Forskning om tiltak for å redusere langvarige og hyppige sykefravær i arbeidslivet: Et forskningskart
Forskningskartlegging
|Publisert
Arbeids- og velfredsdirektoratet ga Folkehelseinstituttet i oppdrag å kartlegge forskning om tiltak for å hindre langvarige og/eller hyppige sykefravær i arbeidslivet (her forstått som minst 8 uker), og dermed risiko for sykefraværsrelatert frafall fra arbeidslivet.
Hovedbudskap
Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) legger til grunn at langtidssykmelding er en viktig årsak til frafall fra arbeidslivet og mer varige helserelaterte trygdeytelser.
Arbeids- og velfredsdirektoratet ga Folkehelseinstituttet i oppdrag å kartlegge forskning om tiltak for å hindre langvarige og/eller hyppige sykefravær i arbeidslivet (her forstått som minst 8 uker), og dermed risiko for sykefraværsrelatert frafall fra arbeidslivet. Hensikten var å få oversikt over kunnskapsgrunnlaget, samt å avdekke eventuelle kunnskapshull.
Vi identifiserte totalt 10 638 referanser, hvorav 109 publikasjoner møtte inklusjonskriteriene og ble inkludert i kartleggingen (11 publikasjoner fra Tyskland plasserte vi i egen liste). Våre hovedfunn:
- Problemstillingene var: effekt av tiltak (n=78), kostnadseffekt (n=5), erfaringer (n=3), implementering (n=5), prediktorer for retur til arbeid (n=7)
- Studiene hadde ulike studiedesign, men det var bl.a. 47 randomiserte kontrollerte studier og fem systematiske oversikter
- Det var flest publikasjoner fra Sverige (34 %), Norge (23 %) og Nederland (19 %)
- Nesten alle studiene tok for seg tiltak for både menn og kvinner med langvarig sykmelding
- Det hyppigste virkemidlet/tiltaket var arbeidsrettet rehabilitering (46 studier)
- Den metodisk kvalitet på studiene varierte fra høy (33 %), middels (45 %) til lav (22 %).
Det finnes et betydelig antall studier om tiltak for å hindre langtidssykmelding, men også flere forskningshull som viser behovet for videre forskning.
Sammendrag
Innledning
Sykefraværet blant norske arbeidstakere ligger høyt, sammenlignet med andre land. Den nåværende IA-avtalen (Intensjonsavtale for et mer inkluderende arbeidsliv) har som mål å redusere frafall fra arbeidslivet og redusere sykefraværet i Norge. IA-avtalen er tydelig på at langtidssykmelding er en viktig årsak til frafall fra arbeidslivet og mer varige helserelaterte trygdeytelser. Arbeids- og velferdsdirektoratets forsknings- og utviklingsprogram under IA-avtalen definerer langvarig og/eller hyppig gjentakende sykefravær som lengre enn åtte uker. I Norge fins det en rekke innsatser for å redusere risikoen for langvarige og/eller hyppige gjentakende sykefravær, og dermed risiko for frafall fra arbeidslivet, slik som dialogmøter, tjenestesamhandling mellom helsetjenesten og NAV (Helse|Arbeid), arbeidsrettede rehabiliteringstiltak og delvis/gradert sykmelding.
Hensikten med denne kartleggingen, som presenteres i et forskningskart, er å få en oversikt over forskningen om tiltak mot langvarige og/eller hyppige gjentakende syke-fravær, danne et bilde av risiko for skjevheter i forskningen, samt å avdekke på hvilke områder forskningen er mangelfull.
Metode
Vi utarbeidet et forskningskart (engelsk: ‘evidence and gap map’). Forskergruppen og oppdragsgiver (NAV) avklarte forskningsspørsmålet, samt søk og avgrensinger mht. inklusjonskriterier før arbeidet med oppsummeringen startet opp.
Vi gjennomførte systematiske litteratursøk etter empiriske studier (alle studiedesign)
som har som uttrykt mål å beskrive virkningen av virkemidler for å redusere langvarig (≥8 uker i strekk) og/eller hyppig gjentagende (≥8 uker sammenlagt) sykefravær. Studiene skulle være publisert i 2001 eller senere, være fra Norge, Danmark, Sverige, Island, Finland, Nederland, Storbritannia, Tyskland eller Australia. Studier fra Tyskland og Australia skulle legges i en egen liste uten datauttrekk. Studiene skulle ha utfall knyttet til retur til arbeid eller overgang til trygdeytelse/-bruk og gradert sykemelding.
