen: systematisk oversikt

Publisert

Hensikten med denne systematiske oversikten var å undersøke effekten av nasjonale og regionale melde- og varselordninger på alvorlige hendelser i pasientbehandlingen i helse- og omsorgstjenesten.

Forside varselordning.jpg

Hensikten med denne systematiske oversikten var å undersøke effekten av nasjonale og regionale melde- og varselordninger på alvorlige hendelser i pasientbehandlingen i helse- og omsorgstjenesten.


Kan lastes ned som pdf. På norsk. Hovedbudskap på engelsk.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2022
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Evensen LH, Lidal IB, Hafstad E, Ames HMR.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-335-5

Hovedbudskap

Alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester skal arbeide systematisk for å redusere risiko for pasientskade som følge av tjenesteytelsen eller mangel på ytelse. Likevel oppstår uønskede hendelser av varierende alvorlighetsgrad. Anslagsvis rammer uønskede hendelser én av ti pasienter i norske sykehus. Norske virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester plikter å varsle om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn og Undersøkelseskommisjonen (Ukom).

Hensikten med denne systematiske oversikten var å undersøke effekten av nasjonale og regionale melde- og varselordninger på alvorlige hendelser i pasientbehandlingen i helse- og omsorgstjenesten. Funn fra oversikten var ment å informere Varselutvalgets utredning av varselordningene til Helsetilsynet og Ukom.

Vi utførte systematiske litteratursøk i flere databaser, og identifiserte 3458 referanser. Vi benyttet maskinlæring i gjennomgangen av titler og sammendrag, slik at at vi leste de mest relevante først. De fleste referansene ble lest av to uavhengige medarbeidere, men de minst relevante ble kun lest av én medarbeider. Totalt 35 referanser ble lest i fulltekst, men ingen av disse møtte våre inklusjonskriterier. Vi kan dermed ikke si noe om effekten av nasjonale og regionale melde- og varselordninger på død, reinnleggelse eller andre alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten.

Dette arbeidet har imidlertid identifisert et viktig kunnskapshull i form av mangel på forskning på dette området. Det er behov for veldesignede studier som evaluerer effekten av generelle nasjonale og/eller regionale melde- og varselordninger på pasientsikkerhetsutfall.