Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Insidens og alvorlig utfall ved covid-19 i innvandrer- og minoritetsgrupper og i grupper med ulik sosioøkonomisk status»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Insidens og alvorlig utfall ved covid-19 i innvandrer- og minoritetsgrupper og i grupper med ulik sosioøkonomisk status

Systematisk oversikt

Insidens og alvorlig utfall ved covid-19 i innvandrer- og minoritetsgrupper og i grupper med ulik sosioøkonomisk status: en systematisk oversikt

Publisert

I denne systematiske oversikten har vi oppsummert og vurdert tilgjengelig forskning fra Norge og land med lignende velferdssystemer om insidens, covid-19 relaterte innleggelser på sykehus og død. Fokus er innvandrer- og mioritetsgrupper og grupper med ulik sosioøkonomisk status.

Forside_Ethnic and low inc Coc 19ENG.jpg

I denne systematiske oversikten har vi oppsummert og vurdert tilgjengelig forskning fra Norge og land med lignende velferdssystemer om insidens, covid-19 relaterte innleggelser på sykehus og død. Fokus er innvandrer- og mioritetsgrupper og grupper med ulik sosioøkonomisk status.


Kan lastes ned som pdf. På engelsk. Norsk sammendrag.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2021
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Vist GE, Arentz-Hansen EH, Vedøy TF, Spilker RS, Hafstad EV, Giske L.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-197-9

Hovedbudskap

I denne systematiske oversikten har vi oppsummert og vurdert tilgjengelig forskning fra Norge og land med lignende velferdssystemer om insidens, covid-19 relaterte innleggelser på sykehus og død. Fokus er innvandrer- og minoritetsgrupper og grupper med ulik sosioøkonomisk status. Vi inkluderte to studier fra Norge (data til november 2020), en studie fra Danmark (data til september 2020) og ni studier fra Sverige (data hovedsakelig til mai 2020).

I Norge var relativ risikoøkning for covid-19 infeksjon høyest blant innbyggere som var født i Somalia, Pakistan, Irak, Afghanistan og Tyrkia. I Danmark for innbyggere født i Somalia, Pakistan, Marokko, Libanon og Tyrkia. I Sverige for innbyggere født i Tyrkia, Etiopia, Somalia, Chile og Irak.

Yrkesgruppene med høyest andel covid-19 smittede var forskjellig i de ulike bølgene av pandemien; i den første bølgen i Norge var det helsearbeidere og sjåfører, i den andre bølgen var det ansatte i serveringsbransjen og blant fly- og båtverter. For nesten alle yrker i Danmark var det en høyere andel covid-19 smittede blant personer med ikke-vestlig opprinnelse sammenlignet med de med dansk og annen vestlig opprinnelse.

Andelen covid-19 relaterte sykehusinnleggelser var høyere blant personer født utenfor Norge og personer med ikke-vestlig bakgrunn født i Danmark enn for personer født i Norge og Danmark. I Sverige var risikoen for sykehusinnleggelse høyere for personer uten arbeid, for dem som måtte være til stede på jobb minst halvparten av tiden og for helsearbeidere sammenlignet med dem som jobbet hjemmefra.

Covid-19 relatert død i Norge og Danmark var for lavt til å konkludere om variasjon etter fødeland. I Sverige var risiko for covid-19 relatert død høyere blant personer født i lav- og middelsinntektsland sammenlignet med svenskfødte. Lav sosioøkonomisk status målt ved utdannelse og inntekt predikerte en økt risiko for covid-19 relatert død.

Sammendrag

Innledning

Covid-19 pandemien påvirker hele verden, inkludert den norske befolkningen.  Det har blitt rapportert at det å tilhøre innvandrer- og minoritetsgrupper eller grupper med lav sosioøkonomisk status kan ha sammenheng med økt risiko for infeksjon og med dårligere prognose fra covid-19.

