Helse- og omsorgstjenester til eldre innvandrere: en systematisk kartleggingsoversikt
Forskningskartlegging
|Publisert
Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt av forskning om eldre innvandrere, pårørende og helsepersonell sine erfaringer med og perspektiver på helse- og omsorgstjenester, samt forskning om tilpassede tiltak i helse- og omsorgstjenestene til eldre innvandrere.
Hovedbudskap
Eldre innvandrere har ikke nødvendigvis samme behov og preferanser for helsetjenester som majoritetsbefolkningen. Mye tyder på at det er et behov for å tilpasse tjenestene til en mangfoldig befolkning for å sikre et likeverdig tilbud til alle. Vi utførte derfor en systematisk kartleggingsoversikt av forskning om eldre innvandrere, pårørende og helsepersonell sine erfaringer med og perspektiver på helse- og omsorgstjenester, samt forskning om tilpassede tiltak i helse- og omsorgstjenestene til eldre innvandrere.
Vi kartla og beskrev forskning publisert siste ti år. Vi identifiserte 24 studier fra Norden, 36 fra øvrige europeiske land og 27 fra Canada, Australia og New Zealand. Vi vurderte metodisk kvalitet på de nordiske studiene, og disse presenteres mer detaljert enn de resterende studiene.
Hovedfunn fra de nordiske studiene:
- 22 av 24 studier hadde et kvalitativt design
- Seks studier omhandlet erfaringer med tilpassede tiltak for eldre innvandrere
- En stor andel av studiene omhandlet erfaringer med helse- og omsorgstjenester generelt og erfaringer med demens og demensomsorg
- I studiene der setting var spesifisert var den hyppigste settingen sykehjem
- De fleste av studiene omhandlet personer med opprinnelse i europeiske eller asiatiske land
Blant de nordiske studiene ser det ut til å mangle forskning om effekt av tiltak, brukeres erfaringer med tiltak og forskning på helsehus, kommunal akutt døgnenhet (KAD), fastlege, tjenester innen psykisk helse, fysioterapeut og omsorgsstønad.
Sammendrag
Innledning
Ved inngangen til 2022 utgjorde innvandrere 15,1 prosent av befolkningen i Norge. Drøyt 11,0 prosent av innvandrere i Norge er 60 år eller eldre, noe som tilsvarer syv prosent av alle seniorer i landet. De eldre innvandrerne har bakgrunn fra 197 ulike land. Vi mangler kunnskap om mange grupper av eldre innvandrere. Det vi vet fra SSBs levekårsundersøkelse blant innvandrere er at de samlet oppgir dårligere selvrapportert fysisk og psykisk helse enn den øvrige befolkningen og at økningen med alder i andelen med kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne er større blant innvandrerne enn i befolkningen for øvrig. Gjennomgang av innvandreres bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester viser også at eldre innvandrere bruker tjenestene i mindre grad enn den øvrige befolkningen.
Kulturelle og sosiale faktorer er med på å påvirke helseadferd og pasientenes mulighet, ønske og evner til å oppsøke helse- og omsorgstjenestene. Eldre innvandrere har ikke nødvendigvis samme behov og preferanser for helsetjenester som majoritetsbefolkningen og mye tyder på at det er et stort behov for å tilpasse tjenestene til en sammensatt og heterogen befolkning for å sikre et likeverdig tilbud til alle.
Hensikt
Hensikten med denne kunnskapsoppsummeringen er å kartlegge hva som finnes av forskning om eldre innvandrere, pårørende og helsepersonell sine erfaringer med og perspektiver på helse- og omsorgstjenester til eldre innvandrere, og forskning om tilpassede tiltak i helse- og omsorgstjenester til eldre innvandrere, samt tiltak for å redusere barrierer for tilgang til og bruk av tjenester.
Metode
Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt. Vi inkluderte kvantitative og kvalitative primærstudier fra Europa, Canada, Australia og New Zealand publisert siste ti år på engelsk eller skandinavisk. Vi utførte et litteratursøk i Medline, Central, PsycINFO, CINAHL, Google og skandinaviske bibliotekkataloger i oktober 2022. To medarbeidere vurderte uavhengig av hverandre relevante fulltekster og vurderte deretter risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte nordiske studiene ved hjelp av sjekklister for de ulike studiedesignene.
Resultater
Vi identifiserte totalt 87 studier, hvorav 24 var fra Norden, 36 fra øvrige europeiske land og 27 fra Canada, Australia, og New Zealand.
Blant de nordiske studiene hadde 22 av 24 studier kvalitativt design. Når vi så funnene på tvers av alle de nordiske studiene, fant vi at de fleste studiene handlet om personer med opprinnelse i europeiske eller asiatiske land.
Temaer fra de nordiske studiene når det gjaldt eldre innvandrere og deres pårørende, var oppfatninger av helse- og omsorgstjenestene generelt, erfaringer med sykehjem og demens og demensomsorg. Opplevelser av barrierer og hva som tilrettelegger for å oppsøke og motta tjenester var også temaer som gikk igjen. Studiene omhandlet også erfaringer med pårørendes bidrag og tilstedeværelse i omsorgen, og deres opplevelse av forpliktelser og moralske dilemmaer i forbindelse med å ta vare på eldre familiemedlemmer. I studier om helsepersonell var temaer som gikk igjen deres perspektiver på hvordan tjenestene er tilpasset eldre innvandrere og strategier for å overkomme kulturelle og språklige barrierer. Perspektiver på bruk av flerkulturelt og flerspråklig helsepersonell i tjenester til eldre innvandrere var også et tema.
