Langvarige symptomer etter covid-19. Hurtigoversikt.
Systematisk oversikt
|Publisert
Denne hurtigoppsummeringen er en oppdatering av “Covid-19: Langvarige effekter av covid-19”, og den erstatter versjonen som ble publisert 3. mars 2021.
Hovedbudskap
Bakgrunn
For de fleste er covid-19 en mild og forbigående sykdom, men personer som gjennomgår covid-19 kan oppleve at det tar lang tid før de blir kvitt alle symptomer etter sykdommen. Denne formen for langvarige og uspesifikke symptomer er tidligere rapportert i forbindelse med andre virusinfeksjoner, og det er slik sett ikke overraskende at en del pasienter opplever langvarige symptomer etter covid-19. Fra før vet man også at personer som legges inn på intensivavdeling på grunn av alvorlig lungesvikt kan rapportere langvarige funksjonsnedsettelser som nedsatt kognitiv funksjon og redusert lungefunksjon etter utskriving.
Langvarige symptomer etter virusinfeksjoner er altså ikke noe nytt, men ettersom covid-19 er forårsaket av et nytt koronavirus som har medført en pandemi, er det nyttig å samle kunnskap om hvilke langvarige symptomer som opptrer, hvor lenge symptomene vedvarer og hvilke pasientgrupper som har størst risiko for å oppleve langvarige symptomer.
Problemstilling
I denne hurtigoversikten oppsummerer vi forskning om hvilke langvarige symptomer som opptrer etter covid-19, hvor lenge symptomene vedvarer og hvilke pasientgrupper som har størst risiko for å oppleve langvarige symptomer.
Metoder
Denne hurtigoppsummeringen er en oppdatering av “Covid-19: Langvarige effekter av covid-19”, og den erstatter versjonen som ble publisert 3. mars 2021. I denne oppdateringen har vi inkludert fagfellevurderte studier med om lag seks måneders oppfølging som inkluderte mer enn 100 deltakere med laboratoriebekreftet covid-19. Vi ekskluderte studier som kun presenterte laboratorie- og radiologiske funn.
Vi gjennomførte systematiske litteratursøk i MEDLINE og WHO Global research on coronavirus disease (COVID-19) database 17. juni 2021. Én forsker gjennomgikk søkeresultatene, og to forskere valgte ut studier for inklusjon, ekstraherte data og sammenstilte resultater. Eksperter fra relevante fagfelt bidro i vurderingen av studier for inklusjon og bisto fortløpende med faglig innspill.
Vi vurderte inkluderte studier med tanke på kvalitet og risiko for skjevheter ved hjelp av NIH Quality Assessment Tool for Observational Cohort and Cross-Sectional Studies and Case Series Studies. Sammenstilling av resultater i metaanalyser var ikke mulig, så vi presenterer hovedresultatene i denne hurtigoppsummeringen i tabeller, grafer og narrativt.
Resultater
Beskrivelse av inkluderte studier
Vi inkluderte 20 fagfellevurderte studier, som rapporterte symptomer, livskvalitet eller demografiske og medisinske risikofaktorer. Fjorten av studiene var utført i Europa, hvorav fire i Norge. Antall deltakere varierte fra 113 i den minste studien til 8 983 i den største studien (totalt 19 035 på tvers av alle studier). Deltakerne i de fleste studiene var middelaldrende, og bare én studie inkluderte barn. Studiene omfattet omtrent like mange kvinner som menn. Alle studier benyttet laboratorietester til å bekrefte smitte med covid-19, hovedsakelig PCR. Alle unntatt to studier startet å rekruttere pasienter før april 2020. Oppfølging ble gjennomført på en klinikk eller ved bruk av spørreundersøkelser på telefon/nett/post, med unntak av én studie som baserte seg på registerdata.
Frafallet av pasienter i oppfølgingsperioden var generelt stort, men varierte mellom seks og 61%. Elleve studier fulgte hovedsakelig opp pasienter som hadde vært innlagt på sykehus (>50 % av deltakerne innlagt på intensiv eller annen avdeling) på grunn av covid-19, og ti av disse studiene inkluderte både intensiv- og ikke-intensivpasienter. Ni studier rapporterte i hovedsak symptomer blant pasienter med covid-19 som ikke hadde vært innlagt på sykehus (>50 % av deltakerne ikke innlagt). Vår kvalitetsvurdering av inkluderte studier tydet på at de fleste studiene hadde rimelig kvalitet.
