Pasienters erfaringer med norske sykehus i 2020 -resultater fra en landsomfattende undersøkelse
PasOpp rapport
|Publisert
|Høsten 2020 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant et utvalg personer som hadde hatt et heldøgnsopphold ved somatiske avdelinger i landets sykehus. Ut fra svarene som kom inn, er det laget statistikk som viser nasjonale resultater og resultater for det enkelte regionale helseforetaket (RHF), helseforetaket (HF) og behandlingssted/sykehus.
Hovedbudskap
De lokale rapportene finner du ved å klikke på denne lenken. Trykk så på plusstegnet under Vedlegg.
Spørreundersøkelser som måler pasienters erfaringer er akseptert som ett av flere gyldige perspektiv for å beskrive kvalitet i helsetjenestene. Erfaringene til pasienter som har vært innlagt på somatiske avdelinger i Norge har vært målt en rekke ganger tidligere, seinest i 2019.
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å gjennomføre fem årlige målinger blant somatiske døgnpasienter, og undersøkelsen fra 2020 er den andre i rekka. Pasienter som var skrevet ut i perioden 1.august til 31. oktober 2020 ble invitert til å delta. Svarerandelen var 57 %.
Det ble laget ni indikatorer som beskriver ulike sider ved sykehusoppholdet, basert på svarene fra grupper av enkeltspørsmål. Indikatorskårene var på en skala fra 0 til 100, hvor 100 er best.
- Pleiepersonalet (7 spørsmål)
- Legene (7 spørsmål)
- Informasjon (3 spørsmål)
- Organisering (4 spørsmål)
- Pårørende (2 spørsmål)
- Standard (6 spørsmål)
- Utskrivning (2 spørsmål)
- Samhandling (2 spørsmål)
- Ventetid (1 spørsmål)
Indikatoren med den høyeste skåren på nasjonalt nivå er Pleiepersonalet (76 poeng), tett fulgt av Legene (75 poeng) og Informasjon (73 poeng). Pasientenes svar har gitt Samhandling (63 poeng) og Utskrivning (62 poeng) de laveste skårene. Hvordan indikatorene skårer i forhold til hverandre på nasjonalt nivå er svært lik rekkefølgen fra tidligere undersøkelser.
Det ble også regnet ut en skår for pasientopplevd pasientsikkerhet hvor pasientene generelt gir gode tilbakemeldinger. På nasjonalt nivå er skåren 87 av 100 oppnåelige poeng, men resultatet er ikke direkte sammenlignbart med de øvrige skårene fordi det er brukt en annen utregningsmetode.
Endringer i datainnsamlingsmetoden gjør sammenlikning med 2019 litt usikker. På nasjonalt nivå synes det som om det er tilbakegang med hensyn til pasientenes erfaringer med hvordan pårørende ble ivaretatt. Det er positiv endring i pasientenes skåring av Pleiepersonalet, Organisering og Standard. På indikatorene Legene, Informasjon, Utskrivning, Samhandling og enkeltspørsmålet om Ventetid er det ikke endring i skårene.
På nivå av RHF-ene er forskjellene ikke store, men pasientene fra Helse Midt-Norge RHF har gitt skårer som er statistisk signifikant høyere enn gjennomsnittet for RHF-ene, på fire av de ni indikatorene.
Forskjellen på høyeste og laveste skår blant sykehusene var størst på det ene spørsmålet om ventetid (18 poeng) og indikatoren Standard (16 poeng).
Resultatene varierer mellom pasientgrupper. Det er alderen og hvordan svarerne vurderer egen helsestatus som statistisk sett har størst betydning for hvordan de beskriver erfaringene sine.
Denne undersøkelsen tyder på at de fleste pasientene har ganske gode erfaringer fra sykehusoppholdet, men samtidig at det er forskjeller i tilbudet til pasientene.