Titler og sammendrag ble vurdert mot inklusjons- og eksklusjonskriteriene av to forskere parvis og uavhengig av hverandre. Vi gjennomgikk fulltekstene til de inkluderte publikasjonene og kodet dem i datauttrekksverktøyet EPPI Reviewer innenfor et forhåndsbestemt rammeverk. Kodingen av studiene ble utført av én forsker og kontrollert av en annen forsker. To forskere utførte uavhengige vurderinger av studienes metodiske kvalitet. Vi presenterer forskningen i denne rapporten også som et interaktivt nettbasert forskningskart.
Resultat
Det systematiske litteratursøket resulterte i 10 638 unike treff. Av disse identifiserte vi 98 relevante publikasjoner (pluss 11 fra Tyskland som vi iht. prosjektplanen plasserte i egen liste). Problemstillingene var: 78 publikasjoner om effekt av tiltak for å redusere langvarig og/eller hyppig gjentagende sykefravær i arbeidslivet (noen omtalte også kostnadseffekt), fem om kostnadseffekt, tre om erfaringer med et tiltak, fem om implementering og syv publikasjoner om prediktorer for retur til arbeid etter et tiltak. Omtrent halvparten av publikasjonene beskrev resultatene av en randomisert kontrollert studie (RCT) (48 %), men det var også mange andre studiedesign representert, inkludert ti registerbaserte studier, fem systematiske oversikter og tre kvalitative studier.
Det var gjennomgående nokså god metodisk kvalitet på de inkluderte studiene, med kun 22 % av studiene vurderte til å ha lav metodisk kvalitet. Av RCTene hadde 22 % høy metodisk kvalitet og 48 % hadde middels, mens av de kontrollerte før-etter studiene hadde 11 % høy metodisk kvalitet og de resterende åtte (89 %) lav metodisk kvalitet. Alle registerbaserte studiene hadde middels metodisk kvalitet og alle kohortstudiene hadde høy metodisk kvalitet. De tre kvalitative studienes metodiske kvalitet var høy, usikker og lav.
Det var flest publikasjoner fra Sverige (34 %), Norge (23 %) og Nederland (19 %). Det var ingen studier fra Island, kun én fra Storbritannia og to studier fra Finland. Nesten alle studiene tok for seg tiltak for både menn og kvinner med langvarig sykmelding (dvs. det var få eller ingen studier med kun menn eller kun kvinner eller hyppige sykmeldinger). Det var flest studier med studiedeltakere som hadde flere diagnoser (41 %) eller muskel- og skjelettlidelser (34 %).
Når det gjelder tiltakene var det hyppigste virkemidlet arbeidsrettet rehabilitering (46 studier) etterfulgt av tiltak i regi av NAV/arbeidsmarkedsetat (8 studier). Seks studier omhandlet gradert sykmelding. Oppfølgingen var oftest gjort av flere aktører eller en annen aktør enn NAV, sykmelderen eller arbeidsgiveren (78 %).
Det interaktive nettbaserte forskningskartet er tilgjengelig her: https://www.nornesk.no/forskningskart-sykefravaer/tiltak-redusere-sykefravaer.html
Diskusjon
Det var noe økende antall publikasjoner siden 2001, med hele én tredjedel av de 109 inkluderte publikasjonene publisert i årene 2017-2021. Gitt den brede problemstillingen favnet problemstillingene tilsvarende bredt med fokus på effekt, kostnadseffekt, erfaringer, implementering og prediktorer for retur til arbeid etter et tiltak. De fleste publikasjonene tok imidlertid for seg effekt av tiltak (80 %).
På tvers av studiedesign var det relativt god metodisk kvalitet på studiene, med kun 22 % vurdert til å ha lav metodisk kvalitet. Det var en overvekt av studier fra Sverige, Norge og Nederland og nesten alle studiene hadde både mannlige og kvinnelige studiedeltakere med langvarig sykmelding.
Det kan være behov for ytterligere forskning på erfaringer med og implementering av innsatser; gradert sykmelding og endring i regelverk; tiltak for spesifikke aldersgrupper, spesifikke bransjer, personer med hyppige sykmeldinger og kvinner med svangerskapsrelaterte sykdommer.
Konklusjon
I løpet av de siste tjue årene er det utført mange metodisk godt utførte studier om ulike problemstillinger vedrørende tiltak for å redusere langvarige og hyppige sykefravær i arbeidslivet. Gitt at dette er er et forskningskart har vi ikke sammenfattet resultatene fra studiene, men vi har likevel kunnet identifisere noen mulige behov for ytterligere forskning, slik som forskning om gradert sykmelding og for personer med hyppige sykmeldinger.