Metode

Våre inklusjonskriterier var: Populasjon: Innvandrere og minoritetsgrupper og grupper med ulik sosioøkonomisk status. Eksponering: covid-19 pandemien. Sammenligning: Ingen begrensing. Endepunkt: covid-19 infeksjon, covid-19 relaterte innleggelser på sykehus, covid-19 relatert bruk av respirator og covid-19 relatert død. Studiedesign: Systematiske oversikter og primærstudier. Setting: Primæranalysen vår inkluderte studier fra Norge og andre land med svært likt velferdssystem: Danmark, Finland, Island og Sverige. Den utvidede analysen omfattet land med lignende velferdssystem: Belgia, Nederland, New Zealand og Østerrike. Studier fra land med velferdssystem som har likheter med den nordiske modellen ble presentert i tabell: Australia, Irland, Storbritannia og Tyskland. Vi søkte etter litteratur i EndNote-databasen til FHI sitt kart over koronaforskning den 30. november 2020, og etter grå litteratur i et utvalg websider fra Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige den 10. desember 2020. Vi fulgte PRISMA-reglene for inklusjon av studier. Grunnet heterogenitet i tidsperioder for datainnsamling, forskjellige justeringer for covariater og stor variasjon i innførte smitteverntiltak har vi vurdert at det ikke er fornuftig med meta-analyser. Resultatene er deskriptivt presentert og vi har brukt GRADE til å vurdere vår tillit til resultatene.

Resultater

Vi inkluderte 64 publikasjoner (fra 7675 identifiserte) i denne systematiske oversikten. For land med velferdssystem som i stor grad ligner på det norske inkluderte vi én studie fra Danmark (med data til september 2020) og ni studier fra Sverige (med data hovedsakelig til mai 2020) i tillegg til to studier fra Norge (data frem til november 2020).

Studiene fra de skandinaviske landene hadde utført analysene etter fødeland. I Norge var relativ risikoøkning (RRI) for covid-19 infeksjon høyest blant innbyggere som var født i Somalia (780 %), Pakistan (711 %), Irak (494 %), Afghanistan (427 %) og Tyrkia (395 %). I Danmark var RRI høyest for innbyggere født i Somalia (1191 %), Pakistan (899 %), Marokko (603 %), Libanon (404 %) og Tyrkia (306 %). I Sverige var RRI for COVID-19 høyest for innbyggere født i Tyrkia (298 %), Etiopia (293 %), Somalia (249 %), Chile (230 %) og Irak (217 %).

Yrkesgruppene med høyest andel covid-19 smittede var forskjellig i de ulike bølgene av pandemien. I den første bølgen i Norge var det helsearbeidere og sjåfører, i den andre bølgen var det ansatte i serveringsbransjen og blant ansatte i passasjertrafikk. Fra Danmark ble COVID-19 insidensen rapportert for yrke og opprinnelsesland kombinert. Yrkene med flest antall tilfeller per 100 000 var som følger: helse- og sosialarbeidere: 874 (for ikke-vestlig 1931, vestlige 1093 og for danske 7729), offentlig administrasjon, forsvar og politi: 468 (for ikke-vestlige 2115, vestlige 1043 og danske 395) og for transport: 436 (ikke-vestlige 1815, vestlige 405 og danske 238). For nesten alle yrkesgrupper i Danmark var det en høyere andel covid-19 smittede blant personer med ikke-vestlig fødeland enn med dansk og annet vestlig fødeland. Yrkesgruppen med høyest (absolutt) antall både ikke-vestlige ansatte og covid-19 smittede var helse- og sosialtjenesten. I tillegg hadde ikke-vestlige transportarbeidere syv ganger høyere infeksjonsrate sammenlignet med danske transportarbeidere, og var den yrkesgruppen som sto for den største relative forskjellen mellom gruppene.