Oversikt over symptomer rundt seks måneders oppfølging
Mellom tolv og 81% av pasientene som hadde vært innlagt på sykehus hadde minst ett symptom som vedvarte til seks måneders oppfølging og lenger. De vanligste symptomene var dyspné, tretthet/utmattelse, angst og søvnproblemer. Fem studier rapporterte negative endringer i helserelatert livskvalitet (HRQoL).
Andelen pasienter som rapporterte minst ett symptom omtrent seks måneder etter covid-19 (ikke-innlagt) varierte mellom åtte og 61%, og tretthet/utmattelse, dyspné og nedsatt lukte- og smaksans forekom hyppigst. Tre studier rapporterte nedsatt kognitiv funksjon og redusert nivå av aktiviteter i dagliglivet blant noen deltakere.
Gruppering av kliniske tegn og symptomer
De inkluderte studiene viste at noen pasienter rapporterte et bredt spekter av symptomer seks måneder og mer etter gjennomgått covid-19. Kategorisering basert på ICD symptomgrupper viste at allmennsymptomer, nevrologiske og lungesymptomer var de vanligste vedvarende symptomene. Mens sykehusinnlagte pasienter rapporterte et bredt spekter av fysiske symptomer utover de tre vanligste gruppene, var dette mindre tydelig hos pasienter som ikke hadde vært innlagt. Uavhengig av symptomgruppe, rapporterte sykehusinnlagte pasienter oftere og flere symptomer, enn ikke-innlagte pasienter.
Livskvalitet
Åtte studier vurderte livskvalitet og rapporterte en reduksjon i generell helsetilstand og livskvalitet blant 25% - 61% av covid-19 pasientene som hadde vært innlagt på sykehus, sammenlignet med 25% -46% av pasientene som ikke hadde vært innlagt på sykehus. Hos pasienter som hadde vært kritisk syke, var generelle smerter det mest plagsomme symptomet med tanke på deres livskvalitet etter covid-19. Samlet sett var det reduksjon i mobilitet, høyere forekomst av angst, depresjon og utmattelse som påvirket livskvalitet mest.
Risikofaktorer for langvarige symptomer etter covid-19
Ti studier analyserte risikofaktorer for langvarige symptomer. Kvinner ser ut til å være mer utsatt for vedvarende symptomer enn menn, et funn som ser ut til å gjelde uavhengig av om de har vært innlagt på sykehus eller ikke. I tillegg var alvorlighetsgraden av covid-19, flere symptomer ved diagnosetidspunktet og samsykelighet også assosiert med økt risiko for å rapportere vedvarende symptomer etter seks måneder.
Diskusjon
Få studier inkluderte kontrollgrupper, noe som er en sterk begrensning for å kunne evaluere spesifikke langvarige symptomer etter gjennomgått covid-19. Derfor er det fortsatt usikkert i hvor stor grad gjennomgått covid-19 fører til langtidssymptomer og redusert livskvalitet, eller om dette kan skyldes andre forhold. De pandemirelaterte begrensningene i personlig frihet, nedstenging, sosial isolasjon og livsstilsendringer kan også tenkes å påvirke rapportering av symptomer. Våre funn er relatert til studier som ble gjennomført tidlig i pandemien, og det er usikkert hvordan forbedrede behandlingsmetoder, nye virusvarianter eller vaksinasjon vil kunne påvirke utfall av covid-19 i fremtiden. På grunn av heterogenitet på tvers av studier var det ikke mulig å sammenstille resultater i metaanalyser. Det skal bemerkes at vi ikke kan bekrefte eller avkrefte årsakssammenhenger mellom gjennomgått covid-19 og langvarige symptomer basert på de inkluderte studiene. Det er behov for større kontrollerte studier med deltakere fra hele pandemien for å få sikrere kunnskap om langtidseffekter etter covid-19.
Konklusjon
Mange pasienter rapporterte om vedvarende symptomer seks måneder eller mer etter gjennomgått covid-19. Allmennsymptomer, nevrologiske symptomer og symptomer fra lungene var vanligst både blant innlagte og ikke-innlagte pasienter, men pasienter som hadde vært innlagt på sykehus rapporterte gjennomgående et bredere symptomspekter, flere symptomer og flere alvorlige funksjonelle begrensninger. Kvinner hadde høyere risiko for å utvikle langvarige symptomer enn menn.