Hva kjennetegner gode (adoptiv)foreldre? En litteraturgjennomgang
Rapport
|Publisert
Vi gjennomførte en litteraturgjennomgang med et systematisk litteratursøk basert på en rekke inklusjons- og eksklusjonskriterier beskrevet nærmere i rapporten.
Sammendrag
Bakgrunn og problemstilling
Gruppen barn som frigis for adopsjon er i det vesentlige vårt lands eller andre lands barnevernsbarn. Mange har vært utsatt for omsorgssvikt og mange har store helseutfordringer. Dette stiller store krav til kapasiteten og omsorgsevnen til adoptivforeldre, ikke bare mens barna er mindreårige, men også i et livsløpsperspektiv. For å kunne gjøre en god og forsvarlig vurdering av adopsjonssøkere er det nødvendig med oppdatert kunnskap om hvilke faktorer som har betydning for søkernes evne til å ivareta et adoptivbarns omsorgsbehov og hvordan de ulike faktorene vil kunne påvirke omsorgsevnen over tid. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har derfor bedt Folkehelseinstituttet om å gjøre en vurdering av kriteriene som i dag anvendes ved vurdering av søkere til adopsjon. Vurderingen av kriteriene skal gjøres i lys av en litteraturgjennomgang med et systematisk søk om hvilke egenskaper ved adoptivforeldre som har betydning for adoptivbarnas helse og utvikling. Rapporten er en presentasjon av resultatene av denne litteraturgjennomgangen.
Metode
Vi gjennomførte en litteraturgjennomgang med et systematisk litteratursøk basert på en rekke inklusjons- og eksklusjonskriterier beskrevet nærmere i rapporten. Rapporten presenterer og diskuterer resultatene fra 146 identifiserte studier som inkluderte studievariabler om både adoptivforeldre/adoptivfamilien og adoptivbarn der (1) variablene om adoptivbarna var utfallsvariabler, (2) der foreldrestress var utfallsvariabel, og (3) der studiene holdt tilstrekkelig vitenskapelig kvalitet.
Sortering av studiene og oppbygging av rapporten
Vi har sortert og presentert studiene etter temaer som på best mulig måte samsvarer med vurderingskriteriene som i dag anvendes på søkere til adopsjon, både nasjonalt og internasjonalt. Hvert tema danner utgangspunkt for ett delkapittel sortert under fire hovedtemaer. I den første delen, adoptivforeldres ressurser og egenskaper, inngår studier som beskriver demografiske faktorer og egenskaper hos adoptivforeldre og deres familier. I den andre hoveddelen, familiedynamikk, inngår studier som omhandler relasjoner mellom foreldre og barn som er kjennetegnet ved gjensidig påvirkning. I den tredje delen, adopsjonsrelaterte temaer, inngår studier som sier i hvilken grad det er støtte for at forventninger foreldrene har til adopsjonen eller hvordan de snakker med barna om at de er adoptert, har opplevd rasisme, eller mer generelt om deres kulturelle bakgrunn, har betydning for barnas helse og utvikling. I den fjerde og siste hoveddelen inngår studier som fokuserer på søskenadopsjon og adopsjon av eldre barn, dvs adopsjoner som antas å være mer utfordrende og dermed fordre ytterligere egenskaper og ressurser hos adoptivforeldre. Hvert delkapittel inneholder en detaljert presentasjon av de relevante studiene samt en oppsummering og vurdering av i hvilken grad de identifiserte studiene gir grunnlag for å si noe om sammenhengen mellom egenskapen ved foreldrene og barnas utvikling.
Resultater
Som en oversikt over hva som var konklusjonen i gjennomgangen i de ulike delkapitlene har vi laget en tabell som svarer på spørsmålet vi stilte innledningsvis: Er det forskningsmessig belegg for å si at den gitte egenskapen ved adoptivforeldrene eller adoptivfamilien påvirker barnas helse og utvikling?
|
Er det forskningsmessig belegg for å si at følgende egenskaper ved adoptivforeldrene påvirker barnas helse og utvikling? |
|||
|
|
Ja |
Nei |
For få studier |
|
Foreldres ressurser og egenskaper |
|||
|
Alder |
|
X |
|
|
Sosioøkonomisk status |
|
X |
|
|
Enslig forsørger |
|
X |
|
|
Likekjønnede adoptivforeldre |
|
|
X |
|
Vandel, rusmisbruk, og kriminalitet |
|
|
X |
|
Psykiske helse |
X |
|
|
|
Tilknytningsevne |
X |
|
|
|
Parforhold |
X |
|
|
|
Sosiale nettverk og sosial støtte |
|
X |
|
|
Familiedynamikk |
|||
|
Skolestøttende atferd |
|
X |
|
|
Familiemiljø |
|
X |
|
|
Oppdragelsesstil |
X |
|
|
|
Foreldrestress |
|
X |
|
|
Adopsjonsrelaterte temaer |
|||
|
Kulturformidling |
|
|
X |
|
Åpenhet og kommunikasjon rundt adopsjon |
|
X |
|
|
Foreldres (realistiske) forventninger til barnets utvikling og ferdigheter |
|
|
X |
|
Adoptivbarnas alder ved adopsjon |
|
X |
|
|
Adopterte søsken |
|
X |
|
Resultatene av litteraturgjennomgangen viser at man mangler relevante studier på flere områder. Dette gjelder spesielt betydningen for barna av hvordan foreldre velger å forholde seg til adoptivbarnas etniske og kulturelle bakgrunn, og i hvilken grad de har realistiske forventninger til barna. Litteraturgjennomgangen viser videre at det er høyst uklart i hvilken grad adoptivforeldrenes alder, utdannelse, økonomi, og sivilstatus har betydning for barnas helse og utvikling. Litteraturgjennomgangen tyder videre på at barn som blir adoptert i eldre alder (vanligvis eldre enn fem år) oftere har alvorligere vansker idet de blir adoptert, men at alderen ikke i seg selv trenger å være en risikofaktor for barnets kognitive, psykologiske og relasjonelle utvikling.
