Kartlegging av smittesteder for covid-19 i Oslo – resultater fra en kasus-kontroll-undersøkelse
Rapport
|Publisert
Vi har undersøkt hvilke aktiviteter og samfunnseksponeringer blant den voksne befolkningen i Oslo (18-70 år) som var mest sannsynlige kilder for smitte med SARS-CoV-2 i ukene 10-12 (2021). Dette var en periode med høy smittespredning i Oslo og hvor den nye engelske varianten B.1.1.7 (Alfa-varianten) dominerte.
Hovedbudskap
- Vi har undersøkt hvilke aktiviteter og samfunnseksponeringer blant den voksne befolkningen i Oslo (18-70 år) som var mest sannsynlige kilder for smitte med SARS-CoV-2 i ukene 10-12 (2021). Dette var en periode med høy smittespredning i Oslo og hvor den nye engelske varianten B.1.1.7 (Alfa-varianten) dominerte.
- Undersøkelsen støtter resultatene fra smittesporingen som beregner at omtrent 40 % av tilfellene ble smittet i husstanden.
- Til tross for smitteverntiltak som var gjeldende i Oslo i andre halvdel av studieperioden, var det å spise ut på serveringssteder forbundet med en tre ganger høyere sjanse for smitte, og å drikke alkohol på private fester var forbundet med 70 % høyere sjanse for smitte.
- Resultatene tyder også på at det å delta i utendørs aktiviteter ikke i seg selv gir økt risiko for smitte. Smitten kan likevel øke hvis man ikke følger smittevernrådene når man deltar på utendørsaktiviteter. Studien bekrefter også at det er økt sjanse for smitte dersom man ikke har mulighet til å jobbe eller studere hjemmefra.
- Sammenligning av resultater fra undersøkelsen med den rutinemessige smittesporingen tyder på at det er vanskeligere å identifisere hvor smitten har skjedd, når det er utenfor husstanden. I tilfeller hvor det ikke finnes en kjent epilink (kjent kontakt med annet smittetilfelle) vil en systematisk kartlegging av aktuelle risikofaktorer og risikoatferd i de siste 10-14 dagene før symptomstart, kunne bidra til å identifisere det mest sannsynlige eksponeringsstedet.
Sammendrag
Innledning
For å begrense ukontrollert spredning av covid-19, er det viktig med effektiv og målrettet testing av tilfeller, isolering av bekreftede tilfeller og effektiv smittesporing rundt tilfellene slik at nærkontakter kan settes i karantene (såkalt TISK). Effektiv smittesporing er imidlertid avhengig av god kunnskap om hvor i samfunnet smitten vanligvis skjer. Gjennom pandemien har smitte i egen husstand vært dominerende, men manglende informasjon om smittested i tilfeller der smitte forekommer utenfor husstanden er en utfordring for effektivt TISK-arbeid. Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Oslo kommune undersøkt de mest sannsynlige samfunnseksponeringene for å støtte det rutinemessig smittesporingsarbeidet ved å bedre målrette TISK og smittesporingsrutiner.
Metode
Kasus-kontrollstudien ble gjennomført i mars 2021, som var en periode med kraftig økning i tilfeller og flere større utbrudd, samtidig som den mer smittsomme alfa virusvarianten B.1.1.7 dominerte. Studiepopulasjonen var personer mellom 18-70 år bosatt i Oslo. Kasusene ble identifisert gjennom rutinemessig smittesporing, og kontrollpersonene ble trukket fra Folkeregisteret. Deltakerne ble intervjuet per telefon etter et forhåndsdefinert spørreskjema (CATI). Vi har sammenliknet sjansen (odds) for eksponering blant kasusene og kontrollpersoner ved bruk av logistisk multivariabel regresjonsmodell, som inkluderte demografiske egenskaper, beskyttende atferd og samfunnseksponeringer som var oppdaget i univariate analyser. Vi har tilskrevet sannsynlig eksponeringsmåte til individ kasuspersoner ved forsiktig vurdering av opplysninger fra spørreskjema og resultater av multivariabel analysen. Vi sammenlignet resultatene fra den rutinemessige smittesporingen oppfanget ved klinikermeldinger (PasInfo/MSIS) med antatte eksponeringer tilskrevet til individuelle kasuser i undersøkelsen.
Hovedfunn
Totalt 346 kasus og 700 kontrollpersoner deltok i studien. Det å ha hatt kontakt med en som var bekreftet smittet med covid-19 utgjorde den klart høyeste sjanse for å være smittet (aOR: 12,2, 95% KI: 7,4-20,1) justert for andre forhold. Sjansen for smitte var høyere i aldersgruppen 18-29 år sammenlignet med 60-70 år (aOR: 2,7, 95% KI: 1,0-7,4), blant boende i husholdninger med 4-6 personer (aOR: 1,7, 95% KI: 1,1-2,6) og 7 eller mer personer (aOR: 2,4, 95% KI: 1,3-4,5), sammenlignet med de som bor alene. Antall nærkontakter utenfor husstanden så ikke ut til å øke sjansen å være smittet.
Å besøke en kafé, restaurant eller bar og spise ved et bord økte sjanse for smitte (aOR: 3,2, 95 % KI: 1,5-6,6). Videre fant vi at det i seg selv å ha deltatt på en privat fest eller sammenkomst med mindre enn 10 deltakere har ikke økt sjansen for smitte, men å drikke alkohol på festen gjorde det (aOR: 1,7, 95 % KI: 0,9-3,1).
Analysene indikerer at dårlig etterlevelse av smittevernråd, som det å alltid bruke munnbind der det er vanskelig å holde en meters avstand til andre og god håndhygiene kan øke sjansen til smitte (lav mot høy overholdelse av tiltak, OR 1,7, 95% KI: 1,0-2,6). Manglende mulighet til å arbeide eller studere hjemmefra førte også til økt sjanse å bli smittet (OR 1,5, 95% KI: 1,0-2,4).
Sammenligning av resultater fra studien og opplysninger om antatt smittested i klinikermeldingene registrert til MSIS viser en enighet mellom rapportert antatt smittested for 47 % av tilfellene. Høyest samsvar mellom disse var det for antatt eksponering i sin egen husstand (79 %) eksponering på jobb (57 %), samling i privat hjem (46 %), og lavere for samfunnseksponeringer samlet (35 %). I tillegg var 92 (28 %) tilfeller registrert i PasInfo/MSIS med annet eller ukjent smittesituasjon.
Det var ikke mulig å undersøke mulige eksponeringer på en rekke arenaer som treningssentre, kinoer, teatre og lignende fordi disse var stengt i perioden.
Konklusjon
Resultatene tyder på at ca. 40 % av smitten blant voksne i Oslo i februar-mars 2021 skjedde i egen husstand, og det å ha vært nær kontakt med en kjent smittet økte sannsynligheten for smitte betraktelig. Videre ser det ut til at det å delta i aktiviteter/oppholde seg der flere personer møtes i seg selv ikke øker sjansen til smitte, men dårlig etterlevelse av smittevernråd når man ferdes utenfor husstanden, bordservering på smittesteder og inntak av alkohol på fester kan øke sjansen for å være smittet. Inklusjon av en serie med standardspørsmål som kartlegger sannsynlige smittesteder/situasjoner i hele inkubasjonstiden (inntil 10-14 dager før symptomstart) i de tilfeller der smittested/situasjon er ukjent bør vurderes for å bedre den rutinemessige smittesporingen.
