Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Hvordan forstå og håndtere barn som avviser en forelder»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Hvordan forstå og håndtere barn som avviser en forelder

Forskningskartlegging

Hvordan forstå og håndtere barn som avviser en forelder: En systematisk kartleggingsoversikt

Publisert

Samværsvegring betyr at et barn over tid uttrykker sterk motstand mot samvær med en (eller begge) foreldrene. Hensikten med dette prosjektet er å kartlegge og beskrive forskningen som fins om årsaker til samværsvegring, og kliniske verktøy og/eller tiltak for å identifisere, forebygge og håndtere samværsvegring.

Forside Hva kjennetegner gode foreldre.jpg

Samværsvegring betyr at et barn over tid uttrykker sterk motstand mot samvær med en (eller begge) foreldrene. Hensikten med dette prosjektet er å kartlegge og beskrive forskningen som fins om årsaker til samværsvegring, og kliniske verktøy og/eller tiltak for å identifisere, forebygge og håndtere samværsvegring.


Kan lastes ned som pdf. På norsk. Engelsk sammendrag.

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2021
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Ames HMR, Hestevik CH, Langoien LJ, Rosness TA.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8406-171-9

Hovedbudskap

Samlivsbrudd er en alvorlig hendelse i barns liv. I enkelte tilfeller skjer det at barn motsetter seg samvær med en av (eller begge) foreldrene i etterkant av foreldrenes samlivsbrudd. Samværsvegring betyr at et barn over tid uttrykker sterk motstand mot samvær med en (eller begge) foreldrene. Hensikten med dette prosjektet er å kartlegge og beskrive forskningen som fins om årsaker til samværsvegring, og kliniske verktøy og/eller tiltak for å identifisere, forebygge og håndtere samværsvegring.

For å identifisere relevante studier fra 2000 til 2020 utførte en bibliotekar søk i internasjonale litteratur-databaser, inkludert MEDLINE, EMBASE og PsycINFO. To medarbeidere vurderte uavhengig av hverandre studienes relevans i henhold til inklusjonskriteriene. 

Vi inkluderte én oversikt og 54 primærstudier. De fleste var fra USA (n=38), var tverrsnittstudier (n=23) og hadde som deltakere barn eller voksne som uttalte seg om når de var barn (n=45). De fleste studiene undersøkte foreldrefremmedgjøring (n=48). Studiene rapporterte at den underliggende motivasjonen bak foreldre-fremmedgjøring varierer og at strategiene som er brukt er mange og varierte. I studiene ble det hevdet mulige sammenhenger mellom samværsvegring eller foreldrefremmedgjøring og negative utfall.  Vi fant spesifikke verktøy for identifisering av: ulike årsaker til samværsvegring (n=1) eller eksponeringsgrad av foreldrefremmedgjøring (n=10), risikovurdering av foreldrefremmedgjøring (n=1), samt tiltak for å håndtere samværsvegring (n=2) og foreldrefremmedgjøring (n=3).  Denne kartleggingsoversikten fant at det er behov for mer empirisk forskning på samværsvegring utover det som fins av forskning om foreldrefremmedgjøring, studier fra andre land enn USA og studier med design som kan måle effekt av tiltak.

Sammendrag

Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt. Den inneholder en beskrivelse av empirisk forskning som møtte våre inklusjonskriterier. Studiene (artiklene) er presentert hver for seg. Vi vurderte ikke studienes metodiske kvalitet eller analyserte resultater på tvers av studiene. Denne oversikten gir et innblikk i og en beskrivelse av forskningsfeltet, og er ikke ment for å brukes til å støtte kunnskapsbaserte beslutninger. Det er viktig å påpeke at vi ikke tok i betraktning hvor forfattere står på foreldrefremmedgjøringsdebatt og i hvilken grad de ser på foreldrefremmedgjøring som en diagnose som skalbehandles eller en livshendelse som skal håndteres. Det er utenfor omfanget av denne rapporten å undersøke den teoretiske eller ideologiske debatten som foregår innen dette forskningsfeltet.