Når det gjelder forskning om tilpassede tiltak, identifiserte vi seks nordiske studier som beskrev konkrete tiltak i helse- og omsorgstjenestene til eldre innvandrere. Fem av disse omhandlet kulturtilpassede sykehjem, og én studie omhandlet en omsorgsmodell hvor det legges til rette for å imøtekomme pasientenes individuelle og kulturelle behov. Fire av disse studiene rapporterte helsepersonell sine erfaringer, én rapporterte helsepersonell og pårørende sine erfaringer og én rapporterte kun pårørendes erfaringer. Vi identifiserte ingen studier som undersøkte effekt av tilpassede tiltak i helse- og omsorgstjenestene til eldre innvandrere eller eldre innvandreres egne erfaringer med slike tiltak.
Av studiene vi identifiserte fra øvrige europeiske land var over halvparten fra Storbritannia. Flertallet av studiene var kvalitative og omhandlet erfaringer med og perspektiver på tjenestene, kun et fåtall omhandlet spesifikke tiltak for å tilpasse tjenestene til eldre innvandrere. Der diagnose var spesifisert, var demens den vanligste diagnosen etterfulgt av hjerte- og karsykdommer. De fleste studiene omhandlet helse- og omsorgstjenester generelt. Når setting var spesifisert, forekom sykehjem og hjemmesykepleie hyppigst. Blant de europeiske studiene var Tyrkia og Marokko de vanligste opprinnelseslandene for de eldre innvandrerne, mens Kina var det vanligste i Canada, New Zealand og Australia.
Diskusjon
Siden dette er en systematisk kartleggingsoversikt, utførte vi ikke grundige analyser eller vurderte tilliten til funnene på tvers av studiene. Vi gjorde kun en overordnet og komprimert sammenfatning av litteraturen basert på studienes hovedfunn, uten tekstutdrag, sitater eller koding av tema på tvers av studiene. Dette gjør at vi ikke får frem nyansene og dybden i studienes resultater slik man ville gjort om man utførte en systematisk oversikt. Kartleggingsoversikten gir imidlertid en beskrivelse av den foreliggende forskningen innen feltet samt identifiserer kunnskapshull.
Vi utarbeidet og utførte et omfattende søk i databaser og etter grå litteratur samt sjekket referanselister. Det er likevel en fare for at vi har mistet relevante studier. Den brede problemstillingen førte til at det var vanskelig å avgrense søket, og vi måtte bruke søkefilter for studiedesign og utarbeidet en mindre sensitiv søkestreng for populasjonen enn det vi normalt anbefaler.
Funnene våre viser at dette er et fagfelt hvor kvalitativ forskning er svært fremtredende. Et av kunnskapshullene vi identifiserte i denne kartleggingen var den manglende forskningen om effekt av tiltak. Vi identifiserte noen få studier om erfaringer med tilpassede tiltak, men ingen av studiene omhandler erfaringene til innvandrerne selv. Dette gjør at vi i liten grad kan vite om populasjonen som faktisk mottar tiltaket er tilfreds med det. Det vil derfor være utfordrende for beslutningstakere å ta kunnskapsbaserte avgjørelser på hvilke konkrete tiltak eller elementer som kan gjøre at tjenestene blir bedre tilpasset eldre innvandrere.
Vi identifiserte få studier som omhandlet hjemmetjenester. I henhold til Bo trygt hjemme-reformen som ligger til grunn for denne kunnskapsoppsummeringen, hadde det vært interessant å se nærmere på hva som gjør at eldre innvandrere blir tilfreds med hjemmetjenestene og hvilke mekanismer som gjør at de tar disse i bruk. Videre forskning på hvordan eldre innvandrere opplever tjenestene og hvordan de kan tilpasses på en god måte er nødvendig. Bedre involvering og ivaretaking av pårørende er også et felt som det er viktig å videreutvikle forskningen på. Det samme gjelder øvrige settinger som vi ikke identifiserte studier om, slik som fastlege, helsehus og kommunal akutt døgnenhet (KAD), tjenester innen psykisk helse, fysioterapeut og bruk av omsorgsstønad.
Konklusjon
Det ser ut til at den eksisterende forskningen om kommunale helse- og omsorgstjenester til eldre innvandrere hovedsakelig har kvalitativt design og omhandler ulike gruppers erfaringer med tjenester, i hovedsak erfaringer med tjenestene generelt og tjenester knyttet til demens og sykehjem. En del studier omhandler også oppfatninger om helse- og sykdom og kulturelt betingende oppfatninger om å motta offentlig omsorg versus omsorg fra familien. Det ser ut til at forskningen i stor grad omhandler innvandrere med opprinnelse i europeiske og asiatiske land.
Våre resultater viser at det mangler forskning innen en rekke aktuelle settinger. Resultatene tyder også på at det mangler forskning om tilpassede tiltak i helse- og omsorgtjenestene og tiltak for å redusere barrierer for tilgang til og bruk av tjenestene. Det er spesielt behov for forskning som undersøker effekt av slike tiltak, samt forskning om hvordan slike tiltak erfares av brukerne og deres pårørende. For å tilpasse tjenestene til eldre innvandrere kan det derfor være aktuelt at helse- og omsorgstjenestene legger til rette for å utføre studier for å evaluere tiltak som iverksettes.
