Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Langvarige effekter av covid-19»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Langvarige effekter av covid-19

Systematisk oversikt

Langvarige effekter av covid-19. Hurtigoversikt.

Publisert

Denne hurtigoppsummeringen er en første oversikt om langtidseffekter av covid-19 (> 28 dager).

Forside omslag notat covid-19 long term effects ENG.jpg

Denne hurtigoppsummeringen er en første oversikt om langtidseffekter av covid-19 (> 28 dager).


Kan lastes ned som pdf. På engelsk. Norsk sammendrag.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2021
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Himmels JPW, Qureshi SA, Brurberg KG, Gravningen KM.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-175-7

Hovedbudskap

Denne hurtigoppsummeringen er en første oversikt om langtidseffekter av covid-19 (> 28 dager). Den 26. januar utførte vi et systematisk litteratursøk etter studier med mer enn 100 deltakere. Én forsker screenet søkeresultatene. To forskere leste artiklene i fulltekst og avgjorde hvilke studier som skulle inkluderes og oppsummeres. Fageksperter ble konsultert og ga tilbakemelding om hvordan oversikten skulle utformes. Det er fortsatt pressende behov for å identifisere de mest relevante studiene raskt. Derfor valgte vi en hurtigoppsummerings-tilnærming for denne rapporten på tross av den potensielle risikoen for å overse viktig informasjon eller å foreta forhastede vurderinger.

Vi inkluderte 43 studier som vi grupperte etter lengde på oppfølging: 1-3 måneder, 3-6 måneder og mer enn seks måneders oppfølging. For seks måneders oppfølging har vi inkludert både fagfellevurderte studier og studier som enda ikke har gjennomgått fagfellevurdering. Denne tilnærming var nødvendig da det fortsatt finnes få studier, men innebærer at funnene må leses med et kritisk blikk. Sammenstilling av resultater i metaanalyser var ikke mulig, så hovedresultatene i denne hurtigoppsummeringen blir presentert narrativt og i tabeller.

Studier med 6 måneders oppfølging

Vi identifiserte 11 studier med seks måneders oppfølging, hvorav bare fire studier er fagfellevurdert. Vi identifiserte sju europeiske, to kinesiske, en israelsk studie og en internasjonal spørreundersøkelse. Bare fire studier utførte klinisk oppfølging, og syv studier brukte en PCR-test for å diagnostisere covid-19. Deltakerne i studiene var for det meste middelaldrende. Frafallet av deltakere under oppfølging var generelt høyt. Flertallet av studiene fokuserte på forekomst av symptomer og viste at mange pasienter hadde minst ett symptom som vedvarte frem til seks måneders oppfølging. De vanligste symptomene var dyspné, tretthet og nedsatt lukte- og smakssans. Funnene er heterogene, men indikerer at alvorlighetsgraden av covid-19 er forbundet med økt risiko for langvarige symptomer. Samsvarende med dette fant en studie om bruk av helsetjenester at pasienter med alvorlig covid-19 (sykehusinnlagte) sannsynligvis hadde økt forbruk av helsetjenester etter covid-19 infeksjon. Tilsvarende økning ble ikke sett blant pasienter med mild covid-19. En studie fant at blant ikke-innlagte covid-positive individer var livskvaliteten lik populasjonsnormene 1,5-6 måneder etter infeksjon.

Studier med 3-6 måneders oppfølging

Vi identifiserte seks fagfellevurderte studier med 3-6 måneders oppfølging. Fem studier kom fra Europa, og en fra Kina. Alle unntatt en studie inkluderte pasienter med PCR-bekreftet covid-19 innlagt på sykehus. Det var høy heterogenitet på tvers av studiene. Fire studier gjennomførte klinisk oppfølgning i tillegg til selvrapporterte symptomer via spørreskjema. Én studie undersøkte kun lungefunksjon. To studier sammenlignet covid-19 intensivpasienter med ikke-intensivpasienter, og konkluderte med at det var få forskjeller i symptomene ved oppfølgning. Alle studiene rapporterte vedvarende symptomer hos noen av de inkluderte pasientene. De vanligste symptomene var dyspné, tretthet, anosmi (manglende luktesans) og søvnproblemer. Assosierte faktorer for symptomlengde var alder og alvorlighetsgrad av covid-19.

De inkluderte studiene var heterogene når det gjaldt hvilke statistiske metoder og prosedyrer som var benyttet. De fleste studiene var preget av stort frafall og var utsatt for recall bias. Få studier inkluderte kontrollgrupper, noe som er en sterk begrensning for å kunne evaluere covid-19 spesifikke effekter. Uten kontrollgrupper er det vanskelig å avgjøre om de vedvarende symptomer er spesifikke for covid-19 eller mer generelt kan tilskrives en sykdomsperiode. På samme måte kan pandemirelaterte begrensninger i personlig frihet, nedstenging og livsstilsendringer påvirke rapportering av noen symptomer uavhengig av om respondentene har hatt covid-19. De langvarige effektene av covid-19 og den langvarige effekten av pandemisituasjonen kan være vanskelig å skille ut i ukontrollerte studier.

Pasienter som er innlagt på intensivavdeling med covid-19 ser ut til å ha størst risiko for å utvikle langvarig covid-19, men uten kontrollerte studier er det fortsatt uklart om symptomene er spesifikke for covid-19 eller gjenspeiler mer generelle konsekvenser av intensivbehandling. Mange pasienter som legges inn på intensivavdelinger etter invasiv medisinsk behandling opplever postintensivsyndrom (PICS), og PICS deler mange likheter med langvarig covid-19. Både for langvarig covid-19 og PICS kan det se ut til at typiske risikofaktorer er eldre alder, kvinnelig kjønn og sykdomsalvorlighet. Videre fokuserte de fleste studiene på forekomsten av symptomer, men det er fortsatt uklart i hvilken grad disse symptomene påvirker dagliglivets aktiviteter og livskvalitet.

Én studie undersøkte endringer i bruk av helsetjenester for pasienter før og etter covid-19. De langvarige symptomene hos pasienter med mild covid-19 reflekteres ikke i økt bruk av helsevesenet, men pasienter med alvorlige covid-19 forløp bruker mer helsetjenester etter gjennomgått infeksjon. Dette kan indikere at pasienter med mild covid-19 fortsetter å oppleve symptomer, men ikke i den grad at de anser medisinsk hjelp som nødvendig. Det kan også være at det er en overrapportering av symptomer, muligens på grunn av frafall under oppfølging og recall bias.

Konklusjon

Basert på 43 studier av varierende kvalitet og begrenset representativitet har vi funnet at; Pasienter som har vært innlagt på sykehus med covid-19 rapporterer vedvarende symptomer lenge etter infeksjon. En stor andel opplever fortsatt symptomer ved seks måneders oppfølging. Sykdomsforløp som krever innleggelse på intensivavdeling er assosiert med mer langvarige senfølger, mer funksjonelle begrensninger og økt bruk av helsetjenester. På grunn av en overrepresentasjon av innlagte pasienter med alvorlig covid-19 i studiene er ikke funnene representative for de med mildere symptomer. Den langsiktige effekten av covid-19 på livskvaliteten i befolkningen er fortsatt uklar.