I Norge og Danmark var andelen covid-19 relaterte sykehusinnleggelser høyere for personer med ikke-vestlig fødeland enn for personer med norsk- og dansk opprinnelse. I Norge var antall sykehusinnleggelser per 100 000 høyest for personer født i Pakistan (510) etterfulgt av Somalia (424) og Tyrkia (235) sammenlignet med personer født i Norge (27). I Danmark, der personer født i ikke-vestlige land utgjør 8,9 % av befolkningen, utgjorde disse gruppene 15,3 % av covid-19 relaterte innleggelser på sykehus. Det er 1,7 ganger flere innleggelser enn for personer født i Danmark. I Stockholm (det var ikke rapportert for Sverige) var risikoen for sykehusinnleggelse høyere for folk som ikke var i arbeid (Hazard Ratio (HR) 1,25 [95 % CI 1,12 til 1,38]), for folk som måtte være til stede på jobb minst 50 % av tiden (HR 1,24 [95 % CI 1,12 til 1,36]) og for ansatte i helsevesenet (HR 1,68 [95 % CI 1,47 til 1,92]) sammenlignet med folk som kunne jobbe hjemmefra (juserter for kjønn, alder, fødeland, bosted og utdanning).

Antall covid-19 relaterte dødsfall i Norge og Danmark var for lavt til å konkludere om variasjon etter fødeland, men det kan se ut som det i Norge var høyere risiko for død blant personer født i Afrika og Asia enn for norskfødte. I Sverige var risiko for covid-19 relatert død høyere blant folk født i lav- og middelsinntektsland sammenlignet med svenskfødte (HRmenn: 2.20 [95 % CI 1.81 til 2.69] and HRkvinner: 1.66 [95 % CI 1.32 til 2.09]). Lav sosioøkonomisk status målt ved utdannelse og inntekt predikerte en mulig økt risiko for covid-19 relatert død.

Diskusjon

De inkluderte epidemiologiske studiene var metodisk godt utført og basert på pålitelige datakilder. Studiene fra de ulike landene hadde forskjellige data-innsamlingsperioder, og det var stor forskjell på hvilke smitteverntiltak som ble gjennomført i de forskjellige landene og til hvilken tid. Dette betyr at resultatene ikke er direkte overførbare mellom landene.

Insidensen av covid-19 infeksjon var rapportert for hvert fødeland i de skandinaviske landene. men kun Sverige hadde studier som inkluderte opplysninger om ulike sosioøkonomiske grupper målt ved utdanning og inntekt.

En styrke ved systematiske oversikter generelt er den systematiske og transparente tilnærmingen til arbeidet. En iboende svakhet er derimot at de kan bli utdaterte så snart litteratursøket er utført, fordi nye studier kontinuerlig blir publisert. Det har blitt publisert tre nye studier fra Norge etter at vårt søk ble utført. De nye studiene rapporterer resultater som pekte i samme retning som resultatene i denne systematiske oversikten.

Problemstillingene i denne oversikten omhandler en pågående pandemi, og det er fremdeles behov for mer forskning av god kvalitet om mange aspekter ved denne pandemien. Særlig vil det være behov for kunnskap om tiltak som kan bidra til å redusere den høye insidensen av covid-19 smitte blant innvandrer- og mioritetsgrupper og grupper med lav sosioøkonomisk status.

Konklusjon

Alle de skandinaviske studiene finner en økt risiko for covid-19 smitte og sykehusinnleggelse i flere innvandre- og etniske minoritetsgrupper. Gruppene med høyest risiko var i stor grad de samme på tvers av landene. Disse gruppene hadde også høyere risiko for covid-19 relatert død i Sverige, tallmateriale fra Norge og Danmark var for lite til at det kunne konkluderes.

 

I Danmark var det for nesten alle yrkesgrupper en høyere andel av covid-19 smittede blant personer med ikke-vestlig fødeland enn for danske og personer med annen vestlig opprinnelse. Kun Sverige hadde studier som inkluderte opplysninger om ulike sosioøkonomiske grupper målt ved utdanning og inntekt. Resultater fra disse studiene viste økt risiko for covid-19 relatert sykehusinnleggelse og død i grupper med lav sosioøkonomisk status, mens insidensen av covid-19 smitte ikke hadde en tydelig sammenheng med utdanning og inntekt.