Innledning

Samlivsbrudd er en alvorlig hendelse i barns liv, og kan føre til store konsekvenser for både barn og foreldre. Barn kan oppleve sorg, sinne og kjenne på tristhet, skyldfølelse og usikkerhet som følge av bruddet. Samværsvegring betyr at et barn over ubestemt tid uttrykker sterk motstand mot samvær med en (eller begge) av sine foreldre. Det kan være flere grunner til at dette skjer, og det er stor variasjon i saker hvor barn ikke vil ha samvær eller avviser en forelder etter et samlivsbrudd. Samværsvegring påvirke barnets psykiske helse og i noen av studiene blir hevdet at det kan føre til tilstander som angst, depresjon, aggressiv oppførsel og forsinket utvikling. I de fleste tilfeller betraktes samvær med begge foreldre som det beste for barna, men hva som vurderes til å være det beste for det enkelte barn når det gjelder samvær med foreldre er komplisert.

Spisskompetansemiljøet for barn og unge innen familievern melder at terapeuter og meklere i familievernet har behov for mer kunnskap slik at de kan forstå og håndtere saker der barn ikke vil ha samvær med eller avviser en forelder etter et samlivsbrudd. Det er derfor behov for en kunnskapsoppsummering som kan gi et overblikk over den tilgjengelige forskningen på temaet. Hensikten med denne systematiske kartleggingsoversikten er å kartlegge og beskrive forskning som omhandler årsaker til samværsvegring og verktøy eller tiltak for å identifisere, forebygge eller håndtere samværsvegring. I vår kartlegging av forskningen vektla vi følgende spørsmål:

  1. Hva er ulike årsaker til samværsvegring og mulige sammenhenger med psykososiale utfordringer?
  2. Hvilke verktøy fins for å identifisere ulike årsaker til samværsvegring og alvorlighetsgrad av samværsvegring eller foreldrefremmedgjøring?
  3. Hvilke tiltak fins for å forebygge (forhindre) at samværsvegring oppstår?
  4. Hvilke tiltak fins for å håndtere samværsvegring?

 

Metode

Denne kartleggingsoversikten ble utført i henhold til Arksey og O’Malley sine anbefalinger, videreutviklet av Peters og kolleger. I november 2020 utførte vi et systematisk søk etter studier i en rekke elektroniske baser. Vi søkte etter studier fra 2000-2020. To forskere gikk uavhengig av hverandre gjennom tittel/abstrakter, og deretter aktuelle studier i fulltekst. Studier ble valgt ut i henhold til følgende inklusjonskriterier:   

 

Inklusjonskriterier

Populasjon:  

(I prioritert rekkefølge med hensyn til søkemengde)  

1.       Barn ≤16 år som over tid uttrykker betydelig motstand mot kontakt og samvær med en av sine foreldre etter samlivsbrudd (uavhengig av samværsløsning).  

2.       Voksne som uttaler seg om sine erfaringer fra de var under 16 år og som over tid uttrykte betydelig motstand mot kontakt og samvær med en av sine foreldre etter samlivsbrudd (uavhengig av samværsløsning).    

3.       Foreldre og nære familiemedlemmer av barnet som avviser en forelder   

4.       Støttearbeidere (meklere, ansatte i barnevernet, sakkyndige, familieterapeuter) som bistår i håndtering av samværvegringsaker  

Konsept  

Samværsvegring.Dvs. at et barn over tiduttrykkerbetydeligmotstand mot samvær med en av sine foreldre etter samlivsbrudd. 

Interesse 

områder:  

Alle årsaker som kan forklare barns samværsvegring; alle verktøy, kartlegginger og metoder som kan identifisere eller skille mellom årsaker til samværsvegring, og som kan forebygge (forhindre) at samværsvegring oppstår; Alle tiltak, strategier, metoder, samarbeidsprosedyrer, prosesser, verktøy for å håndtere barns samværsvegring, dvs. måter å begrense, redusere eller behandle samværsvegring; Opplevelse av de forskjellige verktøy/tiltak fra de overnevnte populasjoner  

Studie 

design:  

Empiriske kvantitative og kvalitative primærstudier og systematiske oversikter av empiriske primærstudier uavhengig av studiedesign.   