Videre fant vi at barna ser ut til å fungere bedre psykologisk og kognitivt i familier der foreldrene opplever stor grad av sosial og institusjonell støtte, der familiemiljøet er positivt, og der foreldrene støtter godt oppunder barnas lesning og skolearbeid. Litteraturgjennomgangen tyder imidlertid på at man ikke kan utelukke at det er andre kjennetegn ved barna og foreldrene som samvarierer med forholdene nevnt over, som bedre bidrar til å forklare denne sammenhengen.
Resultatene fra litteraturgjennomgangen viser at det er størst sikkerhet knyttet til konsekvensene for barna av foreldrenes egen tilknytningsevne, psykiske helse, kvaliteten på parforholdet, og deres oppdragelsesstil. Gjennomgangen tyder på at det er enkelte sider ved forelderens personlighet som både direkte og indirekte påvirker barna negativt. Foreldre med generelt svake evner til å inngå stabile, nære og tillitsfulle relasjoner til andre mennesker, med en generell tilbøyelighet til å reagere med fiendtlighet og aggresjon overfor sine omgivelser, samt med utpregede depressive tanker og negative emosjoner, i større grad vil bidra til at barnet deres utvikler seg i negativ retning. Foreldre med disse egenskapene er også mer tilbøyelige til å utvise dysfunksjonelle oppdragelsesstrategier som en respons på at barna utvikler vansker. Studiene bidrar ikke til å klart identifisere i hvilken grad en negativ utvikling starter med at barna påvirker sine foreldre, eller motsatt. Studiene viser imidlertid at egenskapene nevnt over øker sannsynligheten for en gjensidig negativ forsterkning av hverandre som leder til en økning av barnas vansker. Effekten på barna blir ytterligere forsterket hos de barna som bærer med seg en genetisk sårbarhet for å utvikle vansker, dvs. der de biologiske foreldrene har psykiske vansker/lidelser og/eller viser utagerende og aggressiv atferd.
Begrensninger ved litteraturgjennomgangen
De fleste studiene er basert på familier med yngre barn. Det kan hende det er andre forhold som er viktige når barna kommer i puberteten og i ungdomsalderen. Utenlandsadopterte barn kommer fra mange land som i ulik grad har klart å ivareta barnas basale behov før adopsjon. Systematiske forskjeller mellom barn fra ulike adoptivland kan være med på å forklare variasjonene i resultatene mellom studiene. De siste årene er det også en økende tendens til at adoptivbarna har til dels store vansker, spesielt ved utenlandsadopsjon. Denne tendensen gjør at mange av studiene kanskje ikke favner godt nok utfordringene til fremtidige adoptivfamilier med til dels store omsorgsoppgaver knyttet til barna, og som kommer fra andre land enn tidligere adopsjoner.
Veien videre
Adopsjonsprosjektet har flere deler hvor denne litteraturgjennomgangen er første leveranse. Neste rapport vil presentere resultatene fra en spørreundersøkelse om adoptivforeldrenes erfaringer fra adopsjonsprosessen, ønske om oppfølging, samt i hvilken grad de føler de har fått den hjelpen de har trengt til seg selv og sitt/sine adoptivbarn. Vi vil også komme med anbefalinger om kriterier som bør inngå i fremtidige vurderinger av adoptivsøkere, hvordan disse skal kunne måles, samt forslag til hvordan man kan organisere fremtidige oppfølginger av adoptivfamiliene.
Hvem er rapporten nyttig for?
Resultatene av litteraturgjennomgangen vil også kunne bidra til en bedre forståelse av hvilke egenskaper ved foreldrene som er av betydning for ivaretagelsen av barn og unge, også utenom adoptivfamilier. Adoptivfamilien er i hovedsak lik alle andre familier selv om omstendighetene rundt «unnfangelsen» er forskjellig. Kunnskapen som er kommet frem i rapporten vil derfor være relevant for alle instanser som skal vurdere omsorgsevnen til familier; som for eksempel i barnevernet og ved godkjenning av fosterforeldre.
Rapporten vil også være relevant for alle som er interessert i hvordan foreldre og barn generelt påvirker hverandre. En utfordring innen forskning på hvordan foreldre påvirker sine barn er at man ikke kan skille likheter mellom foreldre og barn som skyldes foreldrenes påvirkning fra likheter som skyldes felles genetikk. Man klarer heller ikke fastslå om likheten mellom foreldre og barn skyldes at foreldre påvirker sine barn, eller om barna påvirker sine foreldre. Adoptivfamilier skiller seg fra andre familier ved at barna ikke deler de samme genene som sine adoptivforeldre. Dette gjør at studier av adoptivfamilier i økende grad blir brukt som et forskningsdesign for å undersøke hvordan foreldre og barn påvirker hverandre fordi man da har fjernet effekten av felles genetikk. I studier hvor man inkluderer informasjon om barnas biologiske foreldre kan man også identifisere retningen på påvirkningen mellom foreldre og barn. Det er derfor vårt ønske at denne rapporten også skal bli lest av forskere, praktikere og andre som ønsker å forstå mer om hvordan foreldre og barn påvirker hverandre.
