Få varsel ved oppdateringer av «Hjerte- og karregisteret 2012-2021»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Hjerte- og karregisteret 2012-2021
Rapport
Hjerte- og karregisteret - Rapport for 2012–2021
Publisert
Denne rapporten viser tall på forekomst og behandling av hjerte- og karsykdom i Norge for perioden 2012 til 2021, som er de ti første årene med drift av Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser – Hjerte- og karregisteret.
Denne rapporten viser tall på forekomst og behandling av hjerte- og karsykdom i Norge for perioden 2012 til 2021, som er de ti første årene med drift av Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser – Hjerte- og karregisteret.
Om rapporten
- Utgitt: 2022
- Av: Folkehelseinstituttet
- Forfattere: Kvåle R, Slungård GF, Forster R, Nguyen TT, Eriksen SHW.
- ISBN elektronisk: 978-82-8406-329-4
Hjerte- og karregisteret ble opprettet i 2012. Registeret består av et basisregister med data fra Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret, og har per i dag åtte tilknyttede nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Siden opprettelsen av Hjerte- og karregisteret har til sammen 1 547 909 pasienter blitt inkludert i basisregisteret, og antallet pasienter som registreres på sykehus per år har økt med 9,5 prosent, fra 328 390 i 2012 til 359 560 i 2021. Forekomsten av hjerte- og karsykdommer har derimot gått ned i samme periode. I løpet av de siste ti årene har de aldersstandardiserte ratene for hjerteinfarkt som totalt er blitt registrert i Hjerte- og karregisteret gått ned med rundt 40 prosent. Tallene viser også en nedgang i insidensratene av førstegangstilfeller registrert med diagnosene akutt hjerneslag, atrieflimmer og hjertesvikt de siste fem årene (om lag 2 prosent per år).
I pandemiåret 2020 ble færre pasienter enn forventet registrert med diagnosene akutt hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt. Nedgangen for hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt var størst i mars og april på samme tid som regjeringen satte inn omfattende tiltak for å bekjempe koronaviruset. I 2021 var antallet registrert med Hjerte- og karsykdommer i Norge igjen som forventet ut fra utviklingen i årene før pandemien inntraff.
Vi ser også til dels store endringer i behandlingen av ulike hjerte- og karsykdommer i løpet av tiårsperioden. Det har blant annet vært betydelig økning i behandling av hjerteklaffsykdommer, mens bruken av åpen kirurgisk behandling har blitt kraftig redusert. Det har også vært en markant økning i behandling med ablasjon («brenning» eller «frysing») for blant annet atrieflimmer. Komplettheten på data i kvalitetsregistrene innen hjerte- og karsykdommer er god, og ved hjelp av blant annet definerte kvalitetsindikatorer har en kunnet dokumentere kvalitetsforbedring innen diagnostikk og behandling av hjerte- og karsykdommer i Norge.