Språk: 

Engelsk  

Land:  

Australia, Belgia,  Canada, Danmark, Finland, Frankrike, Island, Italia, Irland, Nederland, New Zealand, Norge, Portugal, Spania, Storbritannia, Sverige, Tyskland, USA  

 

Fra de inkluderte studiene hentet vi ut publikasjonsdata, studiedesign, landet studien var utført i, kjennetegn ved populasjonene, beskrivelse av utfall og eventuell sammenligning, samt resultater og forfatternes konklusjoner. Vi gjorde ingen systematisk syntese av individuelle studieresultater eller vurdering av studienes metodiske kvalitet. 

Resultat

Vi vurderte titler og sammendrag på 13 869 referanser. Av disse ble 189 referanser vurdert som relevante iht. inklusjonskriteriene, og gjennomgått i fulltekst. 94 publikasjoner møtte inklusjonskriteriene. Iht. prosjektplanen bestemte vi i dialog med oppdragsgiver å innsnevre inklusjonskriteriene: vi ekskluderte publikasjoner av foreldres eller støttearbeideres erfaring eller perspektiver. Etter en gjennomgang basert på de reviderte kriteriene inkluderte vi 55 publikasjoner (her omtalt som studier).

De fleste av studiene var fra USA (n=38), var tverrsnittstudier (n=23) og undersøkte barns perspektiver (n=22) eller voksne som uttalte seg om erfaringer fra egen barndom (n=23). Formen for samværsvegring som var mest undersøkt var foreldrefremmedgjøring (alienation) (n=48). Studiene omhandlet videre: ulike årsaker tilog/eller mulige sammenhenger mellom samværsvegring (n= 1)/foreldrefremmedgjøring (n= 28) og psykososiale utfordringer; spesifikke verktøy for identifisering av: ulike årsaker til samværsvegring (n=1) eller eksponeringsgrad av foreldrefremmedgjøring (n=10), risikovurdering av foreldrefremmedgjøring (n=1), samt tiltak for å håndtere samværsvegring (n=2) og foreldrefremmedgjøring (n=3).

Diskusjon

Det er sannsynlig at demografiske og sosiale ulikheter mellom Norge og landene studiene er utført i (for det meste USA) påvirker overførbarheten av resultatene. Vi inkluderte imidlertid kun studier fra land som regnes som tilsvarende Norge i sosialkulturell forstand. Selv om vi ikke identifiserte studier fra skandinaviske land så er det sannsynlig at resultatene kan ha relevans for en norsk/nordisk kontekst. Vi fant ti studier om tiltak for å håndtere samværsvegring, men ingen studier som undersøkte effekt av tiltak med bruk av et randomisert kontrollert studiedesign. Vi fant ingen studier om forebyggende tiltak, men to studier som undersøkte risikovurdering av foreldrene for foreldrefremmedgjøring. De fleste studiene forsket på foreldrefremmedgjøring. Det er behov for mer forskning på også andre former for samværsvegring.

Styrkene ved denne systematiske kartleggingsoversikten er at vi samarbeidet tett med oppdragsgiver om prosjektplanen, utførte et systematiske litteratursøk, og hadde en kvalitetssikret utvelgelse av publikasjoner og uttrekk av data. Vi sammenstilte imidlertid ikke resultater fra de inkluderte studiene og oversikten kan derfor ikke betraktes som en syntese av forskningsresultater slik man finner i systematiske oversikter. Vi utførte ikke en kvalitetsvurdering av de inkluderte studiene eller vurderte tilliten til den samlede dokumentasjonen. Det vil si at studiene vi inkluderte kan variere i metodisk kvalitet, hvilket kan påvirke hvorvidt vi kan stole på resultatene. Vi søkte ikke etter grå litteratur eller etter studier utover i de nevnte databasene. Vi hadde flere forskningsspørsmål og brede inklusjonskriterier. Dette medførte utfordringer med hensyn til mengde data vi hadde kapasitet til å trekke ut og kategorisere innenfor de tilgjengelige tids- og ressursrammene. Vi valgte i samråd med oppdragsgiver å utføre en noe forenklet kartlegging i form av kategorisering og tabeller med litt presentasjon av funn på tvers av studiene. 

Konklusjon

Denne kartleggingsoversikten fant at det er behov for mer empirisk forskning på samværsvegring utover det som fins av forskning om foreldrefremmedgjøring, studier fra andre land enn USA og studier med design som kan måle effekt av tiltak.