Hjerte- og karregisteret ble opprettet i 2012. Registeret består av et basisregister med data fra Norsk pasientregister og Dødsårsaksregisteret, og har per i dag åtte tilknyttede nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Siden opprettelsen av Hjerte- og karregisteret har til sammen 1 547 909 pasienter blitt inkludert i basisregisteret, og antallet pasienter som registreres på sykehus per år har økt med 9,5 prosent, fra 328 390 i 2012 til 359 560 i 2021. Forekomsten av hjerte- og karsykdommer har derimot gått ned i samme periode. I løpet av de siste ti årene har de aldersstandardiserte ratene for hjerteinfarkt som totalt er blitt registrert i Hjerte- og karregisteret gått ned med rundt 40 prosent. Tallene viser også en nedgang i insidensratene av førstegangstilfeller registrert med diagnosene akutt hjerneslag, atrieflimmer og hjertesvikt de siste fem årene (om lag 2 prosent per år). 

I pandemiåret 2020 ble færre pasienter enn forventet registrert med diagnosene akutt hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt. Nedgangen for hjerteinfarkt, atrieflimmer og hjertesvikt var størst i mars og april på samme tid som regjeringen satte inn omfattende tiltak for å bekjempe koronaviruset. I 2021 var antallet registrert med Hjerte- og karsykdommer i Norge igjen som forventet ut fra utviklingen i årene før pandemien inntraff.

Vi ser også til dels store endringer i behandlingen av ulike hjerte- og karsykdommer i løpet av tiårsperioden. Det har blant annet vært betydelig økning i behandling av hjerteklaffsykdommer, mens bruken av åpen kirurgisk behandling har blitt kraftig redusert. Det har også vært en markant økning i behandling med ablasjon («brenning» eller «frysing») for blant annet atrieflimmer. Komplettheten på data i kvalitetsregistrene innen hjerte- og karsykdommer er god, og ved hjelp av blant annet definerte kvalitetsindikatorer har en kunnet dokumentere kvalitetsforbedring innen diagnostikk og behandling av hjerte- og karsykdommer i Norge.